Senioranalytiker Tor Egil Viblemo i Oxford Research opplyste da utvalget ble oppnevnt på at de ville intervjue aktører som dommere, bistandsadvokater, forsvarsadvokater og organisasjoner som Advokatforeningen i forbindelse med prosjektet. Foto: Nina Schmidt
Senioranalytiker Tor Egil Viblemo i Oxford Research opplyste da utvalget ble oppnevnt på at de ville intervjue aktører som dommere, bistandsadvokater, forsvarsadvokater og organisasjoner som Advokatforeningen i forbindelse med prosjektet. Foto: Nina Schmidt

- Kan ikke forvente at advokater skal yte rettshjelp utover det de får betalt for

Et konsulentfirma som har vurdert stykkpris-ordningen anbefaler ingen endringer av hvilke oppgaver ordningen bør omfatte, og bare minimale økninger i antall timer man kan få dekket. Men ordningen for såkalt utvidet bevilling - altså å få dekket flere timer - bør ifølge rapporten forenkles.

Publisert   Sist oppdatert

Firmaet Oxford Research har i samarbeid med konsulentselskapet Menon Economics evaluert stykkpris- og bistandsadvokatordningen i en ny rapport.

I konklusjonen påpeker utvalget at de ikke anbefaler noen endringer av hvilke oppgaver som bør underlegges stykkpris, men de viser til følgende områder, om man likevel skal gjøre endringer:

  • Ekteskaps- og familiesaker etter punkt a, b, og c fremstår minst egnet for stykkpris:
    Tidsbruken for disse sakene utviser stor variasjon, hver advokat kan ikke regne med å ha veldig mange av disse sakene hvert år, og disse trekkes frem av flest advokater som minst egnet for stykkpris. Gjennomsnittlig tidsbruk for disse sakene ligger likevel omtrent på stykkprisen, slik at det å heve stykkprisen ikke fremstår som en god løsning på dagens situasjon. Stykkpriser innebærer en rekke fordeler, herunder premiering av effektivitet og stimulering til spesialisering.
  • Stevning av barnevernssakene til tingretten er trukket frem av mange som egnet for stykkpris:
    Argumentet er gjerne at man frykter at advokatene har økonomiske insentiver for å bringe saken inn for tingretten. Analyser viser at gjennomsnittlig tidsbruk per rettsmøtetime i disse sakene er vesentlig høyere enn stykkprisen på straffesaker, og varierer betydelig. Hvis tidsbruken i dag er urimelig høy, vil det ikke være hensiktsmessig å forankre en ny stykkpris i dagens tidsbruk.
  • Tidsbruken i klagesaker for fylkesnemndene utviser lite variasjon. Disse kan være godt egnet for stykkpris.
    I disse klagesakene har det utviklet seg en fast praksis der sakene generelt betales med 10-15 timer, og ofte med 12 timer. En tidligere undersøkelse har funnet at variasjonen i salæroppgavene på klagesakene er lavere enn for saker med tilsvarende omfang som allerede er stykkprisbelagt under fritt rettsråd. Dette betyr isolert sett at sakene er godt egnet for stykkpris

Anbefaler flere stykkpris-økninger

Utvalget understreker at empiriske vurderinger av enkeltstykkpriser krever detaljert data av høy kvalitet. Datatilgangen har vist seg utfordrende, særlig på straffesaker og i fylkesnemndene.

I fritt rettsråd-sakene har de imidlertid fått tak i svært gode data, og anbefaler disse endringene:

• Stykkprisen Klage over avslag på søknad om asyl - Dublin II forordninga eller 1.asyllandsaker på to timer, anbefales hevet til tre timer.

• Stykkprisen i ekteskaps- og familiesaker, d) - Øvrige saker som ikke faller inn under bokstav a)-c) på tre timer, anbefales hevet til 3,5 timer.

• Stykkprisen Klage over avslag på søknad om voldsoffererstatning, jf. rettshjelpsloven § 11 annet ledd nr. 6. på tre timer, anbefales hevet til 3,5 timer.

• Stykkprisen Ved søknad om asyl fra enslig mindreårig asylsøker, i saker som kan berøre rikets sikkerhet, utenrikspolitiske forhold eller der eksklusjon fra flyktningstatus kan bli utfallet på tre timer, anbefales hevet til fire timer.

• Stykkprisen Personlig frammøte i Utlendingsnemnda på fem timer, anbefales hevet til ti timer.

Ber om forenkling

Utvalget mener dagens system for å søke utvidet bevilling, bør forenkles.

I rapporten peker utvalget på at advokatene i under halvparten av tilfellene der de går bare noe over innvilget sum, faktisk søker om utvidet bevilling.

«Advokatene søker sjeldent fordi de ikke opplever å nå frem, og fordi søknadsprosessen er for komplisert. Samtidig opplyser fylkesmennene at søknadene er lettere å behandle, og at de oftere er komplette, når de leveres digitalt via rettsråd.no, enn på papir. En bør forsøke å få enda flere søknader enn dagens to tredeler inn digitalt, og bør vurdere om søknadsprosessen kan gjøres enda enklere enn den er i dag. Det vil både gjøre inntektene mer forutsigbare for advokatene, og redusere arbeidsbelastningen hos fylkesmennene».

Utvalget peker også på at mange advokater under fritt rettsråd velger å yte rettshjelp godt utover stykkprisen, uten å få betalt for det.

«En kan ikke forvente at advokater over tid skal yte denne rettshjelpen hvis de ikke får innvilget utvidet bevilling der dette er nødvendig», fastslår de .

- Bør styrke kontrollfunksjonene

Utvalget anbefaler at kontrollfunksjonene i domstolene styrkes, og at den som kontrollerer salæroppgavene burde ha verktøy som gir et klart bilde av hvor mye tid advokater pleier å bruke i lignende saker, og hvilken tidsbruk som pleier å innvilges, og som gir et klart bilde av hvor mye tid advokaten har brukt på denne saken i tidligere instanser.

«En bør også vurdere om det alltid er nødvendig at dommeren som administrerte saken også er den som kontrollerer salæroppgavene til advokatene på saken», mener utvalget.

«At dommerne kontrollerer samsvarer med praksisen i kontrollkommisjonen og i fylkesnemndene, der den respektive lederen kontrollerer salæroppgavene. Det samsvarer imidlertid ikke med praksis under fritt rettsråd, der advokatene utfører oppgaver mot en rekke ulike instanser, herunder UDI, NAV, SRF og kontoret for voldsoffererstatning, mens det likevel er fylkesmannen som kontrollerer salæroppgavene», heter det i rapporten.

Les også:
Nå skal bistandsadvokatordningen og stykkprisene under lupen