- Noen advokater er helt bevisstløse på dette feltet

Stein Møllerhaug driver firmaet Digital Bevisanalyse i Oslo, og har i en årrekke blitt brukt som sakkyndig i retten og som såkalt advokathjelper.

– Noen advokater er vanvittig flinke, og vet hva de skal kartlegge, og når de skal bruke datateknisk ekspertise. Samtidig er det andre som er fullstendig bevisstløse på dette feltet, sier Møllerhaug, som er en av landets få eksperter som jobber med elektroniske bevis på fulltid.

Politiet og forsvarsadvokater har gjerne helt forskjellig oppfatning av hva bevisene egentlig viser, forteller han.

– Hvis saken for eksempel omhandler en sprengning, kan man ut fra elektroniske bevis danne seg en formening om dette var en impulshandling, eller en handling som var planlagt. Politiet vil se dette i sammenheng med søk på siktedes datamaskin. I slike saker er det første jeg gjør å bygge opp en tidslinje for å se når søkene skjedde. Om de skjedde samme dag som sprengningen, eller fire år tilbake i tid, vil kunne ha veldig mye å si, påpeker Møllerhaug.

Hvorfor en person søkte på ordet «sprengstoff» for fire år siden kan ha vært en helt annen enn at vedkommende skulle begå en kriminell handling.

– Advokater bør derfor spørre seg om politiet har tolket bevisene som foreligger korrekt. Mitt inntrykk er at her har mange advokater et stort forbedringspotensial. Når det foreligger e-poster og bankutskrifter, har advokaten en tendens til å akseptere disse. Men det er det ikke alltid de skal, advarer Møllerhaug.

Han mener politiet kan ha en tendens til å overtolke bevis.

– I en sak jeg jobbet med, mente politiet å kunne bevise at vår klient hadde lastet ned ulovlig materiale på sin PC. Men vi kunne, via klientens bombrikke, bevise at han hadde vært i Bergen på det aktuelle tidspunktet da nedlastningen skjedde, og aldri kunne ha brukt maskinen, som stod et annet sted i landet. Det er ikke alltid like enkelt å huske hvor man var på et eksakt tidspunkt for flere år siden, sier Møllerhaug.

Thorbjørn Ellefsen er sikkerhetsarkitekt i det internasjonale IT-konsulentselskapet Capgemini, og har femten års erfaring fra politiet og som datakrimetterforsker. Han har også vært sakkyndig i retten. Ellefsen mener politiet generelt blir for lite utfordret på databevis.

– Dette har vært et domene som politiet - i tillegg til noen få kommersielle selskaper og noen gode advokater - har eid i lang tid. I mange tilfeller konkluderer man for enkelt med at politiets analyser stemmer.  Dette er et rettssikkerhetsproblem. Jeg er bekymret for at denne problemstillingen ikke står høyere på agendaen, sier Ellefsen.

– Det er et alvorlig problem at det i en rettslig sammenheng er vanskelig å knytte elektroniske bevis til en person med hundre prosent sikkerhet, slik retten normalt stiller krav til, fastslår Ellefsen, og fremhever også en annen utfordring:

Hvem som helst kan påta seg rollen som ekspert og dermed sakkyndig i retten, uten at det stilles formelle krav til kompetanse.

– I for eksempel England er det helt andre krav til kompetanse for de sakkyndige, påpeker Ellefsen.

– Da jeg var sakkyndig i en sak for noen år siden, presenterte politiets ekspert en tolkning som fort kunne ført til at retten kom frem til feil konklusjon. Politieksperten konkluderte med at funn av tekst kombinert med et høyt antall slettede bilder, måtte ha en sammenheng. Bildenes innhold var ikke mulig å rekonstruere. Konklusjonen kunne ikke styrkes med håndfaste bevis, men var politiekspertenes subjektive konklusjon, som retten var i ferd med å tolke som riktig. Hadde ikke motparten hatt en sakkyndig som kunne stille spørsmål ved troverdigheten, ville vedkommende blitt dømt på feil tolkning av databevis, påpeker Ellefsen.