– Regjeringsadvokaten tyr til prokuratorknep!

Advokat Nicolay Skarning i Kvale mener regjeringsadvokaten tyr til prokuratorknep i en avvisningsbegjæring til Europarådets sosialrettskomite.

Mens saker om menneskerettighetsbrudd mot statene kun kan tas til Den europeiske menneskerettsdomstol etter at saken endelig er avgjort i alle rettsinstanser i landet det gjelder, kan organisasjoner klage saker om brudd på menneskerettighetene i den Europeiske sosialpakt direkte til Europarådets sosialrettskomité, som består av 15 uavhengige jussprofessorer.  Dette ble gjort i 2011, der Fellesforbundet for sjøfolk protesterte mot en tvungen pensjonsalder på 62 år til sjøs. De mente det stred mot Sosialpaktens aldersdiskrimineringsregler. Fellesforbundet for sjøfolk fikk nylig gjennomslag for sitt syn i Europarådet, og regjeringen har allerede endret regelverket på dette punktet. Nå går Bedriftsforbundet til Europarådets sosialkomité fordi de mener Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) bryter prinsippet om organisasjonsfrihet i menneskerettighetene og at norske myndigheter har sett gjennom fingrene med dette gjennom alle år. I Norges rapport til ILO fra 1976, skrevet av Arbeidsdepartementet, fremgår det at alle havnearbeidere skal være medlem i Norsk Transportarbeiderforbund.

Det er FN-organet International Labour Organization (ILO) og deres konvensjon 137 som slår fast at havnearbeidere har fortrinnsrett på havnearbeid. Det er opp til hver enkelt stat hvordan de praktisk vil løse dette, og i Norge skjer dette gjennom tariffavtalen. Det danske firmaet Holship ville ikke skrive under en tariffavtale, og mente de kunne bruke egne arbeidere som var organisert med tariffavtale i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF/LO) eller ikke var fagorganisert. Dermed startet en lang kamp med bl.a. boikott og blokade av firmaet i Drammens havn fra NTFs medlemmer. Det pågår på denne bakgrunn en rettsprosess i Drammen tingrett. Advokat Nicolay Skarning tror imidlertid det er best sjanse for å få gjennomslag i Europarådet.

– Rettspraksis viser at norske domstoler normalt gir arbeidstakerne rett i å boikotte i liknende situasjoner på havnene, og jeg tror det kan ta noe tid før rettspraksis fullt ut tar inn over seg utviklingen i organisasjonsfriheten, konkurranseretten og EØS-avtalen på dette området. For Holship vil en blokade kunne føre til konkurs og tap av arbeidsplasser, og endog gå ut over andre LO-medlemmer sier Skarning. Saken er derfor veldig alvorlig.Slik er det bare

I Transportarbeidernes eget blad ble leder av Norsk Havnearbeiderforening Terje R. Samuelsen intervjuet i forbindelse med sin egen 50-årsdag i 2008. Samuelsen ble bryggesjauer etter en trafikkulykke, og han sier til bladet at han «trivdes godt som losse- og lastearbeider, og ville ikke tilbake til kontoret. Sjauermiljøet kjente han allerede. Samtidig skiftet han organisasjon og ble medlem av Transportarbeiderforbundet. Ikke det at han hadde noe valg. I havnene må du være medlem i Transportarbeiderforbundet for å få fast jobb som losse- og lastearbeider. Slik er det bare.» Til E24 svarer nestleder av Norsk Transportarbeiderforbund i august 2013 slik på et direkte spørsmål om det kunne vært akseptert en annen måte å bli havnearbeider på, utenom å være medlem av dere: «Nei. Det er så få havnearbeidere igjen, og det ville bare gå ut over arbeiderne».

– Norsk Transportarbeiderforbund har skaffet seg nesten 100 % fagorganisering på havnene. Dette gir dem en sterk stilling, slik at de kan diktere vilkårene.  Jeg mener at de har skaffet seg den sterke stillingen gjennom organisasjonsplikt, og det er å gå litt for langt sier Skarning.

Holship er organisert i Bedriftsforbundet, og Bedriftsforbundet har tatt saken videre siden organisasjonen mener å ha klagerett for Europarådet. Regjeringsadvokaten prosederer i avvisningsbegjæringen på at Bedriftsforbundet med sine 4000 medlemmer ikke er representativ, noe som provoserte Lars-Erik Sletner i Bedriftsforbundet så mye at han har bedt Arbeidsdepartementet om at regjeringsadvokatens brev trekkes umiddelbart tilbake. Bedriftsforbundet har aldri blitt degradert på denne måten før. Skarning viser til at Fellesforbundet for sjøfolk bare hadde 1500 medlemmer da de fikk medhold i Europarådet.

