Jørn Holme: Verner hus uten tråler i hendene

Intervjuet ble foretatt i 2010.

Riksantikvar Jørn Holme

 

Han skal passe på at både kommuner og private rehabiliterer fredede bygg på en skikkelig måte. Selv har han bare gjennomført enkle oppussingsprosjekter.

Verner hus uten træler i hendene

Han bor på Frogner i en gård fra 1890. Gården er på gul liste, det vil si verneverdig. Fritiden bruker familien i et småbruk i Nordmarka fra 1700-tallet. Småbruket, som de leier, er familiens pustehull i hverdagen. Ellers har han hatt lite tid til hobbyer de siste 20 årene, og vedlikehold av gamle hus har andre tatt seg av – foreløpig.

 

– Jeg har ikke nok træler i henda enda, sier Holme som ikke akkurat har fått mer fritid i den nye jobben som riksantikvar.

– Faktisk har jobben som riksantikvar i de siste ukene vært vel så krevende som jobben som PST-sjef, ikke minst ut fra pressepågangen. Det er også hyggelig å få invitasjoner fra hele landet, og utfordringen er å porsjonere ut både tid og budskap,, sier Holme.

 

Etter at Holme gikk av som PST-sjef har karikaturstriden nok en gang brutt ut. Denne gangen var det en link på Facebook til et bilde, et bilde Dagbladet trykket på forsiden, som utløste demonstrasjonene. Holme var den som åpnet opp PST til å bli en mer åpen og utadrettet virksomhet, også på internett. De siste helgene har PST sett seg nødt til å stenge diskusjonsforumet på Facebook for å kunne kontrollere de mange ekstreme ytringene.

 

Facebook–etaten

– PST var den første offentlige etaten på Facebook. Vi ville være der ungdommen er, og det er ikke på regjeringsapparatets nettside. Målet var å kommunisere med ungdommen om hva som var farlig og hva som ikke var farlig, sier Holme og trekker frem økt åpenhet som en av de tre viktigste tingene han oppnådde som PST-sjef.

Den andre tingen han trekker frem er økt tverrfaglighet i etaten. Tidligere var det nesten bare politifolk og jurister i PST. Nå har man ansatt antropologer, statsvitere og religionsvitere for bedre å kunne forstå hva som er farlig og hva som ikke er farlig.

Sist men ikke minst er Holme stolt over å ha oppnådd tillitt blant ulike etniske grupper. Blant annet arrangerte Knut Storberget og PST et dialogmøte i muslimsk studentsamfunn og han hadde god dialog med Islamsk råd.

 

Bygge tillit

– Vi klarte å bygge opp tillit og overbevise disse muslimske organisasjonene om at PST også er deres tjeneste, ikke minst for å beskytte dem, mot blant annet høyreekstreme. Jeg håper ikke den tilliten forsvinner, sier Holme som frem til nå har klart å holde seg utenfor denne siste karikaturstriden. Nå tar han imidlertid bladet fra munnen.

– En som ønsket å krenke og provosere misbrukte PST sin Facebookside og la ut linken til karikaturtegningen. Det er uheldig og krenkende at Dagbladet trykket den. Kunstnerisk frihet eller ytringsfrihet bør ikke gi rom for den type provokasjoner som oppfattes som bevisste, og som det ikke er noe kvalitet over. Man ser jo hvor brennbart – bokstavelig talt, dette temaet er, og må erkjenne at mange muslimer oppfatter det som krenkende. Man har ikke råd til mer polarisering av ulike etniske grupper som kan føre til stigmatisering, sier Holme.

 

Mange lot seg nok overraske over at sjefen for sikkerhetstjenesten gikk over til noe så prosaisk som verning av bygg og kulturminner, men Holme har lenge vært interessert i miljø og bevaring. I Økokrim ba han om å få ansvar for miljøsaker, som Økokrim hadde ansvar for, men som ingen egentlig jobbet med. Holme var med på å bygge opp dette arbeidet systematisk, og kulturminnesaker lå inn under dette ansvarsfeltet.

 

Sak om riving av losjebygg

Da gikk Økokrim til sak mot en lokal avholdslosje i Mo i Rana, og Knut Storberget, som var avholdsbevegelsens advokat, prosederte mot Holme. Losjen hadde revet en fredet IOGT-bygning. En lokal forretningsmann ble i 2001 den første her i landet som sonet en ubetinget fengselsstraff for kulturvandalisme.

