Tingretten frifant Palestina-aktivistene på nytt, påtalemyndigheten anker

Tidligere i mars ble fire Palestina-aktivister som demonstrerte utenfor Stortinget i mai 2024, igjen frikjent i Oslo tingrett.

Under en demonstrasjon blokkerte aktivistene inngangen på Løvebakken i den hensikt å forstyrre Stortingets spørretime.

Demonstrantene fikk pålegg fra politiet om å fjerne seg fra Løvebakken innen fem minutter. Pålegget ble gitt muntlig over høyttaleranlegget i en politibil, men politiet hadde ingen lyttepost som sikret at beskjeden hørtes blant demonstrantene.

De tiltalte aktivistene forklarte senere at de trodde pålegget bare innebar at de måtte oppheve blokaden og flytte seg fra inngangspartiet.

Da fem minutter var gått, opphevet de derfor blokaden og fjernet banner og flagg. Deretter flyttet de seg vekk fra inngangen, men ble værende på Løvebakken. Det samme gjorde en rekke andre aktivister.

Et fåtall andre demonstranter valgte å trosse pålegget og legge seg ned foran inngangspartiet.

Både aktivistene som hadde lagt seg ned og de fire som hadde flyttet seg, ble deretter fraktet til politistasjonen på Grønland. Her ble de sittende på glattcelle i rundt to og en halv time.

I ettertid mottok de forelegg for brudd på politiets pålegg, som de ikke vedtok.

– Nedre sjikt av uaktsomhet

De fire aktivistene ble først frikjent i Oslo tingrett i november 2024. De delene av tingrettens dom som omhandlet de fire aktivistene ble senere opphevet av Borgarting lagmannsrett, som følge av utvikling i rettspraksis.

Tidligere i mars var saken igjen oppe til behandling i Oslo tingrett. Også denne gangen ble aktivistene frikjent. Retten mente bøteleggingen var et uforholdsmessig inngrep i demonstrantenes forsamlingsfriheten.

Med henvisning til tingrettens tidligere behandling, la retten til grunn at de trodde på de fire aktivistenes forklaring om at de ikke oppfattet at pålegget innebar at de måtte flytte seg helt vekk fra Løvebakken.

Retten mente likevel at aktivistene hadde opptrådt uaktsomt ved å ikke undersøke nærmere hva politiet sa. Samtidig mente retten at dette var i nedre sjiktet av uaktsomhet fordi aktivistene trodde de forsto hva pålegget gikk ut på.

– Kan ikke risikere å bli straffeforfulgt for å rette seg etter pålegg

Aktivistenes advokat, Marit Lomundal Sæther i Sulland, sier til Advokatbladet at avgjørelsen fra tingretten er viktig for ytrings- og forsamlingsfriheten.

– Aktivistene ønsket å etterkomme politiets instruksjoner. Dette trodde de også at de gjorde da de oppløste blokaden og flyttet seg. De fleste som går på en demonstrasjon, ønsker i likhet med aktivistene å innrette seg etter det politiet sier. 

– Det er derfor viktig for ytrings- og forsamlingsfriheten at det ikke er risiko for å bli straffeforfulgt dersom man deltar på en fredelig demonstrasjon og retter seg etter politiets pålegg.

Uforholdsmessig straff

Under vurderingen av forholdsmessighet kom retten til at tiltakene hver for seg, blant annet frihetsberøvelse og forelegg, ikke var i strid med retten til forsamlingsfrihet. 

Derimot mente dommerne at tiltakene samlet gjorde det uforholdsmessig å idømme aktivistene straff.

«Det foreligger ikke særlige grunner for en slik reaksjon. Retten viser da til kombinasjonen av at demonstrantene langt på vei hadde sluttet med det de oppfattet som den mest alvorlige forstyrrelsen, nemlig å sperre blokaden, og hadde flyttet seg, at de opptrådte i nedre sjikt av det som kan karakteriseres som uaktsomt og at politiet hadde foranledning til å undersøke om de forstod pålegget og kunne gitt dem anledning til å forlate stedet på lik linje med flere andre demonstranter, sammenholdt med øvrige tiltak de ble utsatt for.»

