- Et uavhengig organ må kunne kontrollere om reglene er brutt, om det skal være omvalg eller ikke, eller en annen mandatfordeling, sier jusprofessor Eirik Holmøyvik.
- Et uavhengig organ må kunne kontrollere om reglene er brutt, om det skal være omvalg eller ikke, eller en annen mandatfordeling, sier jusprofessor Eirik Holmøyvik.

- Vårt system ville fått store problemer ved en alvorlig tvist om valgresultatet

- Den norske valgordningen har svakheter som kunne ha hindret en norsk «statsminister Trump» i å gi fra seg makten.

Publisert

- Det som har skjedd nå i USA bør være en skikkelig vekker for våre folkevalgte, sier professor Eirik Holmøyvik ved UiB.

Han satt i det regjeringsoppnevnte Valglovutvalget, som fikk i mandat å fremme et helhetlig forslag til ny valglov. Utvalgets utredning 2020: 6 Frie og hemmelige valg har nylig vært ute på høring, med frist ved nyttår.

Valglovutvalget foreslår blant annet å innføre klagerett på gyldigheten av stortingsvalg som skal avgjøres av Høyesterett i plenum.

- Ordningen vi har nå er helt avhengig av en sterk politisk kultur. Pr. i dag har vi ikke verken institusjonelle midler eller verktøy for å sikre en riktig og upartisk behandling ved konflikt om valgresultatet, sier Eirik Holmøyvik til Advokatbladet.

- Godkjenner seg selv

Dagens valgordning i Grunnloven er slik at det er det nyvalgte Stortinget som selv godkjenner valgresultatet. Dette er en ordning som strider mot EMK, forteller Holmøyvik.

Veneziakommisjonen påpekte denne svakheten ved det norske valgsystemet allerede i 2010, og samme år avsa EMD en dom mot Romania i samme retning. I sommer kom en storkammerdom i EMD (Mugemangango mot Belgia) som slo ned på valgordninger der det er parlamentet som selv godkjenner sitt eget valg.

- Vårt system ville fått store problemer dersom vi hadde fått en alvorlig tvist om valgresultatet, der regjeringsmakten stod på spill, og der de to største blokkene ikke snakket sammen. Dette kunne utløst strid rundt representantenes fullmakter, som ville vært drepende for legitimiteten til stortingsvalget og til demokratiet.

Foreslår upartisk styre med et flertall dommere

Valglovutvalget har foreslått å opprette et uavhengig og upartisk domstolslignende organ, et riksvalgstyre, til å avgjøre klager på valg. Styret skal bestå av tre embedsdommere på åremål, og to lekfolk.

- De kan ta stilling til alle valgtvister før Stortinget behandler representantenes fullmakter. Hvis det oppstår tvister om resultatet av stortingsvalg i forbindelse med Stortingets fullmaktsbehandling, skal de politiske partiene kunne reise sak ved Høyesterett i plenum. Vi har tenkt at dersom det blir tvist om et stortingsvalgs godkjenning, vil dette utgjøre en så alvorlig trussel mot hele legitimiteten til Stortinget og demokratiet vårt, at det bare er Høyesterett i plenum som har legitimitet til å avklare tvisten.

Dette er ikke noe forsøk på å rettsliggjøre valgprosessen, fremholder han.

- Den skaden støy rundt valgresultatet kan gjøre på demokratiet, gjør at det i alle fall er grunn til å peke på at vår ordning er helt avhengig av en sterk politisk kultur, sier Holmøyvik.

Han minner om at borgerne også har en individuell rett etter Grunnloven og EMK til frie og hemmelige valg.

- Da må vi ha rettslige prosedyrer for å sikre dette. Valg er sikret gjennom rettsregler, og er gjennomregulert. Da må noen kunne kontrollere om reglene er brutt. Vi har klart oss godt med mangelfulle rettslige ordninger fordi vi har en sunn, politiske kultur. Men det har de jo også hatt i USA.

- Når det er konkurranse mellom partier som har direkte interesse i utfallet, så er dagens ordning problematisk. Denne type inhabilitetsproblematikk som at det nyvalgte Stortinget godkjenner sitt eget valg med vanlig flertallsvedtak, ville vi aldri tillatt på andre områder i samfunnslivet.

En norsk Trump

En annen potensiell «bombe», påpeker Holmøyvik, er at Grunnloven ikke inneholder en sikker ordning som tvinger en regjering som har tapt valget til å gå av.

- En «statsminister Trump» i Norge, som ikke ville godta valgresultatet og mente at valget var rigget, hva kunne han ha gjort? I USA spesifiserer Grunnloven datoen for når presidenten skal tre av, mens i Norge utnevner Kongen ny regjering. I Norge er Grunnloven tolket slik at avgående statsminister må kontrasignere det vedtaket Kongen gjør, altså må den avgående statsministeren signere inn den nye. Vi kan jo bare tenke oss hva som kunne skjedd, om en statsminister ikke ville signere fordi han mente valgresultatet var feil.

Holmøyvik mener det er gode grunner til å gå vekk fra dette systemet, men at det trolig vil kreve en grunnlovsendring.

- Kan ikke ta en demokratisk kultur for gitt

- I Danmark har de tolket kontrasignaturregelen slik at den nye statsministeren kontrasignerer på sitt eget innsettelsesvedtak, nettopp for å unngå slike situasjoner. I Norge har alle statsministre hittil signert ut, men at en «statsminister Trump» ville ha gjort det, er slett ikke sikkert. Da vil han kunne bli sittende i alle fall til utfallet av en riksrettssak.

- Det som amerikanerne kaller transition of power går fint i Norge fordi vi har en sunn politisk kultur. Dersom vi får en politisk kultur preget av polarisering og mistro, er vi avhengig av at rettsreglene sikrer et fredelig og korrekt regjeringsskifte i samsvar med valgresultatet.

Heldigvis har norske folkevalgte hatt en så sterk demokratisk kultur at de gjeldende reglene ikke har blitt utfordret, understreker han.

- Men hendelsene i USA viser at vi ikke nødvendigvis kan ta en slik demokratisk kultur for gitt i framtiden. Da trenger vi solide rettslige ordninger for regjeringsskifte.

Powered by Labrador CMS