Kristin Normann ble alvorlig skadet i studietiden, og måtte lære seg tålmodighet den harde veien. Nå oppfordrer hun særlig unge kvinnelige advokater til å ta det litt mer med ro. Man må ikke gjøre alt på en gang, understreker hun.
Ser man på CV’en til Kristin Normann skulle man tro at hvert karrieresteg var planlagt nøye, med høyesterettsjobben som et avsluttende Soria Moria. Langt fra sannheten, bedyrer forretningsadvokaten. Sannheten er at hun gikk fra BA-HR fordi hun den gangen mente jobben ikke kunne kombineres med rollen som småbarnsmor, at hun aldri trodde hun skulle være 20 år på universitetet og at hun både har følte seg som teoretiker og advokat i Selmer. Hun stortrivdes som konstituert lagdommer i Borgarting, men søkte likevel ikke dommerjobb etter at konstitusjonen var avsluttet ved juletider 2003. Hun syntes det var for tidlig. Ønsket var å arbeide videre for å få professorkompetanse. Nå er tiden perfekt for dommerjobb i Høyesterett, tror hun selv.
Et av de valgene som kanskje har påvirket karrieren til Kristin Normann mest, var temaet til doktorgradsoppgaven. Da hun jobbet som fullmektig i BAHR ble en av klientene tilbudt styreansvarsforsikring. Den gangen var dette ikke et viktig spørsmål, og kontorets yngste fullmektig fikk oppdraget med å utrede hvorvidt dette var et fornuftig tilbud. Vi svarte nei, men dermed ble interessen for styreansvar vekket. Hun valgte senere styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskaper som tema for doktorgraden. Et dårlig valg, mente de fleste av kollegene hennes.
Sær doktorgrad ble hyperaktuell
– På slutten av 80–tallet var dette et sært område, og de fleste advarte meg mot å skrive doktorgrad om styreansvar. Universitetet hadde den gangen ingen formalisert veilederordning for doktorander. Gjennom Eivind Smith fikk jeg kontakt med Magnus Aarbakke som også mente det ville være et spennende, men vanskelig tema. Han var en fantastisk veileder, sier Kristin Normann som disputerte i 1994 som ca nummer 100 med juridisk doktorgrad i Norge. Bare fem kvinnelige jurister hadde disputert for den juridiske doktorgraden før henne.
– I sluttfasen av doktorgradsarbeidet, var temaet plutselig hyperaktuelt. Avhandlingen min ble utgitt – og senere utsolgt fra forlaget. Da jeg begynte på avhandlingen var det veldig lite rettspraksis på området, og de fleste dommene var fra mellomkrigstiden. I løpet av innspurtsfasen kom det tre nye høyesterettsdommer, sier Kristin Normann.
– Det virker som det stadig er et økende antall søksmål mot styremedlemmer?
– Ja, særlig i økonomisk svakere tider. Det er blitt mer fokus på at styret har en viktig rolle. Man sier ikke ja fordi det gir status, man sier ja for å gjøre en god jobb. Det blir større og større krav til å sitte i styret, blant annet fordi lovgiver i større utstrekning har presisert pliktene i aksjelovene. Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse fokuserer også mye på styrets rolle og ansvar. Man blir ikke fritatt fra ansvaret fordi man ikke har tilstrekkelig kompetanse. Jeg tror norske styrer er blitt bedre de siste ti årene, sier Kristin Normann.
Må gi slipp på vervene
Selv sitter hun i styret i Olav Thon Eiendomsselskap ASA, DnB NOR Boligkreditt AS og stiftelsen Unifor. Hun leder også kontrollkomiteene i Eksportfinans ASA og Finnmarkseiendommen. Alle vervene må hun gi fra seg nå når hun skal begynne i Høyesterett. Det gjør hun med lett hjerte.
– Det er naturlig at jeg ikke kan ha disse vervene nå. Norske styreverv er for øvrig gjennomsnittlig dårlig betalt selv om det også finnes unntak, sier Normann som ikke har noen styreverv som er bedre honorert enn pluss/minus 100.000,– Det mest spennende styrevervet hun har hatt, var i Oslo Børs fra 1995 til 2006. I løpet av den tiden ansatte styret tre forskjellige børsdirektører, og Normann hadde tre forskjellige styreledere. En av de viktigste avgjørelsen de måtte ta, var valget av om Oslo Børs skulle knytte knytte seg nærmere til London, NOREX eller stå alene. De valgte det siste, men den økte konkurranse fra utlandet har kommet med full styrke uansett.
– Et EU–direktiv sammen med at det er lenge siden det var nødvendig for meglerne å være fysisk tilstede på handelsplassen, har gjort det lettere å handle på tvers av landegrenser. Dagens store utfordring er MTF’ene – multi trading facilities – en slags børs light som stjeler markedsandeler fra de etablerte børsene. En kjempeutfordring for alle børser, understreker hun.
