Da Grete Faremo fikk forespørsel om å ta over statsrådsposten etter Knut Storberget, visste hun godt hva hun ble bedt om. Mesteparten av arbeidet ville foregå bak kulissene.
Da Faremo ble justisminister for andre gang, for to år siden, manglet departementet fremdeles viktig infrastruktur og kritikken mot ledelsen i departementet og politiet var sterk. Landets beredskap hadde vist seg mangelfull, og det ble jobb nummer en for den nye ministeren. Hun opplever selv at hun har levert både på bedre beredskap, og på andre områder. Samtidig har mesteparten av det hun har jobbet med, et så langt tidsperspektiv at det enda vil ta lang tid å se resultater.
Ta den “nye” straffeloven, for eksempel. Straffeloven av 2005, som ikke er trådt i kraft på grunn av store mangler i blant annet politiets datasystemer. Man har i dag ikke systemer til å håndtere en implementering av straffeloven. Nå skal det sies at mesteparten av lovverket i den nye straffeloven er lagt inn i den gamle og dermed er fungerende lov, men det tekniske rundt den nye straffeloven vil det ta lang tid å få på plass. Faremo tror selv at man vil kunne implementere den nye straffeloven i 2016 - 2-3 år etter at hun selv må levere fra seg nøkkelen. I snart to år har hun jobbet for å forbedre straffesaksprosessen, i det hun har kalt nybyggeralternativet. Gjennom investeringer i kompetansebygging og teknologi skal IKT-satsingen bli bedre. Dette merverdiprogrammet er en langsiktig satsing, og i årets statsbudsjett kommer det til å settes av enda mer penger til å endre arbeidsprosessene, organisere seg smartere og øke kompetansen i politi og rettsvesen. Samtidig jobbet det med arkitekturen til datasystemene.
- Dagens system har for dårlig kapasitet. Det kan ikke belastes med den nye straffeloven. Når den tid kommer, må alt fungere fra dag en. Det nye systemet bygges derfor opp etter den gamle straffelovens innretning. Når det fungerer tilfredsstillende, kan man implementere den nye straffeloven. Dette er et stort, teknisk byggverk, og en milliardinvestering som må gjøres skikkelig etter rettssikkerhetshensyn. Samtidig må vi lære oss å håndtere det, slik at effektiviteten ikke går ned når vi skifter fra den gamle til det nye systemet, sier Faremo.
- Hvordan vil man merke endringen?
- Effektivitetsgevinsten vil være stor. Flere hundre årsverk vil kunne brukes andre steder. Vi vil få flere automatiserte prosesser, liggetid, rapportering og styringssystemer vil bli enklere og styringsinformasjonen vil bli mye lettere tilgjengelig, sier Faremo.
- Har dere først og fremst satset på politiet? For, det virker jo som at domstolene har fått mindre ressurser de siste årene?
- Politianalyserapporten måtte komme først, for at vi skulle kunne lage en samordnet plan for oppgaveporteføljen. Samarbeidet med Domstolsadministrasjonen har vært bra, men de store grepene i domstolen har vi ikke fått gjort. Jeg hadde håpet på fire nye år til å gjøre dette på, men jeg gleder meg over at jeg har fått bidra til ny grunnmur på en del ting. Jeg visste at det var dette jeg kom til å gjøre, det lå i mandatet fra statsministeren og i anbefalingene fra Gjørv-kommisjonen.
Offerets stilling styrket
Den største endringen som rettssystemet har vært gjennom i de åtte årene Arbeiderpartiet har ledet landet, er styrkingen av offerets stilling. Bistandsadvokatene har inntatt rettssalen med et mye sterkere mandat, og vi har fått et helt annet fokus på barna, med egne barnehus over det ganske land. Nettopp dette arbeidet er Faremo mest stolt over å ha fått være med på.
- Jeg er stolt over at vi har lagt frem en stortingsmelding om vold i nære relasjoner, og måten vi har styrket innsatsen på dette feltet. Jeg mener vi har løftet denne innsatsen opp i en helt ny divisjon i disse åtte årene. Ikke bare med barnehusene, men med lovendringer, forskning og et godt samarbeid med de frivillige organisasjonene. Offerets stilling er nå betydelig styrket, tidligere var dette et felt og en kriminalitetsform som var belagt med store tabuer. Vi har svekket dette tabuet, sier Faremo.
- Noen mener utviklingen er gått for langt, og at det blir skjevt når man setter rett med fire bistandsadvokater, en aktor og en forsvarer. I tillegg er det jo en dyr ordning.
- Bistandsadvokatordningen har gitt en talsperson som på en helt annen måte har kunnet ta vare på offeret. Nå har vi også utvidet dette til også å gjelde døde barns interesse. Det er forferdelig å måtte erkjenne at i den virkelige verden trenger også døde barn talspersoner, men slik er det. Det er klart at vi må vurdere hva som er de riktige løsningene, men god rettssikkerhet for den enkelte er det viktigste jeg har bidratt til i disse to årene, sier Faremo.
