– Inntil for få år siden ble ikke advokatene lagt merke til. Nå følges vi nøye av mediene, like nøye som andre profesjoner med betydelig makt. Den kritiske journalistikken er nærgående, og vi får mer av den. Det må vi tåle. Medlemmene har glede av at Advokatforeningen gjør en god etikkjobb. Det gir standen bedre renommé, bygger opp tilliten. Tillit er avhengig av åpenhet og hardt arbeid, sier foreningens nye leder, Anders Ryssdal.
Helt varm i trøya var vel ikke den nye spydspissen i Advokatforeningen da vi møtte ham i Pollen i Arendal i juli mens han som han alltid har gjort ferierte på familien Stray Ryssdals sted på Tromøy. Sommeren hadde så langt vært kjølig, og det kan være greit med litt ydmykhet når man bare har hatt ledervervet i noen få sommeruker. 11. juni ble partner Anders Christian Stray Ryssdal i Advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech DA enstemmig innstilt og valgt som ny leder i minst to år fremover.
På tide med en leder fra et av de store advokatfirmaene, har nok mange ment og hvisket mens Helge Aarseths tid som fremste tillitsvalgt ebbet ut. Medlemsmassen som unyansert kalles for forretningsadvokater og som arbeider i firmaer med mange ansatte, har ikke i for stor grad utvist engasjement i Den Norske Advokatforenings virksomhet, og et slikt misforhold er ikke uproblematisk for en forening som skal være vesentlig for alle norske advokater.
– Ja, tiden var moden for en leder fra et av de større firmaene nå. Men jeg er ikke den første, understreker Anders Ryssdal og minner om navn som Helge Jakob Kolrud og Pål W. Lorentzen.
– Akkurat nå kan de være fordelaktig for foreningen med en som har en advokatrolle som min, men jeg vil gjerne få sagt tydelig fra om at jeg selv ikke regner meg først og fremst som en representant for en bestemt type advokater eller firmaer når jeg nå skal lede organisasjonen. Jeg tror det er mye mer som forener enn som skiller advokater. Felles for oss alle er at omverdenen stiller større krav til oss, og god advokatetikk kombinert med godt håndverk er like avgjørende for alle. Dette er krav som ligger i bunnen.
Men jeg skal utvilsomt forsøke å arbeide for at de store Oslofirmaene og advokatene der finner sin naturlige plass i foreningen, at de både tar ansvar og stiller krav slik at de integreres enda bedre i fremtiden. Fremveksten av store enheter er noe relativt nytt, den begynte for 10-15 år siden. Det er ikke vanskelig å forstå at medlemmer i slike store kunnskapsbedrifter stiller nye krav til foreningen og skaper utfordringer, sier Anders Ryssdal til Advokatbladet.
– Min grunnholdning er at advokater i store og små virksomheter trenger hverandre. Hvis foreningen oppfattes som mest relevant for mindre firmaer og enkeltpraktikere, er det ikke godt nok for alle. Og hvis advokater i store firmaer skal være ordentlige utøvere av advokatprofesjonen, så er det bare Advokatforeningen de kan tilhøre. Alle advokater trenger medlemskap i Advokatforeningen som et kvalitetsbevis og som en garanti for at det ikke først og fremst skal drives butikk.
– Vi har en debatt gående om formell spesialisering innen advokatstanden – hva synes du om dette?
– Jeg mener at det er for tidlig å avgjøre om formalisert spesialisering er riktig vei å gå. Ingen andre nordiske land har det, men noen eksperimenterer med ulike former for spesialistopplæring. I Norge er vi fortsatt på tenkestadiet.
– Står Advokatforeningen foran en kursendring med deg som leder?
– Alle ledere er preget av sin bakgrunn. Min bakgrunn er en annen enn Helge Aarseths, svarer Anders Ryssdal kryptisk. Han er ikke klar for noen store programerklæringer. Holdningene han ønsker å representere og kjempe for som leder har den 48 år gamle lederen derimot ikke noe imot å brette ut.
Når Anders Ryssdal er preget av sin bakgrunn, kommer vi naturligvis ikke utenom at han bærer de juridisk velklingende etternavnene Stray, Ryssdal og Stray Ryssdal videre i tredje generasjon. Besteforeldrene på morssiden bodde på Tromøy og virket begge som advokat i Arendal i 50 år. Han hadde sendt oss boken Min klient Knut Hamsun, som mormor og høyesterettsadvokat Sigrid Stray fikk skrevet før hun døde i 1978. Hun var Hamsuns advokat fra 1930 til han gikk bort etter det fantastiske comebacket med Paa Gjengrodde Stier. Forfatteren var ikke akkurat noen vanlig klient, men hun talte profesjonelt hans sak både i trivielle og økonomiske tvister som han havnet i. Og i saken mot ”landssvikeren Knut Hamsun”. Sigrid Stray var for øvrig den første kvinne som ble utnevnt til kansler for St. Olavs Orden.
