Illustrasjonsfoto. Amr Fayez / Arnstein Rønning, Wikimedia Commons
Illustrasjonsfoto. Amr Fayez / Arnstein Rønning, Wikimedia Commons

Vil lære advokater om sharia

– Mange advokater forteller at de møter på sharia i den daglige jobben. Derfor er det nødvendig at flere prøver å få oversikt over de ulike rettskildene, sier tingrettsdommer Rolf Bøhn Merckoll. I april holdt han foredrag om Allahs evige lov for advokater i Buskerud krets.

Publisert

– Bistandsadvokater forteller at de har hørt om sharia fra klienter, og derfor ønsker å forstå rettskildene fra et norsk, juridisk perspektiv. Det er jo også viktig for å kunne yte bedre bistand til klientene, mener Merckoll.

Formålet med foredraget var å øke interessen og gi basiskunnskap, med et håp om å motivere til selvstudium.

– Jeg tror det er stor interesse for sharia. Mange plukker opp litt fra avisene, og flere advokater spesielt ser jo dette raskere og nærmere enn veldig mange andre i samfunnet, fortsetter han.

Shariadom i Sverige

Merckoll er tingrettsdommer i Drammen tingrett. I 2007 reiste han til Afghanistan for å hjelpe narkotikadomstolen med faglig bistand i forbindelse med Justisdepartementets beredskapsgruppe «Styrkebrønnen». Der møtte han også flere unge kvinner ved et krisesenter som vekket hans interesse for kvinner og ulike minoriteters rettsstilling under andre rettssystemer enn vårt eget.

Nå vil han oppmuntre til at flere tar seg tid til å lære om sharia, og peker på hvordan muslimenes regelverk i noen tilfeller har kommet til syne i saker som behandles under både vårt eget og våre nabolands rettsapparater. Han viser blant annet til en oppsiktsvekkende dom fra Sverige tidligere i år, hvor en mann ble frikjent for mishandling av sin kone i Solna tingrett. Dommen, som ble anket av aktor, har fått sterk kritikk fra flere hold, og mange har i etterkant gitt uttrykk for at det virker som om dommerne her tok hensyn til sharia i sin vurdering

– Saker som dette øker jo interessen, noe som også er viktig for å kunne ha en saklig debatt. Men kunnskap om dette regelverket og hva det inneholder, er avgjørende for å ha nettopp en god debatt, og for å minske fremmedfrykt, fortsetter han.

«Et religionsnøytralt Norge»

Merckoll opplever at det er stadig flere mennesker som snakker om sharia i vårt samfunn.

– Mitt inntrykk er at det rett og slett er en konsekvens av det som har skjedd i Europa og Norge de siste ti årene, sier han.

I en islamsk stat legges sharia til grunn for alt politisk, sosialt og kulturelt liv. Slik er det i en rekke land, deriblant Iran, Afghanistan, Jemen, Saudi Arabia og Sudan. Her sies det uttrykkelig at lovene i landet ikke må være i strid med sharia, som dermed blir den høyeste rettskilden.

– Vi har jo ikke sharia i Norge, men vi har hatt opptil flere som gjerne ønsker det. Desto viktigere er det da at vi er klare på hvilke rettsregler og lover som gjelder her. Jeg synes blant annet Storberget oppsummerte dette fint.

Merckoll henviser til et intervju tidligere justisminister Knut Storberget gjorde med NRK i 2011. Her får han spørsmål om forslaget til innføring av mulig sharia-råd i Norge og svarte slik: «Jeg synes det er viktig at det er mest mulig religionsnøytralt. Det sier jeg blant annet fordi mye av de reglene vi får fra religionene slår urettferdig ut, blant annet overfor kvinner» (NRK, 29.6.2011).

Allahs evige lov

Tingrettsdommeren har forståelse for at det kan være vanskelig for den gjengse nordmann å få grep på sharia.

– Regelverket er vanskelig for oss å forstå, for det er veldig annerledes enn måten vi tenker på. Da vi fikk grunnloven i 1814, sa paragraf to blant annet at jøder ikke har adgang til riket. Den ville Henrik Wergeland gjerne ha opphevet. Grunnlovsbestemmelsen ble så tatt opp i Stortinget fire ganger før den ble opphevet i 1851. Hos oss er loven laget av mennesker og kan derfor endres av mennesker. Slik er det ikke i sharia.

– Sharia er jo en gudegitt lov, og enkelt forklart er Muhammed det perfekte mennesket som skal etterleves. Utfordringene blir hvordan man endrer på det som er gudegitt og som ikke kan endres i utgangspunktet. Flere har vært opptatt av å reformere, blant annet Mahmoud Muhammed Taha fra Sudan og Hashem Aghajari fra Iran. Begge ble anklaget for blasfemi og dømt til døden. Taha ble henrettet i 1985, mens Aghajari ble løslatt i 2004. Det sier jo litt om hvordan de lærde selv strever med reformasjoner av selve regelverket, forklarer han og avslutter;

– Men selve diskusjonen om innholdet i sharia får vi nesten overlate til muslimene selv.

Mer om sharia

Sharia et selvstendig rettssystem uløselig knyttet til islam, hvor Koranen er hovedkilden for rettsreglene, som må tolkes i lys av Muhammeds liv og lære (sunna). I tillegg kommer de lærde tekstsamlingene ijma og qiyas.

Som følge av en stadig voksende utbredelse av internasjonal handel, har sharia fått mindre betydning flere steder innen kontraktsrettslige forhold, og har stort sett størst betydning innen familierett. I moderne tid har den interne islamske debatten i stor del dreid seg om forholdet mellom sharia (som den evige normen) og figh, som er tids- og kulturbestemte tolkninger av loven.