Intervjuet ble foretatt i 2007
Redaktøren for Din Side Økonomi ga tilbakemelding om at Per Racin Fosmark var den kjappeste svareren redaksjonen noen gang har hatt på noe nettmøte. 19 sekunder tok det ham å gi ekspertråd på nett.
Per Racin Fosmark har sikkert «tapt millioner» på å jobbe gratis for Advokatforeningen. Risikotesten til Advokatenhjelperdeg holdt han nesten på å knekke ryggen på. Men, når alt kommer til alt mener Fosmark at det har vært verdt det.
Om ikke annet har han lært seg å tenke tabloid, noe de færreste advokater kan skryte av.
Fosmark har «norgesrekord» på juridisk rådgivning på nett. Da han i forbindelse med Advokatenhjelperdeg var ekspert på nettsiden DinSide, svarte han leserne på 19 sekunder. Til slutt brøt serveren sammen. Da hadde han svart på nesten to hundre spørsmål.
Lurt inn i det
Egentlig ble Fosmark «lurt inn» i gigantarbeidet med å utvikle en juridisk risikotest som skulle ligge på den nye forbrukerportalen til Advokatforeningen. Ingen hadde laget en tilsvarende juridisk tjeneste før, og nybrottsarbeidet ble et mye tyngre løft enn noen kunne ha forestilt seg. Det hele startet med et uskyldig spørsmål.
- Vegard Fløtre i foreningen tok kontakt med meg og spurte om jeg var villig til å stille opp på et par møter i forbindelse med en nettsatsing som Advokatforeningen skulle i gang med. Det var jeg selvsagt, men hadde jeg visst hva jeg egentlig samtykket til, hadde jeg nok betakket meg, ler Fosmark.
- Sannheten var vel at det var ingen som egentlig visste hva vi gikk inn på. Særlig risikotesten ble en enorm oppgave for Anne Holst, Cecilie Norland og meg. Møtene dro seg ut i de små timer, og vi holdt en periode på å knekke ryggen. Arbeidet tok helt overhånd, men, vi ville ikke gi fra oss prosjektet. Det var som å sette utfor ovarennet i Holmenkollen. Hadde vi kommet så langt, var det bare å ta nedslaget også. Ofte var vi så slitne at vi lurte på om vi ville komme i mål i det hele tatt, sier Fosmark.
Nye oppdrag
Arbeidet med Advokatenhjelperdeg har skaffet Fosmark en del nye oppdrag. Om han da rekker å ta dem. Høyesterettsadvokaten har en mengde krevende sideverv i tillegg til partnerskapet i advokatfirmaet Eckhoff, Fosmark & CO.
Han har en deltidsstilling som førstelektor på juridisk fakultet i Oslo, leder Advokatforeningens lovutvalg for familie, arv og skifterett, foreleser fast for Juristenes Utdanningssenter, tar oppdrag som voldgiftsdommer, er sensor ved fakultetet og har diverse styreverv i aksjeselskaper.
Lønnen han får som advokat regnes kun ut etter hvor mye han selv tar inn, og det er et under at han i det hele tatt rekker å praktisere. Lønnsomt kan det i alle fall ikke være med alle bigeskjeftene som i beste fall er moderat honorert.
- Det er klart at organisasjonsarbeidet har gått ut over inntekten. Men, jeg synes organisasjonslivet er morsomt. Ikke så å forstå at jeg er idealist. Jeg er absolutt opptatt av penger, men ikke bare det. Så lenge jeg har det akseptabelt økonomisk, så engasjerer jeg meg gjerne i foreningsarbeid. Hadde jeg bare tenkt økonomisk, hadde jeg også sagt fra meg arbeidet for Juristenes Utdanningssenter og Universitetet. Men, erfaringene og opplevelsene veier opp for inntektstapet, bedyrer han.
Tilfeldig møte på Universitetsplassen
Vi treffer Fosmark på kontoret hans på Frogner. Her har han jobbet siden 1984, etter å ha vært advokatfullmektig i Thommessen, Karlsrud, Heyerdal & Brunsvig i et par år.