Men foreldrene hans markerte seg ikke mindre. Høyesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal har fått byste på sokkel foran Høyesterett og avsluttet som president for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 1998. Juristmoren Signe Marie Stray Ryssdal, som er pensjonist på Tromøy, var også aktiv i samfunnsdebatten, høyesterettsadvokat og vararepresentant for Venstre på Stortinget. Hun avsluttet som kjent yrkeskarrieren som fylkesmann i Aust-Agder.
– Det måtte vel bli jus på deg også med slike aner?
– Nei, det var ingen slike forventninger til meg, jeg sto helt fritt. Jeg tenkte egentlig på en økonomisk utdannelse, men da jeg gikk på Handelsgym i Oslo, var det noen fag som var så fryktelig kjedelige. Jeg hadde en venn som ville begynne på jus, og jeg slo følge med ham.
Anders Ryssdals bror er derimot økonom. Søsteren er – advokat. Hans kone, Bettina Banoun, er også jurist og advokat, og han har to barn på henholdsvis halvannet og 14 år. Bosted i Oslo er Abbedikollen ved Skøyen. Anders Ryssdal gjør ikke så mye spesielt i fritiden, men er, som han uttrykker det, som advokater flest veldig glad i å gå på ski.
Og veldig glad i yrket sitt.
– Jeg har vært medlem av Advokatforeningen fra jeg startet som advokat hos Regjeringsadvokaten i 1984. Men jeg har ikke hatt tillitsverv før jeg ble medlem av representantskapet på landsmøtet i fjor. Jeg deltar imidlertid regelmessig i undervisning og forskning ved Juristenes Utdanningssenter og Det juridiske fakultet i Oslo, og jeg har ledet seminarer ved juridisk fakultet i Bergen og Stockholm.
Jeg er opptatt av advokatyrket og advokatrollen og ser to tendenser i tiden. Rettsliggjøringen i samfunnet har vokst og vokser fortsatt. Det er mange regler, og mye er komplisert. Dette skaper et vidt arbeidsfelt for advokater og ikke minst mye arbeid. Vi øker i antall. Maktutredningen viser at advokatene har fått mer makt, men det er ikke vi selv som har søkt denne makten. Den er et resultat av all rettsliggjøringen. Vi står i første rekke til å gi råd.
Den andre tendensen er det kritiske blikket mot vår profesjon. Fokuseringen på en del uheldige enkeltsaker henger nok sammen med at standen har fått en viktigere funksjon og posisjon. Dette kan være tøft i en overgangsperiode, men i store trekk tror jeg at fokuseringen er av det gode. Uheldige enkeltsaker kan tære på renommeet for alle profesjoner. Vi har sett slikt i alle andre frie yrkesgrupper. Det er av stor betydning at vi overvåkes, det er bra at mediene følger med fordi de bidrar til at svakheter kan rettes opp. Det er en kritisk tid for oss nå i overgangen fra en skjult tilværelse til en åpen. Vi er advokater i en ekstra spennende tid, og da føles det naturligvis ekstra spennende å være tillitsvalgt.
– Nå er det du som avkreves kommentarer til enkeltsaker straks og når som helst. Det blir kanskje ikke bare morsomt?
– Jeg håper det skal gå bra. Når det er mange tusen advokater, er det ikke underlig at det gjøres noen feil og tabber. Det skjer i alle profesjoner. Vi advokater kritiserer ikke rettsvesenet for at det gjøres dommerfeil i rettssalene. Anker og andre rettsmidler kan rette opp feilene. Det Advokatforeningen kan bidra med er holdningsskapende innsats og å sørge for et velfungerende disiplinærsystem slik at klienter som føler seg dårlig behandlet kan legge frem sine klager og at synderne møter sanksjoner.
– Hva synes du er de viktigste utfordringene for foreningen?