Retten påpekte også at bøteleggelse av aktivistene i den konkrete saken kunne føre til en avkjølende effekt på ytrings- og forsamlingsfriheten. Dette hadde likevel ikke, ifølge retten, vært nødvendig for konklusjonen.

– Skulle ikke ha vært frihetsberøvet

Til tross for at Sæther er fornøyd med dommens resultat, er hun kritisk til flere av rettens vurderinger.

– I motsetning til tingretten, mener jeg at aktivistene ikke var uaktsomme. Retten mente at de burde ha dobbeltsjekket hva som ble sagt når de ikke hørte hele pålegget. Poenget er at de ikke trengte det, fordi de trodde at de hadde hørt hele instruksen. Min anførsel har hele tiden vært at dette ikke er tilstrekkelig for å være straffbart uaktsom: Aktivistene forholdt seg til det de trodde de hørte, oppløste blokaden og flyttet seg til et sted hvor de ikke var i veien.

Sæther er også kritisk til rettens vurdering av politiets frihetsberøvelse av aktivistene.

– Jeg er veldig kritisk til politiets håndtering på stedet. De burde ha sett at mange av demonstrantene ønsket å forholde seg til pålegget og oppklart den åpenbare misforståelsen.

– Det var omtrent førti demonstranter som flyttet seg, og nesten alle, med unntak av åtte aktivister, slapp unna. At tingretten mener frihetsberøvelsen isolert sett ikke er et uforholdsmessig inngrep i forsamlingsfriheten, mener jeg er uriktig.

Nedkjølende effekt

Sæther er også kritisk til påtalemyndighetens behandling av saken. Hun påpeker at saken har pågått i snart to år, og hittil har omfattet tre runder i retten.

– Dette har i seg selv en nedkjølende effekt på ytrings- og forsamlingsfriheten. Påtalemyndigheten har dessuten bekreftet at de vil anke saken til lagmannsretten, noe jeg mener er kritikkverdig. Aktivistene har nå blitt frifunnet to ganger i tingretten, av seks dommere, men likevel må de trolig gjennom enda en rettsrunde.

Påtalemyndigheten: bekrefter anke

Politifullmektig Cecilie Hagen bekrefter at påtalemyndigheten anker over lovanvendelsen under skyldspørsmålet.

Hagen har sammen med påtaleansvarlig jurist i saken, Håkon Sjøvold, ansvar for sakene om ytrings- og forsamlingsfrihet i Oslo politidistrikt.

– Man noterer seg at tingretten har kommet til at samtlige tiltak fra politiets side var nødvendige og forholdsmessige, men har konkludert med frifinnelse etter en konkret vurdering, sier Hagen.

Ifølge Hagen mener påtalemyndigheten at spørsmålene som tingrettens avgjørelse reiser, har betydning også utenfor saken.

– Det er flere uprøvde problemstillinger knyttet til domstolens metode ved frifinnelser under EMK artikkel 11 nr. 2 og kravet om at det skal foreligge "særlig gode grunner" for straff.

– Påtalemyndigheten er uenig i tingrettens vurdering under spørsmålet om bøtestraff vil være et uforholdsmessig inngrep i de tiltaltes forsamlingsfrihet, og mener det er behov for avklaring av hvordan domstolene burde gå frem for å begrunne sin frifinnelse. Politiets anke står dermed i vesentlig samme stilling som ved den tidligere anken som ble tillatt fremmet av lagmannsretten.

 – Stort antall demonstrasjonssaker i Oslo tingrett

Hamre påpeker at Oslo tingrett har et stort antall demonstrasjonssaker, og at spørsmålet om den nedre grensen for straff i relasjon til brudd på politiets pålegg til stadighet kommer opp.

– En avklaring på dette punktet vil kunne ha stor betydning for fremtidige saker.

I motsetning til Sæther, mener påtalemyndigheten at behandlingen av saken ikke vil ha en nedkjølende effekt på ytrings- og forsamlingsfriheten. 

– Påtalemyndigheten mener at grundig og riktig avklaring av prinsipielle spørsmål ikke kjøler ned ytringsklimaet. Avklaring av den nedre grense for straff vil kunne gi en økt forutsigbarhet. Det er ikke uvanlig at saker med uprøvde aspekter av domstolens vurdering under EMK art. 11 nr. 2 får en rekke rettsbehandlinger. Det er nå opp til lagmannsretten.