- Vi var nylig med å finansiere en doktorgrad om advokaters taushetsplikt. Avhandlingen er et viktig bidrag til rettsvitenskapen på et område som frem til nå ikke er blitt viet stor oppmerksomhet. Flere temaer er aktuelle for tilsvarende prosjekter, sier Merete Smith.

Advokatforeningen vil finansiere en doktorgradsavhandling om forsvarerrollen

– En avhandling vil kunne bidra til å avklare sentrale problemstillinger knyttet til retten til forsvarer, og til myndighetenes plikt til å sikre en rettferdig rettergang, sier Merete Smith i Advokatforeningen.

Publisert

Advokatforeningens hovedstyre har vedtatt å finansiere en doktorgradsavhandling om forsvarerrollen i samarbeid med juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen.

For universitetet vil arbeidet være et ledd i universitetets ønske om å satse på advokatrett som undervisningsfelt, forteller professor Jon Petter Rui ved UiB.

Retten til praktisk og effektiv forsvarerbistand er et tema som ikke tidligere har blitt behandlet i en norsk doktorgradsavhandling.

– Rettighetens sentrale rettsstatlige og praktiske betydning, det fragmenterte rettskildebildet på området, og fraværet av fremstillinger som grundig, helhetlig og analytisk behandler forsvarerrollen i norsk rett, taler sterkt for en doktorgradsavhandling, sier generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith.

Retten til praktisk og effektivt forsvar kan i dag sies å være under press, mener foreningen.

– Vil avklare sentrale problemstillinger

Justisskandalene som de siste par årene er avdekket illustrerer samfunnets behov for forsvarere, påpeker Smith.

– Underfinansiering, sammen med økt statlig bruk av forvaltningssanksjoner og myndighetenes ønske om å forhindre organisert kriminalitet og terrorisme, er også forhold som er verdt å undersøke nærmere for å sikre en god ivaretakelse av borgernes rettssikkerhet, sier hun.

Retten til praktisk og effektivt forsvar er et relativt ubeskrevet blad i den nasjonale rettslitteraturen, mener Advokatforeningens hovedstyre.

Det finnes ingen norske doktorgrader om tematikken i dag.

– En avhandling vil kunne bidra til å avklare sentrale problemstillinger knyttet til retten til forsvarer, og til myndighetenes plikt til å sikre en rettferdig rettergang, som vil måtte tas hensyn til i senere juridiske arbeider, både på rettsvitenskapens side og på lovgivers, sier Smith.

– Behov for mer dybdekunnskap

Behovet for mer forskning på feltet ble for alvor avdekket i perioden da Johannes Lundeby Mella skrev sin doktorgradsavhandling om advokaters taushetsplikt, forteller professor Jon Petter Rui.

Jon Petter Rui er professor ved juridisk fakultet ved UiB. Han er også leder av utvalget som gransker Baneheia-saken og Gjenopptakelseskommisjonen.

Mella forsvarte avhandlingen i august i år – også denne med delvis finansiering fra Advokatforeningen.

– Gjennom Mellas stipendiatperiode og hans bidrag til forskningen på feltet, ble det tydeligere for oss at dette er et rettsområde vi ønsker å satse på. Vi har i den forbindelse vært i kontakt med Advokatforeningen, som er svært positive til vår strategi om å bygge opp et solid fagmiljø innen advokatrett ved UiB, sier Rui.

Han er prosjektleder for doktorgradsprosjektet, og mener samfunnet har et kunnskaps- og informasjonsunderskudd når det gjelder rettsspørsmål knyttet til advokatrett og forsvarerrollen.

– De siste ti årene har vi opplevd en økt reguleringsaktivitet på feltet. Vi har fått en ny advokatlov som vil innebære viktige endringer som må klargjøres, og vi har hatt mange saker for Høyesterett om advokaters taushetsplikt.

- Det er for eksempel også blitt nedsatt et lovutvalg som har vurdert muligheten for å utvide advokaters opplysningsplikt. Denne reguleringsaktiviteten har vært med på å sette den tradisjonelle advokatrollen under press, og da er det klart at vi har behov for mer dybdekunnskap, påpeker Rui.

Ønsker klarlegging av forsvarerrollen

Med et doktorgradsprosjekt om forsvarerrollen ønsker Rui både at man få klarlagt hva som er forsvarerens rolle etter gjeldende rett, men også hva denne rollen burde innebære.

– Det naturlige vil kanskje bli å fastlegge de overordnede rettsnormene som gjelder i Norge, for deretter å belyse hvordan retten til et forsvar er forankret i andre rettssystemer. Videre vil man da kunne foreta vurderinger av hvordan vi eventuelt bør kalibrere dette i norsk rett.

– Hvordan avhandlingen spisses og avgrenses utover dette, vil stipendiaten selvsagt få stor frihet til å velge selv, understreker Rui.

Planlegger nytt advokatrettsemne

Nå som prosjektet er i ferd med å få bein å gå på, ønsker fakultetet å etablere et nytt fagemne innen advokatrett, forteller han.

– Vi vet at en rekke andre land allerede opererer med advokatrett som en egen rettsdisiplin, og hvis vi ønsker å bli bedre på dette også i Norge, så vil første steg være å begynne med opplæring. Planen er derfor å få på plass et valgemne som studentene kan fordype seg i, og som vi forhåpentligvis kan tilby innen få år.

Powered by Labrador CMS