Knut Storberget er tydelig preget av en lang valgkamp og mye kritikk fra media i forhold til valgløfter som enda ikke er innfridd. Han mener mye av kritikken er urettferdig, og at media i liten grad fokuserer på resultatene som faktisk er oppnådd i løpet av de to årene han har sittet som justisminister.
Storberget har lenge vært en populær statsråd blant velgerne. Når VG og Dagbladet har trillet sine terninger, har han kommet høyt oppe på listen over statsråder som har taket på både sakene og folket.
Men, så begynte Aftenposten å telle valgløfter. Det ga ikke like gode score for Storberget, og FrP's Jan Arild Ellingsen mente Forbrukerombudet burde lage en egen mappe på Storberget. Et lyskespark fra en politiker som har sittet fire år i Justiskomiteen sammen med Storberget. Og avisene gir kritikerne spalteplass nok.
- Avisene skriver aldri når vi innfrir løftene. Jeg skal tåle å være en hoggestabbe. Det er så langt fra sannheten som det går an å komme å bare kritisere oss for at ting ikke blir gjort. For eksempel har vi opprettet over 100 nye soningsplasser i Bergen, men de kaller det et løftebrudd fordi vi har tatt i bruk et gammelt militærbygg og ikke bygget nytt hus.
Jeg synes der er fornuftig bruk av offentlige ressurser å bygge om gamle bygninger. Det løftebruddet kan jeg stå ved, sier Storberget.
Advokatbladet har stort sett latt Storberget få arbeidsro, selv om vi noterer at statsråden er raskt ute med løfter når media fokuserer på enkeltsaker. Storberget har vært i medias søkelys siden han var tenåring - dette kan han! Selv om det ungdommelige engasjementet falmer litt år for år, så er engasjementet der fremdeles. I mengder! Både fjernsynskameraene og pressekameraenes linser elsker et slikt engasjement, og det samme gjør vi som er brukere media. Og hvorfor skulle ikke ministeren rykke ut og avklare, berolige og forsikre når alle ser at situasjonen er uholdbar? Som med tiggere og prostituerte i byens gater. Eller barn som sitter i fengsel. Justisministeren mener at dette er en uholdbar situasjon, at man må ta grep og rydde opp. Problemet er bare at ting tar tid, og at mye ikke er så enkelt som det virker å være.
Ta for eksempel et problem som mange av landets advokater er frustrerte over, ja nærmest sjokkerte.
Advokater som blir dømt i domstolene får likevel praktisere videre som om ingenting har skjedd. Hva er vitsen med tilsynsråd og bevillingsnemnd når ikke en gang disse fratas bevillingen, spørres det. Hvor høy kan terskelen være for advokater som tross alt har klientenes fremtid i sine hender?
- Terskelen for å bli fratatt advokatbevillingen skal være veldig lav, særlig i forhold til økonomisk skikkelighet og forvaltning av klientenes midler. Advokaten er betrodd, både i forhold til fakta og penger. Reglene er krystallklare, og vi må bruke de reglene vi har. Men, vi må tåle at domstolene overprøver Tilsynsrådets vedtak. Det viser at systemet fungerer. Advokatbransjen har alt å tjene på at folk ser at advokater som trår over grensene blir stoppet, at de ikke kan holde på i det vide og det brede. Vi må bli flinkere til å rydde opp alle mann, også Advokatforeningens hovedstyre må bli flinkere til å innklage advokater, sier Storberget som selv har opplevd å bli utsatt for klientnapping.
Det er ikke usannsynlig at Storberget går tilbake til advokatrollen i løpet av noen få år. Selv om han har flyttet familien på fire fra Elverum til Lilleaker, og plusset på med en au pair for å få regnestykket til å gå opp, sliter det jo å få se ungene sine på 8 og 4 så lite. Kona Anne Christel Johnsgaard jobber i Geelmuyden.Kiese som pr-rådgiver og er nesten like travel som statsråden.