– En av dem er selvsagt, at vi skal gjøre vårt ytterste for å sørge for at Norge har en dyktig advokatstand med høy etisk standard. Den andre store utfordringen for oss er at advokater kan yte veldig viktige bedrag til å utvikle rettssamfunnet. Advokatforeningen gjør en stor innsats for å overvåke rettsutviklingen i samfunnet gjennom våre lovutvalg, innspill og initiativer. Vi skal bli enda mer offensive i frontingen av viktige saker som gjelder det rettssøkende publikum. Vi har et stort problem: Selv om vi har mange regler for rettsstaten, nyter ikke alle godt av rettighetene de er tiltenkt. Vi har et underskudd på rettshjelp, og her ligger Advokatforeningens tredje store utfordring. Vi har en hovedoppgave i å sørge for at enhver skal ha tilgang til rettssystemet uavhengig av økonomisk bakgrunn. Det offentlige tilbudet er for dårlig, og merverdiavgiften har i realiteten favorisert staten og næringsdrivende klienter på bekostning av privatpersoner som betaler selv. Slikt øker skjevhetene, det er blitt dyrere å hevde sin rett.
Dette bør være et stort problem for politikerne. Merverdiavgift og økte rettsgebyrer gir færre økonomisk mulighet til å prøve sin sak. I Advokatforeningens overvåkning av rettsutviklingen i samfunnet må vi også måle kvaliteten på rettstilstanden, for eksempel når det gjelder menneskerettigheter. Menneskerettighetsloven har nå virket i fem år, og det er naturlig å foreta en vurdering av om den følges aktivt nok i Norge. Vi vet ikke hvordan loven følges opp i den offentlige forvaltning. Vi skal interessere oss for mange andre spesialområder, ikke minst er det viktig at bedrifter og næringsdrivende slipper å utsettes for reguleringer som ødelegger verdiskapingen i landet. Her har vi en kontinuerlig oppgave i å følge med.
Jeg vil gjerne stimulere til større pro bono-innsats, slikt styrker renommeet. Advokatforeningen skal se rettsstaten nedenfra, fra de svakestes synsvinkel. Det kan ikke bare vedtas regler, de må virke! Vi må verne enkeltpersoners integritet mot overgrep fra det offentlige, slik vårt rettsikkerhetsutvalg legger mye arbeid i. Blir det bedre resultater av at nye politimetoder tillates med den følge at mengder av overskuddsinformasjon om helt uskyldige kan komme på avveie og misbrukes?
Vi skal ikke nøye oss med å uttale oss om statlige initiativer i høringer og gjennom deltagelse i en rekke offentlige utvalg. Vi skal selv etter hvert komme med viktige initiativer selv. Utfordre myndighetene, sier Anders Ryssdal.
– Da må man vel også lytte godt til medlemmene?
– Ja, sier den nye lederen og håper at utfordringene han trekker frem ikke får det til å virke som om han overser de mer ”indremedisinske” funksjonene som en landsdekkende profesjonsorganisasjon har.
– Det skal gjøres en god jobb for medlemmene. Foreningen skal være relevant for dem, for eksempel i etikkarbeidet. Alle medlemmer har glede av at foreningen gjøre en god etikkjobb. Samfunnet blir mer og mer komplisert, dette krever gode etterutdanningstilbud. Det skal bli spennende å møte folk på kurs og i sosiale sammenhenger. Jeg vet at advokater rundt i landet opplever ulike virkeligheter i arbeidet. Spennende å høre hva de anser som viktigst. Da er det viktig å lytte, sier Ryssdal, som har vært en del omkring i landet i yrkeslivet før.
– I de fem årene hos Regjeringsadvokaten var jeg handelsreisende i prosedyre over hele landet, sier han. I denne perioden fikk han også rasket med seg en Master of Laws ved Harvard og kompetanse til sakførsel i Høyesterett.
I årene 1989 til 1992 var Anders Ryssdal stipendiat ved Universitetet i Oslo og forsket på noe som det i 1995 ble doktorgrad av mens han var godt i gang som partner i Wiersholm, Mellbye & Bech. Doktoravhandlingen tok for seg hva som kan være rasjonelle årsaker til at saker løses i rettsvesenet og ikke gjennom forlik.
– Den innsikten jeg fikk av dette arbeidet har jeg stadig glede av, og jeg vil nok ha glede av den som Advokatforeningens leder også, sier dr.juris Anders Ryssdal.
I de seks siste årene har Ryssdal vært partner i advokatfirmaets avdeling for Europa- og konkurranserett. Avdelingen dekker EU/EØS-rett, menneskerettigheter, norsk og internasjonal privatrett og norsk og internasjonal voldgift.
– Mine spesialfelt er Europa-rett og konkurranserett, menneskerettigheter og alminnelig sivil prosedyre – kun økonomisk kriminalitet når det gjelder strafferett. Jeg har ført noen store og viktige saker, men jeg opplever ofte at små saker som avgjøres uten medieoppstyr kan være like faglig utfordrende, sier lederen.
