Den farlige vei ….

I Advokatbladet nr. 11. 2104 under «Folk i farta» har Mette Yvonne Larsen og Berit Reiss- Andersen kommentert årstalen til Advokatforeningen.

Larsen uttaler følgende; «Jeg frykter en trepartsprosess nå, vi er på vei mot den veien vi ikke skulle gå på». Det er med undring jeg leser dette, og jeg lurer på om det er en gjengs oppfatning hos advokater at dette er feil vei?

Gjennom mitt arbeid i Fornærmedeutvalget, som resulterte i styrkede rettigheter for fornærmede og etterlatte, var jeg på utvalgstur til både Sverige og Finland. Dette er to land som har fulgt den farlige vei i alle år ved å ha et trepartssystem. Det jeg fikk bekreftet var at verken forsvarer, dommer, bistandsadvokat eller andre aktører mente dette var en farlig vei, heller tvert imot. De syntes alle det var en farlig vei ikke å ha et trepartssystem hvor også fornærmede og etterlatte sin side ble grundig belyst.

En av dommerne vi møtte i Helsinki Lagrett var bekymret for fornærmede og etterlattes rettsikkerhet i Norge ved at de ikke hadde flere rettigheter i straffeprosessen. Fornærmedeutvalgets arbeid resulterte i flere rettigheter, men dessverre ikke i et fullverdig trepartssystem. Det er forhåpentligvis kun et tidsspørsmål før fornærmede og etterlatte også gis adgang til å påklage domsavgjørelser. Jeg er trygg på at dette er den riktige veien å gå.

Berit Reiss-Andersen følger opp Larsens redsel for rettighetene til fornærmede med følgende uttalelse: «Den oppmerksomheten som er gitt til ofrene, har bidratt til å svekke rettssikkerheten for siktede». Jeg vil våge å påstå at de manglende rettigheter fornærmede og etterlatte hadde frem til 2008, bidro til en svært svekket rettsikkerhet for denne gruppen. Heldigvis ser vi at vi har beveget oss ut på «den farlige vei» og befinner oss nå i riktig retning.

De nevnte advokater er henholdsvis leder av menneskerettighetsutvalget og medlem av rettssikkerhetsutvalget. Det er tydelig at fornærmede og etterlatte ikke er verdige menneskerettigheter eller rettssikkerhet. Jeg skulle ønske at slike fremtredende advokater ville arbeide like hardt for de som uskyldig har blitt til «ofre», som de gjør for den tiltalte som påførte dem denne tittelen. Det er en svekkelse av rettsikkerheten til fornærmede og etterlatte at forsvarerne er de som roper høyest.

Les også: Årstalen fikk ros, avlytting sjokkerte