Bærumsgutten har vært stedbunden både i jobb og bolig. Kolleger betegner ham som solid og faglig dyktig. Med 25 års erfaring på familie, arv og skifte er Fosmark en betydelig kompetanseperson på området.
I tillegg har han en omfattende praksis innen fast eiendom, kontraktsrett og erstatningsrett. At han også er blitt en ressursperson for Advokatforeningen, er mer tilfeldig.
- Jeg er nok et organisasjonsmenneske i utgangspunktet. Da jeg begynte å studere juss ble jeg tidlig aktiv i Den Konservative Studentforeningen. Senere ble jeg leder i juridisk studentforening og redaktør av Stud.jur i 1977/1978.
- Etter å ha jobbet som advokat noen år, møtte jeg tilfeldigvis Øyvind Fegth Knutsen på Universitetsplassen i Oslo. Han spurte om jeg ville bli med i et underutvalg i disiplinærsystemet til Oslo Krets. Jeg har lett for å svare ja når jeg blir spurt om å ta verv, og etter dette møtet ble jeg aktiv i kretsen til jeg satt som leder i 1996/1997. Egentlig var jeg ikke spesielt aktiv i forhold til å bli kretsleder, men ingen andre ville, og jeg sa ja. Det er tilfeldig at jeg havnet i foreningen, det ble bare slik, smiler han unnskyldende.
Mediestrategi som strutsen
Engasjementet i foreningen førte ham ikke bare frem til sisyfosarbeidet med å lage en risikotest på Advokatenhjelperdeg. Fosmark satt også i hovedstyret fra 1997 til 1999. Da endte han opp som nestleder i en tid der det virkelig stormet rundt foreningen og advokatstanden. Media ble bare hissigere og hissigere rundt advokatenes «skyhøye» lønninger, og mediestrategien til foreningen var tradisjonelt sett reaktivt.
Onde tunger mener at Advokatforeningens mediestrategi i den perioden var som strutsens. Styret hadde en lang vei å gå for å bli en profesjonell og moderne interesseorganisasjon. Fosmark innrømmer at situasjonen var spesielt utfordrende, og at det var vanskelig å få media i tale.
- Vi fikk alt for få oppslag som viste vårt syn på advokaters inntektsnivå, og opplevde det som frustrerende at media ikke var interessert i å nyansere bildet. For oss var det viktig å gi media et riktig bilde av hva som var advokatenes hverdag, men det var lite interesse for å skrive om dette, sier han.
- Det var ikke enkelt å takle en mer og mer aggressiv presse. Etter hvert som pressen ble mer pågående, så vi at vi måtte bli flinkere og flinkere med pressen. Foreningen hadde et gammelt tankegods som måtte snus. Vi ble mer offensive, men vi trengte tid på oss for å bli det. Jeg vil ikke si at det var en spesiell sak eller et spesielt tidspunkt styrets tankegang snudde, vi var hele tiden i en prosess. En prosess som Ryssdal og foreningen har fortsatt på en utmerket måte, roser Fosmark.
Trives bak kateteret
I tillegg til å være et organisasjonsmenneske, er advokaten også en god pedagog.
Karrieren hans startet på universitetet, og der er han fremdeles. Allerede i 1980, det året da han tok eksamen, ble Fosmark amanuensis ved Institutt for Privatrett. 26 år etter elsker han fremdeles å stå foran studentene. Og studentene elsker ham.
Etter å ha blitt skrytt opp i skyene i årevis, fikk han ikke uventet Undervisningsprisen i 2004. Prisen går til den som studentene mener er det beste foreleseren på fakultetet. I dag henger prisen på paradeplass på kontoret, ved siden av beviset på at han kan prosedere ved Høyesterett. Det er ingen tvil om at Fosmark synes det er en ære å få lov til å forme den oppvoksende juriststand.
