I forbindelse med valget tidligere i år advarte Ungarns statsminister Orban mot flyktninger. Nå får han kritikk for nye lover. Foto: BalkansCat
Ungarn: Ny «slave-lov» og vedtak om ikke-uavhengige domstoler vekker reaksjoner
En ny kontroversiell lov som gjør det mulig for arbeidsgivere i Ungarn å pålegge arbeidstagere å jobbe opptil fire hundre timer overtid i året, og nye domstoler underlagt landets justisminister får tusenvis av ungarere til å reagere.
Den såkalte slaveloven gjør det mulig for arbeidsgivere å vente med å betale ut pålagt overtidsarbeid i tre år. De nye domstolene skal etter planen være operative fra 1. januar 2020.
Domstolene skal underlegges justisminister Laszlo Trocsanyi, som også har vetorett når det skal utnevnes dommere, og vil ifølge New York Times være et parallelt domstolsystem som behandler rettsaker som omhandler offentlig forvaltning, deriblant valgloven, korrupsjon og retten til å protestere. Lovene ble vedtatt like før jul i det ungarske parlamentet.
- Autoritært
Ungarns nye rettssystem - og især systemets evne til å påvirke landets valgsystem - gjør ifølge professor og populisme-ekspert Cas Mudde ved University of Georgia, landet om fra et liberalt demokrati til et konkurransedyktig autoritært regime.
Kritikerne mener lovene er innført for at statsminister Viktor Orban, og hans høyrepopulistiske regjeringsparti Fidesz, som har rent flertall i parlamentet, skal kunne få ytterligere kontroll.
De nye lovene har fått folk til å demonstrere i Budapests gater de siste ukene. Journalist Peter Murphy, som er bosatt i Budapest, og jobber for nyhetsbyrået AFP, la nylig ut denne oppdateringen på Twitter:
Også landets venstreorienterte opposisjonsparti er kritiske, og hevder de nye lovene truer rettsikkerheten. Ifølge The Economist er kritikerne bekymret for at domstolene skal beskytte staten mot alle type rettslige utfordringer. Justisminister Trocsanyi hevder på sin side at de nye domstolene skal respektere dommernes uavhengighet.
- Modellen vil respektere dommernes uavhengighet, og samtidig etablere justisministerens politiske ansvar for en effektiv drift av domstolene, opplyste ministeren i en uttalelse.
- Betydelige problemer
Den norske dommerforeningen er kritisk til hvordan rettssikkerheten i Ungarn trues. Leder Wiggo Storhaug Larssen opplyser at han ikke har fått med seg de siste lovendringene, men at foreningen følger situasjonen i landet.
- Det er svært viktig at norske myndigheter bidrar til å legge press på landets myndigheter. Ungarn har betydelige problemer som har vart veldig lenge. At såpass mange land i Europa sliter med uavhengigheten i domstolene er alvorlig. Dette er det all grunn til å ære obs på, sier han til Advokatbladet.
Også i land som Polen og Slovakia er domstolenes uavhengighet under sterkt press.
- Ungarn har på mange måter vært forbildet til Polen - blant annet når det gjelder tvangspensjonering av dommere, tillegger Larssen.
Ifølge den ungarske Helsingfors-komitéen utgjør de nye lovene en alvorlig trussel mot rettssikkerheten i landet.
Det er ventet at den nyopprettede domstolen skal starte opp 1. januar 2020.
Vil ha norsk slaveri-lov
Daglig leder Jostein Hole Kobbeltvedt i Raftostiftelsen og leder Frode Elgesem i Advokatforeningens Menneskerettighetsutvalg tok i et innlegg i Dagbladet nylig til orde for at Norge bør innføre en lov som tar bekjempelsen av moderne slaveri flere skritt videre.
De påpekte at det ifølge International Labour Organization (ILO) er det mer enn 40 millioner mennesker som i dag lever i moderne slaverier rundt om i verden.
«I tillegg til krav om å rapportere offentlig – som er et sentralt virkemiddel – må loven inneholde tydelige krav til de tiltak bedriftene må gjøre for å kartlegge og bekjempe moderne slaveri som man er knyttet til»,argumenterte de i innlegget.
Leder av dommerforeningen og lagdømmer i Gulating lagmannsrett, Wiggo Storhaug Larssen, ser med bekymring på at domstolenes uavhengighet er under press i Ungarn. Foto: Dommerforeningen