Ingen bråhast
Hun tror selv i alle fall de første styrevervene hun fikk, kom som en følge av doktorgradsarbeidet hun leverte. Det tok 20 år før hun ble lei av universitetet, og det var først og fremst de administrative oppgavene som tok på tålmodigheten. Kontakten med studentene syntes hun alltid var moro.
– Da jeg selv var student ble jeg påkjørt og fikk en alvorlig hodeskade. Hjernerystelsen førte til at jeg var mer eller mindre borte fra studiet i halvannet år. For en ungdom er halvannet år mye, men når jeg ser på det nå er det jo ingenting. Vi var så opptatt av å bli fortest mulig ferdig, men jeg sa alltid til studentene mine at det ikke har noen bråhast å bli ferdig. Å være syk såpass lenge ga meg en verdifull erfaring å kunne videreformidle til de studentene jeg hadde som selv ble syke. Jeg kunne fortelle dem hvor nervøs jeg var på den siste eksamenen fordi jeg var redd jeg hadde falt av lasset. Da jeg selv var syk, hadde jeg aldri trodd den negative erfaringen skulle bli så nyttig. Til unge kvinner pleier jeg å si at når det gjelder barn går toget med en gang, mens når det gjelder jobb går det et tog også på neste stasjon, sier Normann.
Ny advokatkarriere
Etter 20 år i universitetskorridorene fikk hun lyst til igjen å prøve seg som advokat, og på en lunsj med en venn av Christian Selmer nevnte hun akkurat det. Like etter fikk hun en telefon fra Selmer, og har nå jobbet i fire år for forretningsadvokatfirmaet, blant annet som medlem av det LO oppnevnte granskingsutvalget i Valla – Yssen saken.
– Jeg er nok primært en fagperson og trives best med det, mens advokatrollen også innebærer mange andre ting enn fag. Selmer har vært flinke til å bruke meg som en fagressurs, og jeg har hatt en litt annen rolle enn de vanlige advokatene. Jeg vil savne de gode kollegene og det praktiske teamarbeidet med de større sakene, sier Normann som ikke gruer seg til å begynne i ny jobb som 56–åring.
– Det er alltid litt spennende og skummelt å begynne på en ny arbeidsplass, men jeg får ta tiden til hjelp og spørre andre om råd. Det er flott at man kan jobbe der til man er 70. Jeg har hatt utrolig mange spennende arbeidsoppgaver etter at jeg ble 50. Man tør å strekke seg lengre med alderen, sier Normann.
Opplevde raseopptøyer i USA
En voksen sønn, Peder, har hun med sin eksmann. Hun skulle gjerne hatt flere, slik ble det bare ikke. Nå skal Peder klatre Mount McKinley i Alaska – et av verdens syv høyeste fjell. En farefull ferd, skal man tro. Men det er sønnen som sender ”lever du?”– sms`er til advokatmoren hvis han ikke får kontakt. Naturinteressen har han arvet fra begge foreldrene. Kristin Normann elsker å gå turer i feriene, og hun bor på Midtstuen like ved marka. Selv om både mor og far er advokater, har sønnen valgt økonomistudier i tillegg til å dyrke klatreinteressen.
Syd i USA har Kristin sin andre familie, etter et utvekslingsopphold i 1972/1973. Dette var en periode med raseopptøyer og bussing av elever for å jevne ut innvandrerprosentene på skolene. Holdningene sjokkerte den unge frøken Normann.
– Jeg ble sjokkert over måten de omtalte innvandrerne på, og nå er vi ikke noe bedre selv her i Norge, sier hun.
Nesten 40 år etter har hun fremdeles kontakt med sin andre familie i USA. Hun har vært tilbake i USA, og familien har vært på norgesbesøk. Den ene datteren av hennes amerikanske ”søster” er til og med oppkalt etter Kristin.
Rollemodell hjemme
Faren til Kristin var jurist og finanssjef i Norsk Hydro. Moren var siviløkonom, og det var særlig hun som ble det store forbildet. Ikke så mange kvinner tok høyere utdannelse på 1940–tallet, så på den måten var hun en foregangskvinne også for flere enn sine egne barn. Normann som selv kom fra et ”en lesende” familie har fylt opp huset med bøker. Roy Jacobsen og Lars Saabye Christensen er favorittene. Fjorårets største investering var en spesialbygget bokhylle til stuen, slik at hun får plass til alle bøkene. Når hun ikke trener i Nordmarka, leser eller jobber, er hun gjerne ute på reiser. I fjor jul reiste hun i India med en god venn, noe som virkelig gjorde inntrykk.
– Jeg er glad i å reise, glad i vennene mine og glad i den gode samtalen over et godt måltid. Eller ute på tur, smiler hun.
Sitater:
Når det gjelder barn går toget med en gang, mens når det gjelder jobb går det et tog også på neste stasjon
Jeg tror norske styrer er blitt bedre de siste ti årene
