Ledig høyesterettsembete lyses ut på nytt i oktober

Det var ingen søkere da Høyesterett lyste ut et ledig dommerembete på vårparten. Advokatbladet spør Tore Schei hvordan det kan skje?

– Hadde jeg kunnet gi et entydig svar, hadde vi kanskje ikke vært i den situasjonen, sier Schei. – Det er noe uvirkelig over dette. Å være høyesterettsdommer er faglig sett meget utfordrerne og burde være en drømmestilling for alle som er interessert i faget. Vi har jo vært gjennom en betydelig nyrekruttering og fått dyktige nye dommere. Dette burde være et kollegium mange ønsket å bli en del av.

Stillingen som lyses ut, er egentlig embetet til Liv Gjølstad som går av om ett og et halvt år. Men samtidig skal Bergljot Webster ha permisjon som leder av Advokatlovutvalget. Derfor har Høyesterett valgt å foregripe ansettelsen etter Gjølstad allerede nå.

– Det har vært mye snakk om kjønnssammensetningen i Høyesterett, sier Schei. – Vi har hørt kommentarer fra noen som godt kunne tenkt seg å søke, men som mente det var ikke noe poeng i å gjøre det, for det kom sikkert til å bli utnevnt en kvinne når det er en kvinne som slutter. Dette er en total misforståelse.

Faglige kvalifikasjoner og egnethet må være avgjørende for utnevnelser på dette nivået – og ikke kjønn. Det er jeg sikker på at så vel Innstillingsrådet som Regjerningen vil være enig i. Jeg håper selvfølgelig at vi får en søkerliste med både kvinnelige og mannlige søkere – men det avgjørende for valget kan altså ikke være kjønn.

Schei forteller at det har vært snakk om at det er slitsomt å være dommer i Høyesterett og at det kan ha slått negativt ut på lysten til å søke. Men dette med slit er mye en myte. Arbeidsmengden er i høy grad overkommelig for strukturerte og dyktige jurister. Det er klart at det kan være hektiske i perioder, men slik er det alle andre steder også for stillinger på dette nivået. Toppbelastningen er for øvrig betydelig redusert de siste par årene. De som får dommer av noen størrelse å skrive, tas ut av avdelingene slik at tyngden av domsskrivningen skjer innenfor en normal arbeidsdag.

– Er endringene i pensjonsordningen et hinder for å få søkere?

– Det kan være et poeng, kanskje særlig i forhold til søkere fra privat praksis. Før var det slik at om du var dommer i 15 år, så fikk du godkjent full opptjening. Det var med andre ord dobbel så rask opptjening i Høyesterett som i staten for øvrig.  Dette ble i sin tid vedtatt for å legge til rette for rekruttering av folk fra privat praksis.  Det er et gode som er blitt borte. Nå må man ha 30 år i det offentlige til sammen for å få full pensjonsopptjening. Også andre fordeler ved den særlige pensjonsordningen som var for høyesterettsdommere, både pensjonsnivået og systemet for regulering, er endret på en ugunstig måte.

Det ledige embetet blir lyst ut på nytt i oktober, forteller Schei som håper at utnevnelsen kan skje før årsskiftet. – Nei, vi venter ikke på en ny justisminister, ler Schei. – Jeg er trygg på at det ikke spiller noen rolle om kandidatene vurderes av en rød eller blå justisminister.