Vil ikke ha unntak fra bevisplikten - mener politiet må tåle innsyn

Etter at advokat Sverre Koch ble frifunnet i Transocean-saken, gikk han til erstatningssøksmål mot Staten. I saken ba Koch om innsyn i e-post, interne notater og brev sendt internt og mellom Økokrim og Skatteetaten der spørsmålet om å ta ut tiltale mot ham ble drøftet. Han ba også om innsyn i møtereferater og interne notater fra Økokrims behandling av saken.

Både i Oslo tingrett og lagmannsretten fikk han medhold, men Staten anket til Høyesterett.

Samme dag som Høyesteretts ankeutvalg forkastet anken (HR-2018-931-U), ble det inngått forlik mellom Koch og Staten, men i etterkant ba Regjeringsadvokaten om en lovendring som sørger for unntak fra bevisplikten ved bruk av interne straffesaksdokumenter i sivile saker.

Forslaget har vært ute på høring sammen med flere andre endringsforslag, blant annet om å begrense ankeadgangen og utvide bruken av rettsmekling (se faktaboks).

- Ikke særegent for politiet

Advokatforeningen mener at det etter avsluttet straffesak er få hensyn som taler for å nekte bruk av interne straffesaksdokumenter i sivile saker.

«Argumentene som anføres for å nekte fremleggelse er ikke overbevisende», skriver foreningen i sin høringsuttalelse.

Dokumentene som foreslås unntatt er interne dokumenter som gir innsyn og hvordan og hva myndighetene har tenkt, påpeker foreningen.

«Vektige samfunnshensyn taler for at den som eventuelt urettmessige har blitt rettsforfulgt kan kreve disse dokumentene fremlagt i et etterfølgende erstatningssøksmål. Der vil det nettopp være av verdi å kartlegge vurderingene som har vært gjort fra påtalemyndighetene og politiet, fordi dette er den eneste, praktiske måten å kartlegge politiets og påtalemyndighetens eventuelle skyldansvar på. Også andre kan ha legitime, og verneverdige, interesser i å få innsyn i en etterfølgende rettsprosess», skriver foreningen.

At det er en risiko for at dokumentene kan gi et uriktig eller misvisende bilde, slik departementet viser til, er ikke særegent for politiets virksomhet, men gjelder for omtrent alle som risikerer å bli saksøkt, ifølge Advokatforeningen.

«Politiet inngripende samfunnsfunksjon tilsier at det også stilles strenge krav til hva interne vurderinger bygger på. Hvis politiets interne vurderinger er mangelfulle, vil det kunne få bevismessig betydning ved sak om politiets skyldansvar.»

- De fleste ønsker å unndra dokumenter

De fleste personer og organisasjoner skulle ønske at deres dokumenter kunne unndras bevisførsel, mener foreningen.

«Det å bli konfrontert med sine feil er en viktig side ved domstolprosessen. Politiet og påtalemyndigheten har påtatt seg svært viktige samfunnsoppdrag som samtidig gjør store inngrep i folks liv. Med slike inngrep kommer store forventninger til bakenforliggende vurderingsgrunnlag. Dette vurderingsgrunnlaget må ikke bare underlegges intern-, men også eksternkontroll.»

Justisdepartementet frykter at innsyn kan resultere i mindre åpenhet og at politi og påtalemyndighet blir mer tilbakeholdne med skriftlige vurderinger. Men dette er ikke noe godt argument for å nekte innsyn, mener foreningen.

«Hvis de interne vurderingene unntas fra innsyn, er det ingen åpenhet overhodet. Advokatforeningen mener at det bør gis regler/føringer med minimumskrav til vurderingsgrunnlag internt hos politiet/påtalemyndighet, for på den måte å sikre reell åpenhet om de vurderinger som er gjort.»

Politihøgskolen: Viktig for publikums tillit

Politihøgskolen trekker frem transparens som et viktig kriterium for publikums tillit til politi og påtalemyndighet.

«Under enhver omstendighet vil tilliten til rettssystemet styrkes ved at staten –som andre saksøkte –må gi innsyn også i opplysninger som det ellers ikke er adgang til å få innsyn i. (...) Nettopp fordi politiet og påtalemyndigheten forvalter en så inngripende del av statens makt overfor borgerne, er det viktig å verne om tilliten til etaten. Vi er i utgangspunktet derfor skeptisk til å innføre særregler for innsyn i sivile saker om innsyn i straffesaksdokumenter», skriver Politihøgskolen i sitt høringssvar.

Økokrim støtter departementets forslag, og mener at innsyn i interne dokumenter kan føre til at påtalemyndigheten vil være forsiktig med å uttrykke tvil om bevisene. Interne straffesaksopplysninger bør også unntas fra bevisplikten etter tvisteloven, mener Økokrim.

Dommerforeningen: - Kanskje uriktige opplysninger

Les om Høyesteretts høringsuttalelse til endringsforslagene

Høyesterett: - Betenkt over ankenekt-forslag

Også Dommerforeningen mener det er flere grunner til å gjøre unntak fra prinsippet om fri bevisførsel og hensynet til opplysning av saken, og viser til fire punkter:

1. «Innsynregler vil kunne tvinge påtalemyndigheten til andre arbeidsformer og mindre åpenhet.
2. Det kan dreie seg om foreløpige og kanskje uriktige sensitive opplysninger om mulige mistenkte, fornærmede og tredjepersoner som ikke bør komme ut.
3. Det er behov for at foreløpige synspunkter som sikrer en fri diskusjon internt hos den som har påtalekompetanse samt at overordnet påtalemyndighet får innsikt i premisser som kan kvalitetssikre påtaleavgjørelsen. Dette bidrar til økt rettssikkerhet og bedre kvalitet.
4. Systembetraktninger taler for like regler i straffeprosessloven og tvisteloven.»

- Eksterne meklere

Departementet ønsker økt bruk av rettsmekling, og har bedt høringsinstansene vurdere to alternative endringsforslag.

I det første alternativet innføres en hovedregel om at det skal gjennomføres rettsmekling. Det andre alternativet er å videreføre utgangspunktet om at rettsmekling gjennomføres dersom retten beslutter det, men å innføre en lavere terskel for å beslutte rettsmekling selv om partenes vilje ikke er til stede.

Advokatforeningen vurderer alternativ en som det beste, skriver den i sitt høringssvar.

«Selv om vi dermed går inn for en regel om at rettsmekling skal gjennomføres i dispositive saker, med unntak dersom saken ikke egner seg for rettsmekling, er det avgjørende for rettens legitimitet at domstolene er lydhøre til om partene mener at saken er egnet for rettsmekling eller ei. Etter vårt syn bør det i annet ledd derfor gjøres en tilføyelse om at retten skal legge «stor vekt på partenes holdning og videre vekt på…».»

Men domstolene bør i større grad åpne opp for bruk av eksterne meklere med særskilt meklingskompetanse, mener Advokatforeningen.

Advokatforeningen støtter ikke forslaget om å endre ankesilings-reglene, og mener Domstolkommisjonens siste delutredning bør behandles grundig før eventuelle endringer gjøres.