- Så lenge jeg føler at jeg har noe å gi studentene, fortsetter jeg med det. Undervisningen tvinger meg til å holde meg faglig a jour, og det drar jeg nytte av i praksisen min, sier Fosmark nøkternt.
Vi får ham ikke til å si noe om spissformulert om studentmassens utvikling de siste 26 årene. Vi hadde håpet at han skulle si noe om at studentene er «mye mindre engasjerte» eller «mye mer karrierebevisste», men Fosmark har lettere for å gå inn i seg selv, enn å si noe lettvint om andre.
- Jeg var jo 27 år da jeg startet, og ikke mye eldre enn de jeg underviste. Nå er jeg 54, og har vel endret meg mer enn studentene mine. Egentlig synes jeg at studentene hele tiden har vist engasjement og stiller relevante spørsmål.
- En ting som helt klart har endret seg, er kvinneandelen. Jeg ser at i forhold til familie og arverett vektlegger jentene andre aspekter enn guttene, og at de vektlegger aspektene annerledes enn guttene. Jentene er mer opptatt av myke verdier, konkluderer Fosmark.
En rekke studiereformer har kommet og gått mens Fosmark har stått ved kateteret. Studieordninger og type eksamensoppgaver har endret seg flere ganger. Nå håper Fosmark at politikerne ikke finner på noen nye sprell med det første.
- Med den siste reformen er vi på god vei til å få et godt studieopplegg. Det har vært litt for hyppige reformer, og med en gang en studieordning har gått seg til, så er den blitt endret, sukker advokaten.
Utfordring å undervise advokater
Fosmark har også undervist på Det årlige ajourføringskurset til JUS siden senteret ble opprettet. Å holde foredrag for etablerte advokater er en helt annen utfordring enn å belære ungdommen.
- Man må legge liten på et helt annet nivå enn på Universitetet, der studentene skal få med seg alt fra grunnen av. Det er en utfordring å vite hvor man skal legge listen på videreutdanningskursene, men det er ikke vanskeligere å holde disse kursene.
I 1981 var Fosmark juridisk sekretær i utvalget til revisjon av lovene om Norges Bank og pengevesenet i Norge. En ikke ubetydelig oppgave, som ble ledet av daværende høyesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal og der blant annet professor Carsten Smith satt som menig medlem. Det ble en viktig ilddåp for den unge juristen.
- Det var nyttig å se hvordan Ryssdal og Smith la opp arbeidet i lovutvalget. Jeg så hvordan lovtekster skulle utformes, og hvor vanskelig det kunne være. Dessuten lærte jeg viktigheten av å være presis i det du skriver, sier Fosmark.
Samler på byer
Det er mer ved Fosmark enn førsteinntrykket viser. Alle mennesker har dybde, men Fosmark virker nesten schizofren i sin mangslungenhet. Ikke fordi han kaster rundt seg med ulike egenskaper. Tvert i mot, man må lirke litt i ham for å få frem kompetanse og egenskaper.
Han er ikke veldig god i å selge seg selv, en kunst unge advokater i dag raskt tilegner seg. Samtidig er han ikke akkurat sjenert. Det er lett å like Fosmark, særlig når han tør litt opp og avslører er gutteaktig sjarme som man sjelden finner blant menn over 50. Ja, som egentlig er sjelden hos menn i det hele tatt.
Per Racin Fosmark har aldri vært gift, og han har ikke barn. Men, han har et brutt samboerforhold bak seg, og «diverse kjærester.» (Ikke samtidig, selvsagt.)
Kjærestene tar han gjerne med seg på storbyferier. Det er nesten slik at han samler på storbyer. Han har vært i de fleste hovedsteder i Vest-Europa, de største byene i USA, samt Singapore, Hong Kong og Kairo. Best liker han seg i London, Barcelona og Roma.
- De ligger hjertet mitt nærmest, men du må ikke tolke det antitetisk. Det er så mange byer som har så mange kvaliteter. Men, jeg liker pubene i London, bygningene i Roma og kulturen i sjøbyen Barcelona. På storbyferier går jeg rundt og ser på steder, slapper av og - om det passer seg slik så får jeg med meg en fotballkamp, sier han med trykk på fotball.