I retten betegnet Økokrim saken som den groveste overtredelse av kulturminneloven noen gang. Forretningsmannen tok på seg ansvaret for rivningen. Han hadde en avtale med losjen om å kjøpe tomten, reise et nytt bygg og gi avholdsfolket gratis møterom. Avholdslosjen var ivrige på å bli kvitt det trekkfulle gammelbygget som bare voldte besvær, men vernemyndighetene sto i veien. Losjens skattmester fikk en betinget fengselsstraff, mens forretningsmannen fikk ett års fengsel, halvparten ubetinget. Maskinkjøreren som la bygningen i ruiner, måtte betale bot. Avholdslosjen ble dømt til å tåle en inndragning på en million kroner.

– Jeg fikk medhold og Knut Storberget fikk godkjent høyesterettsprøven sin, så vi var begge så fornøyde, sier Holme som ble godt kjent med Storberget i løpet av rettssaken.

 

Redaktør i kulturminner

I 1997 var Holme assisterende riksantikvar. Da var han redaktør og hovedforfatter for to praktbøker om kulturminnevern, publisert i 2001. Bind II av praktverket er en lovkommentar til kulturminneloven, den eneste lovkommentaren som fremdeles finnes. 12 år etterpå er Holme på plass i sitt gamle kontor hos Riksantikvaren etter å ha valgt bort en ny åremålsstilling i PST. Det ble en for lang periode å binde seg til sin gamle arbeidsplass. Nå har han sagt ja til seks år som riksantikvar. Etter det er det ikke utenkelig at han komme tilbake til juristfamilien.

En god del av lederstrategien fra PST er med på lasset til Riksantikvaren, lover Holme. Også her gjelder det å bygge allianser og kommunisere tydelig utad. Det er viktig å få en bredere forståelse av kulturminnevern, særlig hos lokalpolitikerne

– Vi hører jo til under Miljøverndepartementet, men våre venner er stort sett i kultursektoren. Derfor er det viktig å skape brede allianser i kultur-Norge, særlig museumssektoren,, sier Holme.

 

Så rike at vi river det gamle

Rikdommen vår er den største trusselen mot kulturminnevernet, mener Holme. Vi er rike og har råd til å bygge mye nytt, samtidig som kunnskapsnivået blant folk er lavt. Også i kommunene mangler det kunnskap om kulturminnevern og bevisstheten om vår egen historie, og selv de byene som har en dyktig byantikvar sover i timen.

– Selv Oslo kommune vil bygge inn middelalderbyen med boligblokker. Utfordringen er at man ofte vil bygge nytt på de mest utsatte tomtene langs kysten, sier Holme.

 

Svakt vern av lokale bygg

Han mener kulturminneloven er sterk nok i forhold til vern av bygninger med nasjonal verdi, men tviler på at den nye plan- og bygningsloven er god nok til å sikre bygg som har lokal verdi. Det hjelper heller ikke at loven er god nok så lenge kommunene ikke bruker den, sier Holme og finner frem et grotesk eksempel på youtube. Klippet viser rivingen av Nordli gård, en rivning som riksantikvaren protesterte mot.

Riksantikvaren vurderte Nordli gård som et vesentlig kulturminne, men ikke tilstrekkelig grunnlag for fredning. ”Vi kan ikke bære verneansvaret alene. Det er et lokalt og regionalt ansvar. En stadig inngripen fra Riksantikvarens side vil undergrave kommunenes selvstendige ansvar for å ta vare på egne kulturminner. Sørum kommune har gjennom rivingen vist grunnleggende mangel på forståelse for kulturminnevern. I tillegg gikk de imot Riksantikvarens innstendige oppfordring om ikke å rive. Riksantikvaren må vurdere en mer aktiv bruk av innsigelser til planvedtak eller fredning i fremtiden. Jeg ønsker ny frys-bestemmelse, for å vinne tid. For å kunne gjøre en bredere undersøkelse, men ikke minst for å kommunisere verneverdi.” skrev Holme i et innlegg i Aftenposten etter rivingen.