Restanseproblemer
Ventetiden i mange domstoler har gått opp betraktelig de siste to årene, og i Borgarting berammes nå sivile saker mer enn et år før hovedforhandling. Nå ligger det en enmannsutredning rundt tvistemålsloven og venter på den nye justisministeren. Hvorfor tar det så lang tid å få ned restansene i domstolene? Måtte vi virkelig vente på en utredning?
- I år legger vi inn varige midler til domstolene. Vi har ventet på politianalyseutvalgets arbeid, for vi må se på domstolenes oppgaveportefølje i sammenheng med politiets. Det handler mye om hvordan vi organiserer domstolene. Befolkningsøkningen har vært stor i området rundt Oslo. Det bør få betydning for organiseringen av domstolene, sier Faremo.
- Det er vel en sammenheng mellom økte ressurser til politiet, og økte behov for mer ressurser i domstolene?
- Politiet er styrket ettertrykkelig, og resultatene er gode på noen områder. Men, utfordringene i kriminalitetsbildet øker. De kriminelle er mer mobile, og mer internasjonale. Vi må tenke nytt rundt organisering, for å styrke politiets arbeid ytterligere. Dagens organisering er med på å hindre at vi kan levere en optimal innsats. Styring, ledelse og bedre kommunikasjon er det viktigste for å få til en god endring. 27 politidistrikter er alt for mange ledd for at vi skal få til en god styring. Også den politiske styringen blir vanskelig med dagens organisering. Det er alt for stor forskjell på politidistriktene. De er for autonome, og kvaliteten varierer for mye, sier Faremo.
Beredskap først
Etter 22. juli ble justisdepartementet et justis- og beredskapsdepartement. Synes Faremo selv at hun har klart å styrke beredskapen godt nok? Kan vi være tryggere som borgere? Faremo ramser opp. Den sentrale krisehåndteringen er reorganisert og styrket. Man har nå faste møteplasser og agendaer. Beredskapen er på regjeringens dagsorden. Opplæringen av de operative polititjenestemennene er økt fra 40 til 48 timer i året. Utrykningsenheten er styrket med 400 personer, og skal ytterligere 400 opp slik at vi vil ha 1200 mann i denne enheten. De som bemanner operasjonssentralene har fått større krav til kompetanse. To politihelikoptre er i lufta 24 timer i døgnet. Forsvarets beredskap skal man nå kunne trekke på om det skjer noe. Marinejegerne er på fast beredskap. Bistandsinstruksen er forenklet. Lederne i politiet og forsvaret er på beredskapskurs sammen, og både politiet og forsvaret øver mer. Man har fått mer enn 500 flere polititjenestemenn det siste året.
- Ikke minst er de årlige terrormeldingene blitt mer konkrete, og man får en samlet trusselvurdering fra PST, NSM og etterretningstjenesten. Dermed får man en samordnet vurdering av hvilke trusler man står overfor, sier Faremo.
Advokatenes minister?
Det er ikke nødvendigvis slik at en justisminister med bakgrunn fra jussen blir juristenes minister, og Faremo har sagt klart i fra om at advokater tjener godt og at salærsatsen ikke vil bli noe fokusområde for henne. Advokatforeningen var svært optimistisk da Faremo oppnevnte Advokatlovutvalget - et utvalg foreningen hadde bedt om lenge. Skuffelsen var derfor stor da ingen av Advokatforeningens foreslåtte kandidater ble tatt inn i utvalget. Det samme skjedde da Faremo utnevnte et utvalg som skulle se på rettspsykiatrien. Advokatforeningen har også kommet med offentlig kritikk på de korte høringsfristene som departementet til tider gir, og som gir foreningens mange lovutvalg ekstra utfordringer. Er ikke interesseorganisasjonenes stemmer viktige i perioder med flertallsregjeringer?
- Når det gjelder høringsfrister har vi forholdt oss til utredningsinstruksen på en grei måte. Vi har ikke gått under “akseptabel frist” ift denne. Mange etterspør raske endringer, og i balansen mellom de ulike hensynene er det viktig å se hvor lang tid de ulike leddene tar. Det er bare et lite antall saker der fristene har vært korte. I forhold til Advokatlovutvalget fikk vi et godt sammensatt utvalg. Det var ikke ment som et signal på at vi ikke ønsket innspill fra Advokatforeningen. Samarbeidet med interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner er veldig viktig for å få inn gode synspunkter, sier Faremo.
Ledig på markedet
Faremo har ingen jobb å gå til etter at nøkkelen til justisministerens kontor er overlevert til noen fra Høyre, FrP, Venstre eller KrF. Hun vet rett og slett ikke hva hun vil bruke dagene til, og tror hun raskt blir lei av å sitte hjemme og tvinne tommeltotter, selv om det er mange bøker hun skulle ha lest.
Disse fire årene i forsvarsdepartementet og justisdepartementet har gjort meg veldig bevisst på den risikoen og sårbarheten vi løper i en ny tid. Vi er blitt et komplekst samfunn med en stor grad av avhengighet til de rundt oss. Det er en lederutfordring der, og jeg ser at det nå er en annen bevissthet rundt dette både i næringslivet og i det offentlige, og jeg har jo jobbet i skjæringspunktet mellom privat næringsliv og det offentlige i hele mitt yrkesaktive liv, sier Faremo.
