- Norske studenter i utlandet må ta regningen

Som en tidligere student til bachelorgrad i forretningsjus og økonomi ved BI, var jeg heldig nok til å oppleve gleden av å pakke kofferten og tilbringe et semester i utlandet.

Min reise til Istanbul, der jeg studerte fag som internasjonal voldgiftsrett og internasjonal shippingrett, åpnet nye perspektiver for meg. Å studere i utlandet er ikke bare en akademisk utfordring, men en mulighet til å bygge nettverk, tilegne seg kunnskap og samle erfaringer i en stadig mer globalisert verden. 

Etter fullført grad innså jeg behovet for å se utenfor Norges grenser for å få den rette profilen som mange arbeidsgivere så desperat etterlyser.

Mens fag som internasjonal voldgift og shipping tilbys ved flere norske universiteter, er det klart at å studere juss i en annen jurisdiksjon gir unike fordeler, spesielt innen tvisteløsning og generell internasjonal handelsrett. Internasjonal kunnskap er avgjørende for vårt lands relevans og innflytelse i det globale næringslivet.

Svak norsk krone gjør det dyrt

I dag studerer jeg juss ved Universitetet i Leeds. Den svake norske kronen gjør  det mindre attraktivt for norske studenter å vurdere å studere i utlandet. Dette tapet påvirker ikke bare den enkelte student, men har også konsekvenser for det norske samfunnet som helhet. 

Det er bekymringsverdig at antallet norske studenter i land som Storbritannia nesten er halvert, spesielt ved universiteter som tidligere var populære blant norske studenter.

En av de mest åpenbare utfordringene for norske studenter i utlandet er de høye skolepengene. Mange av verdens beste universiteter og studieprogrammer krever betydelige skolepenger, og den svake norske kronen gjør dette enda mer problematisk. 

- Studentvisum begrenser antall timer man kan jobbe

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet  oppfordrer studenter til å dra utenlands, og sier til NRK at han tror nedgangen i antall utenlandsstudenter i ganske stor grad skyldes den urolige situasjonen i verden. Men den reelle årsaken er ikke bare knyttet til verdenssituasjonen, mener jeg, men til økonomiske utfordringer for studentene.

Begrensningene på arbeidsmuligheter for norske studenter i utlandet legger ytterligere press på økonomien. 

Restriksjoner på antall arbeidstimer med studentvisum begrenser studentenes evne til å skaffe inntekt for å dekke utgifter. For eksempel tillater Storbritannia studenter å jobbe opptil tjue timer i uken. Situasjonen er paradoksal. Norske studenter som ønsker å berike seg selv med internasjonal erfaring og kunnskap, møter økonomiske hindringer som truer med å begrense deres utdanningsmuligheter. 

Å studere i utlandet gir en unik mulighet til å bli kjent med andre kulturer, språk og faglige perspektiver. Det er en investering i den enkeltes personlige og akademiske utvikling, og samtidig gir det verdifulle ressurser tilbake til det norske samfunnet når studentene kommer hjem med ny kunnskap og internasjonal forståelse. 

- Lånekasse-støtten må økes

For å sikre like muligheter for norske studenter i utlandet, bør deres økonomiske byrde reduseres. En kritisk start er en betydelig økning i studiestøtten fra Lånekassen, som må reflektere den reelle kostnadsøkningen, inkludert inflasjon etter lave renter under Covid-19. 

Dagens nivå av støtte er ikke tilstrekkelig, og det er på høy tid å kreve en økning. Å overleve på det Lånekassen utbetaler alene, er en reell hindring for studenter.

Dette handler ikke bare om tall, men om å anerkjenne verdien av internasjonale studier for den enkelte student og det norske samfunnet. En økonomisk økning i studiestøtten er ikke bare rettferdig, det er en investering i vår nasjons fremtidige globale relevans og kulturelle rikdom.