– Også i saken om pensjonsalder til sjøs prøvde regjeringsadvokaten seg med rene prokuratorknep om at de ikke var store nok eller representative nok til å ha klagerett. Spørsmålet er om regjeringsadvokaten skal gjøre alt den kan for å avvise en klage, istedenfor å gå inn i saken og se om klagen medfører riktighet. Regjeringsadvokaten er ikke noe vanlig advokatkontor. Det er et organ for norske myndigheter. Da må kontoret etter min oppfatning arbeide til fordel for menneskerettighetene, og ikke mot dem, sier Skarning som mener regjeringsadvokaten i saken også har prosedert mot bedre vitende. De skriver i avvisningsbegjæringen at det ikke er fremlag tilstrekkelig beivser. Han viser til en rapport fra Norge til ILO i 1976, der regjeringsadvokatens oppdragsgiver redegjør: «Havnearbeidskontorer er blitt opprettet i havnene. Disse kontorene har eksklusiv rett til alt havnearbeid i havna. Alle regulære havnearbeidere må være registrert på dette kontoret og være medlemmer av arbeidernes organisasjon.»

– Dette er dokumenter som regjeringsadvokatens oppdragsgiver selv har skrevet og sitter på men som man overfor Europarådet later som ikke eksisterer. Det er lite tillitvekkende og gjør meg urolig. Vi er ikke i Ukraina og forventer oss myndigheter som spiller med åpne kort og opptrer redelig overfor Europarådet, sier Skarning.

Saken ble forberedt under den forrige regjering, og sendt Europarådet tre uker etter regjeringsskiftet. Venstres Sveinung Rotevatn spurte med et skriftlig spørsmål til arbeids- og sosialminister Robert Eriksson om han ville sørge for at klagen likevel ble behandlet i Europarådet. 9. desember svarer arbeidsministeren at dette er «ei avgjerd eg korkje kan eller bør gripe inn i».

– Det er bare disse to sakene mot Norge som har vært innom sosialkomiteen, og jeg forstår ikke at myndighetene ikke er mer samarbeidsvillige i forhold til at saken behandles når de er såpass velbegrunnede. Særlig siden dette er saker som ikke har vært nøye undersøkt i norske domstoler først. Argumentasjonen fra regjeringsadvokaten bygger på at det bare er store og sterke organisasjoner som skal ha klagerett. Det synes jeg er en svært beklagelig holdning fra regjeringsadvokatens side, stridende mot grunntanken i menneskerettighetene. Det er jo nettopp små organisasjoner som trenger et slikt vern. Man burde ta saken alvorlig, ikke minst siden Norge nylig ble kritisert for aldersdiskriminering til sjøs. Vi gjør alle feil, også Norge som stat. Det bør regjeringsadvokaten og Arbeidsdepartementet kunne innse og derfor legge seg på en annen linje, mener Skarning.

Advokat Christopher Hansteen fra LO har bistått Norsk transportarbeiderforbund i forbindelse med Bedriftsforbundets klage. Han mener Bedriftsforbundets klage er basert på feilaktige og udokumenterte påstander om at det er knyttet organisasjonstvang til å utføre losse- og lastearbeid i norske havner.

– Etter ILO-konvensjon nr. 137 er Norge folkerettslig forpliktet til å sikre registrerte havnearbeidere fortrinnsrett til losse- og lastearbeid.  Bedriftsforbundet og Skarning har misforstått når de hevder at en slik fortrinnsrett er ensbetydende med organisasjonstvang. Verken formelt eller reelt er medlemskap i Norsk Transportarbeiderforbund et vilkår for å få fast ansettelse som losse- og lastearbeider i norske havner. Det har også formodningen mot seg at det er slik organisasjonstvang fordi arbeidsgiversiden har flertall i losse- og lastekontorenes styre, som ansetter losse- og lastearbeidere i alle de store norske havnene. Hansteen hevder dessuten at Bedriftsforbundet ikke har klagerett fordi forbundet ikke kan anses å være en representativ arbeidsgiverforening i konvensjonens forstand. Bakgrunnen for dette er blant annet at Bedriftsforbundet ikke representerer sine medlemmer i kollektive forhandlinger og har som policy ikke å være part i tariffavtaler, sier Hansteen.

Advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten er statens agent i saken for Den europeiske sosialrettskomité. Han viser til at Bedriftsforbundet i sin klage ikke la frem tilstrekkelig dokumentasjon på at komiteen kunne ta klagen til realitetsbehandling.

– Komiteen kan først realitetsbehandle en sak hvis det godtgjøres at vilkårene for å benytte klagemekanismen er oppfylt. Derfor ba komiteen rutinemessig om statens syn på om klagen kunne bringes videre til realitetsbehandling, eller om klagen måtte avvises etter en foreløpig prøving av klagevilkårene. Ett vilkår for realitetsbehandling er at klager dokumenterer at vilkåret om representativitet er oppfylt, dvs. at de er en representativ arbeidsgiverorganisasjon. Etter vår oppfatning har klager ikke gjort dette, sier Emberland, og viser til at staten har forholdt seg til sikker avvisningspraksis fra komiteen. Han legger til at staten i sitt skriv har vist til at komiteen kan be Bedriftsforbundet om å legge frem nødvendig dokumentasjon.