Vil ha Rotevatn som ny justisminister

Mandag ble det klart at Fremskrittspartiet forlater regjeringen, etter at partiet ikke kunne godta å sitte i en regjering som tok hjem en IS-kvinne, og hennes to barn.

Dermed må en rekke av partiets ministerposter fylles. Ikke minst knytter det seg spenning til hvem som vil etterfølge Jøran Kallmyr og bli Erna Solbergs åttende justisminister, om man regner med alle som har sittet permanent og midlertidig.

- Opptatt av rettstaten

Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen, som har frontet at han ved forrige valg stemte Venstre, er blant dem som ser frem til et skifte i Justisdepartementet, noe også gir tydelig uttrykk for på Twitter.

Overfor Advokatbladet bekrefter professoren sitt syn, og trekker frem Venstre-politiker Sveinung Rotevatn som sin favoritt til å bli ny justisminister.

- Han er utdannet jurist, og har et bra utgangspunkt med en god juridisk grunnkompetanse. I tillegg har han markert seg som en mann som er opptatt av rettsstaten og justispolitikken, sier Marthinussen til Advokatbladet.

Sveinung Rotevatn er 32 år, men har likefullt bred politisk erfaring. I januar 2017 ble Rotevatn ansatt som advokatfullmektig i advokatfirmaet SANDS. Da han like etter ble utnevnt som statssekretær i Erna Solbergs regjering fikk han permisjon fra fullmektigstillingen.

- Rotevatn er en rutinert politiker, og har vært i gamet lenge. Han har hatt mange posisjoner i politikken, sier Marthinussen.

- Hva blir den nye justisminiserens viktigste oppgave?
- Den type problematikk knyttet til kvinnen som felte regjeringen vil nok være het fremover. Hun er jo ikke den eneste som sitter der nede i Syria. Jeg har kritisert rettsstattenkningen hos flere av Frps justisministere. Det skal bli godt å få en justisminister som er opptatt av rettsstaten, og ikke anklager folk for straffbare handlinger før de er dømt, sier Marthinussen.

Fikk Advokatforeningen-ros

Da Advokatforeningen før valget 2013 vurderte de ulike politiske partiene, fikk Venstre skryt for flere punkter.

«Venstres program har flere positive enkeltelementer. Som eneste parti tar Venstre opp – og er kritiske til – bruken av glattceller. Dette er et svært viktig punkt, som programpanelet mener Venstre må få et stort pluss for. Venstre leverer i sitt partiprogram også en balansert og prinsipiell tilnærming til hva straff skal være, og unngår også å programfeste krav om strengere straffer for enkeltforbrytelser ».

Foreningen pekte samtidig på en svakhet ved programmet, nemlig at partiet ikke synes å være særlig opptatt av kapasitets- og ressurssituasjonen i straffesakskjeden.

Flere Venstre-kandidater

Frode Sulland, tidligere mangeårig leder av Forsvarergruppen, sier at han personlig er glad for at Frp nå er ute av både regjeringen og Justisdepartementet.

– Men det viktigste blir hva som skjer ved neste valg. Hvis Venstre fortsatt blir sittende i denne regjeringen fram til valget, vil det være sterkt ønskelig at de nå overtar Justisdepartementet, i og med at de tidligere har toppet Advokatforeningens vurdering av partienes justispolitiske programmer, sier Sulland.

– Av flere mulige kandidater fra Venstre tror jeg absolutt at Sveinung Rotevatn kan være en av de mest aktuelle. Men også Iselin Nybø og Abid Raja er jurister fra Venstre som kan være aktuelle, sier Sulland.

På Facebook har jurist og menneskerettsekspert Anine Kierulf stilt følgende spørsmål;

«Hvordan skal det gå med rettsstaten nå når justisministerpartiet forlater regjeringen?😬?»

Spørsmålet har fått svært mange likes, og en del kommentarer.

Sofie Høgestol, førsteamanuensis, ved Institutt for sjørett og varamedlem i Nobelkomiteen, svarer følgende:
«I regjeringskalenderen hans så står det at justisministeren for øyeblikket befinner seg i Rwanda.»

Dersom Venstre ikke skulle få justisministerposten, er det trolig også flere kandidater fra Høyre og Krf som vil kunne tenke seg den prestisjetunge ministerposten. Høyres justispolitiske talsperson er Peter Christian Frølich (32). Han er også andre nestleder i justiskomiteen på Stortinget, og utdannet jurist fra Universitetet i Bergen.

I desember 2018 tok Frølich til orde for å senke minstestraffen for voldtekt for å få flere lovbrytere dømt. I fjor markerte han seg også som en tilhenger av Domstolkommisjonens forslag om å legge ned en rekke tingretter.