Advokater som har familiegjenforeningssaker prøver fortvilt å komme gjennom på telefon til UDI. Andre har gitt opp for lenge siden.
Opplysningstjenesten for søkere i UDI er lagt ned. Helt greit, mener Halvor Frihagen.
– Opplysningstjenesten var ment å avlaste saksbehandlerne, men de som satt der svarte feil fordi de ikke kjente sakskomplekset godt. De kunne heller ikke kjenne igjen en vanskelig sak, og feilinformerte for eksempel når de skulle estimere hvor lang tid ting tok. Særlig var dette et problem i familiegjenforeningssaker, sier Frihagen.
Like fornøyd er han imidlertid ikke med det nye systemet for UDI. Nå er det saksbehandlerne som tar telefonen. Vel og bra, men man kan ikke ringe dem direkte. Saksbehandlerne har en telefonvakttjeneste, og for familiegjenforeningssakene opplever advokatene lang ventetid. Gjerne tre kvarter, før du kommer frem til en saksbehandler.
– Tidligere kunne vi ringe sentralbordet og be om å bli satt over til den saksbehandleren som hadde saken. Nå skal saksbehandlerne som ikke har telefonvakttjeneste, skjermes, og vi blir satt i køen med alle andre som vil ha svar på spørsmål. Jeg kan ikke fakturere noen for at jeg sitter tre kvarter i telefonkø i UDI, og kontoret kan ikke sperre en linje til dette formålet. Derfor ringer jeg ikke lengre UDI i familiegjenforeningssakene, som ofte er like kompliserte som asylsakene, sier Frihagen.
Frihagen mener advokatene bør prioriteres i telefonkøen, og viser til at advokater ikke ringer for å mase, men fordi de har noe konkret de lurer på i forbindelse med en sak. At advokatene nå ikke lengre får svar på viktige spørsmål de har, mener han går på rettssikkerheten løs.
– De facto kan vi ikke lengre snakke med saksbehandlerne i gjenforeningssaker. De har ikke noe system for å ringe tilbake, så eneste muligheten er å stå i den samme telefonkøen som alle andre. Det er ikke fri rettshjelp i disse sakene, så skal jeg sitte en time i telefonkø, må jeg belaste klientene. Dette var en varslet situasjon, og noe UDI var klar over. På et informasjonsmøte før jul sa vi klart i fra om at advokatene enten måtte få et eget nummer de kunne ringe, eller bli prioritert i telefonkøen, sier Frihagen.
-Bakgrunnen for omleggingen av veiledningstjenesten var et ønske om å gi brukerne våre mer konkrete svar og bedre veiledning. Når vi bemannet veiledningstjenesten med spesialister, så vi ikke behov for å opprettholde de kanalene vi tidligere hadde direkte inn til saksbehandlerenhetene. Det sier Karl Erik Sjøholt, direktør for oppholdsavdelingen i UDI.
- Når det er sagt, har vi stor forståelse for at de ventetidene vi har i dag, særlig på familieinnvandringslinjen, oppleves som uakseptabelt lange og vi jobber med en rekke tiltak som vi mener vil få ned ventetiden. Blant annet lanserer vi om ikke lenge eMeldinger der brukerne får sms eller epost som oppdaterer dem om status på deres sak og som vi tror vil bidra til færre henvendelser om søknader vi har til behandling.
Vi vil for øvrig peke på at vi tilbyr en tilbakeringstjeneste i perioden kl 9-12, der innringerne etter fem minutter får mulighet til å legge igjen sitt telefonnummer. Innringer beholder da sin plass i køen, og vi ringer opp når det blir vedkommendes tur. Vi vil også trekke fram eDialog-løsningen, der advokater på en sikker måte kan utveksle dokumenter med utlendingsforvaltningen, og som ved aktiv bruk vil kunne redusere behovet for telefonisk kontakt med UDI.