Tre saker med betydelig mediefokusering og prinsippiell karakter skiller seg imidlertid ut i hans advokatgjerning så langt. Bølgepapp-saken i 1994, Bergens Tidende-saken i Strasbourg som han i 2000 vant sammen med høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen, og triumfen i den såkalte Tilleggsskattesaken i 2002.
– I den første var spørsmålet om en forklaring opptatt under trusler om straff av Prisdirektoratet kunne fremlegges som basis under en senere straffesak. Det ble ikke fullt medhold for å avvise en slik fremgangsmåte, men senere praksis har vist at vi hadde rett. Høyesterett var i begynnelsen for nølende i EMK-saker, mener Ryssdal.
Bergens Tidende-saken gjaldt avisers ytringsfrihet. BT hadde intervjuet misfornøyde kvinner etter kosmetiske kirurgiske operasjoner og ble dømt i Høyesterett til å betale store beløp i oppreisning og erstatning.
– Det var stort at ytringsfriheten seiret og stort å vinne sammen med Lorentzen og avisen.
Plenumssaken i Høyesterett om dobbeltstraff, både fengsel og økonomisk tilleggsstraff, var lovlig, var også stor og viktig. Det ble fullt gjennomslag for at dobbeltstraff ikke kunne aksepteres, sier Ryssdal.
I en fjerde sak som fremdeles verserer rettslig, var Anders Ryssdal også sentral. Han representerte minoritetsaksjonærene i SND Invest, og Høyesterett avgjorde i fjor sommer saken til deres fordel, minoritetsaksjonærene skulle ha sin forholdsmessige andel av de reelle verdiene i selskapet.
– Viktige prinsippsaker, men som sagt så er det veldig interessant for meg å prosedere mer vanlige saker. Det er et veldig spennende yrket jeg har. Jeg må la meg engasjere av en sak, men samtidig holde distanse til klienten. Denne tvetydigheten ved advokatyrket er noe helt spesielt, synes jeg.
– De høye salærene, vi kommer ikke utenom dem?
– Det er noen advokater som tjener svært bra. Det er mye fokusering på inntektsnivået. Som i andre frie yrker er det store individuelle forskjeller fra svært store inntekter til moderate. Generelt er det slik at etterspørselen har økt, men det har også konkurransen. Vi må derfor håpe at inntektene reflekterer den spesialiteten og den kompetansen som klienter etterspør og de produktene de får i form av råd og bistand.
Tjenesteytende næringsvirksomheter som vår har hatt vekst og dermed gode inntekter de siste 50 årene. Det gjelder for eksempel konsulentbedrifter for næringslivet, revisorer og finansielle rådgivere. Undersøkelser som forteller at folk som nylig har fått advokatbistand i stor grad er fornøyd er hyggelig lesning som viser at virkeligheten er annerledes enn den grådighetskulturen man får inntrykk av gjennom mediene.
– Rakk du noe spennende som nyvalgt leder før sommerferien?
– Ja! Jeg representerte Advokatforeningen på den historiske åpningen av Indre Finnmark tingrett i Tana Bru. Her har man vist handlekraft, det er den første tospråklige domstol i Norge. Det er viktig for folks tilgang til rettsvesenet at denne tingretten arbeider både på norsk og på samisk, derfor var det en stor begivenhet. Flere advokater arbeider nå profesjonelt på samisk.
Jeg hadde også æren av å takke av høyesterettsdommer Trond Dolva på vegne av Advokatforeningen.
Etter noen sommeruker på Tromøy med stadig bedre vær, fortsatte leder Anders Ryssdal med et friskt internasjonalt reiseprogram. Først med en langhelg i USA for å være tilstede på den amerikanske advokatforeningens årsmøte. Deretter gikk ferden til Åland til møtet med de andre nordiske advokatforeningene.
– Blir det tid til å være advokat og partner når du skal lede foreningen i en tid med fortsatt sterk fokusering?
– Ja, utvilsomt. Det er viktig å praktisere parallelt med vervet som foreningsleder. Jeg har mange gode kolleger som støttespillere og et velfungerende sekretariat i ryggen. Min oppgave er å ta fatt i de største sakene og fronte foreningen. Det skal jeg gjøre så godt jeg kan.
Det blir nok mange møter på meg, men heldigvis blir det ikke så mange flyreiser som Helge Aarseth måtte tåle. Han bor jo i Molde, jeg har gangavstand fra jobben, smiler Anders Ryssdal.
