Sverre Tyrhaug: - Forretningsadvokatfirmaer må i økende grad ta proaktivt stilling til etiske verdispørsmål

I panelet satt Angela Clist, partner i London-firmaet Allen & Overy, Mark Greene, partner i New York-firmaet Cravath, Swaine & Moore, og Gudrun Stangl, partner i det østerriske firmaet Schonherr - i tillegg til Thommessen-toppen selv.

Spørsmålet for debatten, som fant sted i Zurich under Homburger Forum, var når et forretningsadvokatfirma bør si nei til et oppdrag eller en klient av moralske eller etiske grunner.

Ifølge Sverre Tyrhaug ble det en interessant diskusjon om en aktuell problemstilling som han mener flere virksomheter har fått høyere på agendaen.

- Vi var jo et av mange firmaer som bare et par dager etter invasjonen av Ukraina stoppet all bistand til russiske klienter. Så kan man spørre om vi burde gjort det allerede etter Russlands anneksjon av Krym i 2014. Det har uansett satt i gang en litt større diskusjon om forretningsadvokatfirmaenes roller, og hva man bør si nei til, forteller han til Advokatbladet.

Må i større i grad ta proaktivt stilling til etikk og moral

Innenfor straffeområdet er det selvsagt at alle har rett til juridisk bistand, men det er ikke like gitt i hans del av bransjen, mener Tyrhaug.

- Er det noen industrier man ikke skal jobbe for, er det noen land eller selskaper kontrollert av visse land man ikke bør jobbe for, eller type saker man ikke bør ta på seg, spør han.

- Et kjent eksempel på det siste er eksempelvis advokatfirmaene som hjalp Harvey Weinstein med konfidensialitetsavtaler mot hans ofre. En annen inspirasjon her, som jeg nevnte i debatten, er også NBIMs og andre forvalteres lister over utelukkede selskaper og selskaper under observasjon.

Disse spørsmålene må forretningsadvokatfirmaer i økende grad ta proaktivt stilling til, og gjøre gode vurderinger av i det enkelte tilfellet, råder Tyrhaug.

- Moralske og etiske spørsmål er jo fort vanskelige, og da er det viktig å ta gode og langsiktige avgjørelser. Samtidig ser vi at synspunktet om hva som er «riktig» endrer seg fra tid til annen. Et eksempel på dette er å bistå våpenindustrien, som flere for noen år siden var skeptiske til, men som man nå, med krig i Europa, ser at er viktig.

Universalitetsprinsippet

Før Tyrhaug endret podiet for å delta i debatten i Zurich, leste han seg opp på moralfilosofi.

- Kant har jo sitt kategoriske imperativ, som blant annet inneholder et universalitetsprinsipp, om at vi i moralske spørsmål må handle i tråd med en leveregel som kan bli universell lov. Det kan man ta med seg i vurderingene det enkelte firma må gjøre, gjengir han.

- Det andre er utilitarismen til Bentham og Stuart Mill, og deres fokus på konsekvensen av våre handlinger, og at vi må leve etter et prinsipp som skaper størst mulig gode for størst antall mennesker - og ikke minst at vi må ta moralske avgjørelser ut fra perspektivet til en utenforstående og velmenende tilskuer.