- Når jeg står opp om morgenen tenker jeg på hvor lenge jeg skal holde på med dette. Anne på åtte, som er et av de viktigste menneskene i mitt liv, sa her om dagen at hun gledet seg til at jeg skulle slutte som statsråd, og kunne hente henne oftere på skolen. Da gjør man seg noen tanker. I tillegg er det jo slik at jeg ikke alltid er hjemme når jeg er hjemme. Og går jeg hjem klokka tre får jeg dårlig samvittighet for jobben. Slik kan det jo ikke være, sier Storberget.
Det andre forestiller seg er en god ministerhverdag med kanapeer og høye glass, er heller ikke blant Storberget favorittsysler. Mottakelser og offisielle møter er ikke spesielt fristende for en avholdsmann som ikke har mye til overs for kanapeer. Han prøver å gjøre jobben sin, men takker nei til middager og representasjoner om han kan. Derimot stiller han gjerne opp når studentene skal diskutere kriminalpolitikk. Og både kollegene i departementet og de gamle kollegene i stortingets justiskomité får merke hans tilstedeværelse. Justiskomiteen mener det knapt nok har blitt lagt frem så mye for komiteen noen sinne som det Storberget klarer å lesse over på dem. Justiskomiteen får nå flere saker til behandling i måneden enn de fleste andre stortingskomiteer får i året. Både på Stortinget og i departementet omtales Storberget som Duracellkaninen. Det er med andre ord urettferdig å kritisere ham for ikke å sette andre i arbeid.
- Jeg er utålmodig og mener man skal være utålmodig i politiske verv. Da jeg kom til departementet lå det mange planer i skuffen etter Dørum, men det har vært en utfordring å sette disse ut i livet. Jeg nevner tvistelov, nødnett, Halden fengsel og redningstjenesten. Her har vi levert med iverksettelse og penger. Det er lettere å planlegge og å komme med fagre ord, enn å finne penger og gjennomføre planene. Jeg har ofte følt meg som er ryddegutt, sier Storberget og slår ut med armene.
Storberget hadde en klar prioritet da han satte seg i statsrådstolen, og det var å rydde opp i soningskøen. Nå er køen halvert. Det er etablert flere soningsplasser og man jobber med alternative soningsmetoder, som hjemmesoning. Vi har ikke kuttet i soningstiden utover det opplegget den forrige regjeringen startet, presiserer Storberget. To andre hjertesaker har vært voldtekt/sedelighetssaker, der ofre nå får tilgang til fire timers gratis bistandsadvokat før en eventuell anmeldelse, og mer matnyttig soning for de som sitter i fengslene. Storberget har også klart å få friske penger på bordet, og skryter av Kristin Halvorsen som en forståelsesfull og god finansminister. Halden fengsel skal nå bygges til 1,4 milliarder kroner, politiet får en kvart milliard ekstra, et nødsamband skal bygges til 3,6 milliarder kroner og ytterligere millioner vil gå til redningstjenesten. Dessuten kommer det et Barnas Hus i Hamar og Bergen i løpet av høsten, og politihøyskolen har rekordopptak for tiden. Hjertesaken, utdanning i fengslene, vil få 60-70 millioner friske penger på neste års budsjett, mens arbeidet med å iverksette tvisteloven vil koste et betydelig antall millioner.
- Jeg følte det var ganske mange slike prosjekter som ikke var fulgt opp med penger da jeg kom inn i departementet. Jeg er den statsråden som står for gjennomføringen av dette århundrets største sivile reform, nemlig tvisteloven, og det sier noe om samfunnet at folk og media ikke er interessert i den, sier Storberget oppgitt.
Duracellkaninen avslutter knapt prosjektene før han begynner på nye. Nå presser han på internasjonalt for å få bedret avtalene med EU om å sende fanger tilbake til sine hjemland for å sone. Europarådet har gjort et vedtak på dette, men det er en lang prosess for å få mottakerlandene i Øst-Europa til å ta imot alle de titusener av borgere som soner straffer i andre europeiske land. En fengselsstraff i Norge er ikke så avskrekkende som å måtte sone i et fattig hjemland. Foreløpig er det bare et titalls personer man faktisk har tilbakeført til sine hjemland for soning, men Storberget håper på en mangedobling av tilbakesendelser. Blant annet vil han ha endret praksis med at myndighetene venter til de er ferdige med soningen før de får et utvisningsvedtak, og han har satt ned en gruppe som jobber med dette nå.