– Rivingen ble en vekker for meg, og viste hvordan manglende kompetanse og en kommune med penger nok til å lage en slags kopi kan ødelegge viktige bygninger, sier Holme oppgitt.

 

Venter til det råtner

Selv om man juridisk sett på nasjonalt nivå kun har virkemidler når det gjelder fredede bygg, understreker riksantikvaren at man har økonomiske virkemidler også for bygg som ”bare” er verneverdige. Slike bygg kan fritas for eiendomsskatt i de kommuner som har det, men man må søke om fritak. Kulturminnefondet har dessuten støtteordninger for verneverdige, men ikke fredete bygninger.

– Vi har også ordninger, men det er for lite i forhold til behovet, og ordningene er reservert fredete bygninger. Jeg vil jobbe for å få til bedre økonomiske virkemidler. Særlig vanskelig har det imidlertid vært å få gjennomslag for skattefordeler for vanlige lønnsmottakere som eier unike kulturminner uten noen fradragsmulighet, sier Holme som ser at private aktører kan tjene stort på å bryte loven og lovens intensjoner.

– Det er et stort problem at det spekuleres i at husene råtner. Eiendomsspekulanter kjøper kulturminner og vedlikeholder dem ikke. Kommunen kan gi pålegg om istandsettelser, men gjør det sjelden. Riksantikvaren kan frede det som har nasjonal verdi, ellers er Plan- og bygningsloven eneste mulighet til vern gjennom reguleringsplan, og her forsømmer kommunene seg, sier Holme.

 

Kompetanse ut på nett

Riksantikvaren kan i liten grad instruere eller gripe inn mot kommunene, siden Fylkeskommunen er mellomleddet som skal vurdere om bygg skal fredes eller reguleres til vern. Dermed glipper det ofte, og Riksrevisjonen uttalte seg i fjor kritisk til at landets bygningsarv ikke er bedre ivaretatt. Holme leter nå etter muligheter for at riksantikvaren skal kunne spille en viktigere rolle ved å gjøre kommunene bedre. Blant annet vil man bruke internett mer aktivt og gjøre kompetansen portalbasert.

Fremover har Holme pekt ut tre satsingsområder for riksantikvarens arbeid. Kommunene må få mer kompetanse, man må bygge allianser til kulturnorge og da særlig museumsnorge, og sist men ikke minst skal man prioritere byutviklingen. Man må ikke bygge historien bort, understreker Holme.

 

Kulturminner er en ressurs

– Man må få til en holdningsendring slik at kommunene ser på kulturminner som en ressurs, og ikke bare som et problem. Vi må fortelle de gode historiene, fra kommuner som har brukt gamle bygg på en ny måte. Ofte er det billigere enn å bygge helt nytt, sier Holme.

Erfaringsmessig har ikke advokater generelt så god innsikt i kulturminneloven, og Riksantikvaren har en egen juridisk seksjon som svarer på spørsmål – også fra advokater om det er kapasitet til det. Selv om Riksantikvaren ikke kan gå tungt inn i saker som ikke er deres egne, kan advokater få svar på generelle spørsmål. Holme ønsker også at lovkommentaren til kulturminneloven på sikt blir lagt ut på Riksantikvarens hjemmeside.

 

Henningsvær er levende

Bygningsvern i seg selv er ikke nok, bygningene skal helst bevares i et levende kulturmiljø. Henningsvær er et av Holmes favorittsteder, nettopp fordi stedet har et levende kulturmiljø, vakker natur og fordi det er et av få steder med havn for fiskebåter og mottak for fisk. Vern er også vern av friske samfunn, slik at vi ikke bare sitter igjen med turistkulisser, understreker Holme som gjerne tar familien med seg til Henningsvær. Datteren skal nå studere økonomi i Shanghai og er neppe aktuell for Lofoten. Tvert i mot planlegger Holme en tur til Kina for å besøke henne. Kona til Jørn Holme jobber i administrasjonen på Statsministerens kontor, og hun må være litt av ei dame.

– I 50-årsgave kjøpte kona en jaguar til meg. Det vil si, jeg måtte betale den selv. Jaguaren er vel det nærmeste jeg kommer en hobby, sier Holme.

 

Sitater:

– Jeg fikk medhold og Knut Storberget fikk godkjent høyesterettsprøven sin, så vi var begge så fornøyde