Også vinteridrett er en av hovedinteressene hans, men de ser han helst foran TV'en. Når han er hjemme, koser han seg med en krimbok eller en film. Men, James Bond MÅ han se på kino. Og Sean Connery er favoritten, selv om den siste James Bond absolutt var god nok.
I Høyesterett
Det er nesten så man tror at det kjedeligste i Fosmark sitt liv, er jobben. Han liker å prosedere for Høyesterett, noe han har gjort fire ganger de siste seks årene.
Den mest omtalte saken Fosmark har hatt, var arvestriden i Orderud-saken. Da representerte han farsslekten, som ikke ville at Per Orderud skulle arve gården. Faglig ble det en debatt rundt dødsrekkefølgen. Den største utfordringen var imidlertid media.
- Det var den første saken jeg hadde der media virkelig var oppe i øynene mine med TV-kameraer, og stilte spørsmål om alt mulig. Jeg prøvde å være meg selv og svare så godt jeg kunne, men det var en utfordring å klare å konsentrere seg om saken og prosedyren, når media var så tydelig tilstede.
- Det er viktig å behandle pressen på en skikkelig og lojal måte, men man må være forsiktig med å uttale seg, og be om sitatsjekk etterpå. Men, det er ofte at desken slår opp helt andre ting enn det man ønsker selv, advarer Fosmark som selv har sittet i redaksjonsrådet til Advokatbladet, og som hevder å ha lært seg å bli tabloid under arbeidet med Advokatenhjelperdeg.
Å jobbe med arv og familietvister kan være den verste advokatjobben man kan påta seg, og Fosmark innrømmer at det er mange «griske idioter» i denne delen av jussen. Arvetvister kan bli stygge. Svært stygge. Og da står advokaten midt oppi det. Ikke akkurat drømmejobben.
- Det har hendt at jeg har sagt fra til en klient at dersom han fortsetter det kjøret han er inne på, så trekker jeg meg som advokat. Et sted går grensen for hva vi som advokater kan være med på. Da har de enten hørt på meg, eller skaffet seg en ny advokat, sier Fosmark likefrem. Han lar seg fremdeles overraske over hvor opphetede arvetvister kan bli.
- Han man opplevd noen arveoppgjør, så forstår man at det blir krig i verden, sukker han.
- Det er et tegn i tiden at det er en tiltagende konflikt mellom gjenlevende ektefelle og særkullsbarn. Dette kommer nok både av at det er stadig flere særkullsbarn, og at det er økende verdier å sloss om. Man sloss om penger, og landsteder som man har en følelsesmessig tilknytning til. Til og med de som har betydelige verdier fra før av, klarer ikke å roe seg ned. Som advokat må du bare opparbeide deg et beskyttelsesnett og ikke identifisere deg med klienten, legger han til.
Bare de som sitter på betydelige eierinteresser i industrien er flinke til å forberede generasjonsskifter. Alle andre, selv de som er relativt rike i samfunnet, skyver ofte problemet fremover. Det skaper arvetvister.
- Det er fremdeles tabu å snakke om døden, men det er viktig at folk tenker gjennom situasjonen på forhånd, for å redusere konfliktene, råder Fosmark. Som selv har fulgt egne råd og skrevet testamentet. Om det er kjæresten eller hans to nieser som blir tilgodesett, vil han imidlertid ikke innrømme helt enda.
- Jeg har skrevet testamente, og forhåpentligvis blir det ikke noen problemer etter meg, smiler han.
Fosmark er tredje generasjons jurist. Også onkelen er jurist, men broren er ingeniør i Hydro og den gode juristrekken stopper dermed med Fosmark. Men verdiene ivaretas gjennom et veloverveid testamente. Noe han anbefaler alle å ta ansvar for så fort som mulig. Selv om man er en frisk advokat på bare 50 år. En arvestrid kan nemlig dukke opp nær deg når du minst aner det.