En annen større reform han har begynt å jobbe med er å endre rettshjelpsordningen. I dag bruker man en milliard kroner på rettshjelp i Norge, og Storberget vil gjerne bruke pengene mer effektivt. Foreløpig har han sett mot Finland.
- Den finske modellen er bredere og når flere, men den har større innslag av egenandeler. Tiden er overmoden for nye rettshjelpsordninger der man inkluderer konflikter i arbeidslivet og mot det offentlige. Ting man ikke tenkte på da man laget den nåværende ordningen. Vi er i ferd med å få et rettighetssamfunn, og konsekvensene er at man henviser konflikter stadig oftere til domstolene. Jeg ønsker meg et system for rettshjelp der færrest mulig saker kommer for retten, men har man rettigheter må man tåle at de blir prøvd. Vi ser at advokatforeningen og advokater gjør et godt arbeid med å etablere advokatvakter, og vi ser for oss et samarbeid der, der vi for eksempel betaler for driften. Vi skal sikre advokatenes uavhengighet samtidig som at vi sikrer folk rettshjelp, sier Storberget.
Rettshjelpsmeldingen er bare én av "en haug" med meldinger som Justisdepartementet skal ha ut fremover. Det kommer også en kriminalomsorgsmelding, en ny spesiell straffelov og en melding om samfunnssikkerhet. Holder Storberget ut noen år til i statsrådsposten kan det hende han etterlater seg en justissektor som knapt er å kjenne igjen. På tide, vil nok mange mene. De fleste av lovene som skal reformeres er snart hundre år gamle.
- Det er fantastisk at vi får tatt noen grep med kriminalomsorgmeldingen, dette blir ikke bare ord, sier Storberget som tross alle reformer og meldinger neppe kommer til å gjøre noe med prosessmonopolet med det første.
- Jeg har aldri vært begeistret for å oppheve monopolet. Jeg har ment at det verken blir billigere eller bedre rettshjelp av å oppheve prosessmonopolet. Vi er tvilsomme til en ordning der medlemskap i Advokatforeningen er obligatorisk. Frihet til å organisere seg er noe av det jeg har stor sans for. Nå har vi delvis trukket disiplinærsystemet ut av Advokatforeningen, og ser at det fungerer bra, slår han fast.
Storbergets hjertesaker er for tiden DNA-reformen, kortere soningskøer, ny tvistelov og mer utdanning i fengslene. Men, han innrømmer at det vanskeligste er å ordne opp i de sakene de ønsker å ha fokus på, som vold i nære relasjoner, overgrep mot barn og voldtekt.
- Det gnager meg at vi fortsatt har så mange som opplever vold i nære relasjoner. Vi må få opp disse sakene, og vi må løse dem.
- Hvordan føles det å bli omtalt som duracellkaninen?
- Vi er i en sektor der man trenger duracellkaniner, og det har nok vært duracellkaniner i Justisdepartementet før. Jeg tar det som en hedersbetegnelse. De er søte og varer lenge.
- Enn kona di, hvordan er det for henne å bli dratt inn i alt det formelle som følger med å være en statsrådskone?
- Det er jo med en viss undring man blir dratt inn i dette. Vi er småbarnsforeldre og kan ikke ta del i så mye av dette, men noe blir det jo.
- Får du bidratt noe til husarbeidet da?
- Jeg baker brød, og det er noe jeg anbefaler alle mine regjeringskolleger å gjøre. Det er en veldig fin form for rekreasjon, særlig en runde med skikkelig knaing. Jeg kan banke ut mye frustrasjon i brøddeigen.
- Hvem tenker du på når du denger deigen?
- Tja, ikke nødvendigvis noen. Men, det frustrerer meg at ting tar tid, sier Storberget som ikke vil kommentere at tabloidene spekulerer i om han blir byttet ut sammen med Bjørnøy, Djupedal og Bekkemellem. Om det skulle skje kan han fortsette arbeidet med å kutte soningskøen ved å hjelpe klientene i advokatpraksisen på Elverum til å unngå fengselsdommer.
