- Først må rettshjelpsatsen settes til et bærekraftig nivå - deretter kan vi eventuelt vurdere endringer i regelverket

Tirsdag ble det kjent at Oslo tingrett, med sorenskriver Yngve Svendsen i spissen, mener tiden er inne for en salærreform. 

Med et mer presist regelverk, vil det kunne frigjøres midler til å øke rettshjelpssatsen, mener Svendsen. Han foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet setter ned en arbeidsgruppe som kan utrede om deler av arbeidet med salærkrav kan flyttes fra dommerne og inn i domstolenes regnskaps- og lønnsseksjon. 

Forslaget har alt fått støtte fra Forsvarergruppen. Kristin Fagerheim Hammervik, leder av Bistandsadvokatutvalget, stiller seg også bak at reform er nødvendig. 

- Jeg er helt enig med Svendsen i at man bør se nærmere på strukturen i salærsystemet. Svendsen ønsker ikke at dommere skal bruke verdifull arbeidstid på å være vokter for statens salærregime. Det forstår jeg godt, sier hun til Advokatbladet.

- Altfor mange dommere har i dag en uforsvarlig stor arbeidsbyrde. Det utfordrer rettssikkerheten. Om den løsningen han skisserer er bedre, er jeg usikker på.

- Det viktigste er høyere rettshjelpssats

Overfor Rett24 påpeker sorenskriver Yngve Svendsen at de totale utgiftene til straffesaker har økt mye de siste årene - særlig utgiftene til bistandsadvokatordningen. Over 20 prosent av utgiftene i straffesaker går til nettopp bistandsadvokater. 

Da Menon Economics analyserte statens utgifter til fri rettshjelp og særskilte straffesaksutgifter på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet i 2016, beregnet konsulentselskapet at utgiftene til bistandsadvokatordningen økte med 165 prosent fra 2008 til 2014. 

- Svendsen etterlyser et mer treffsikkert regelverk, uten å konkretisere nærmere hvordan. Jeg minner om at det nylig er innført flere lovendringer som i praksis vil medføre besparelser i bistandsadvokatordningen, både i straffeprosessloven og den nye voldserstatningsloven, kommenterer Hammervik. 

- Det kan nok være rom for endringer av regelverket, men det viktigste for oss nå er en høyere rettshjelpsats. Først må rettshjelpsatsen settes til et bærekraftig nivå – deretter kan vi eventuelt vurdere endringer i regelverket.