John Christian Elden forsvarte 22-åringen i Høyesterett.
John Christian Elden forsvarte 22-åringen i Høyesterett.

Høyesterett: Krav om forsett eller grov uaktsomhet for å idømme oppreisning

En 22 år gammel mann som hadde sex med to 14 år gamle jenter, ble i lagmannsretten dømt til å betale jentene oppreisning. Nå har Høyesterett opphevet deler av dommen.

Publisert Sist oppdatert

Spørsmålet i saken dreide seg om hvorvidt vilkåret om forsett eller grov uaktsomhet for å tilkjenne oppreisning også gjelder for skadevolders kunnskap om skadelidtes alder.

Bakgrunnen for saken var som følger: I juli 2018 hadde 22-åringen, sammen med tre andre, seksuell omgang med to jenter på henholdsvis 14 år og 7 måneder, og 14 år og 3 måneder. 22-åringen ble ved dom i Agder lagmannsrett i februar i år dømt til fengsel i ett år og tre måneder, hvorav fem måneder ble gjort betinget.

- Vilkårene for erstatning er ikke de samme som for straff. Der man kan straffes uten å ha handlet med vilje eller grovt uaktsomt, vil ikke oppreisningskrav kunne fremmes. Det gjelder på samme måte ved uaktsomme drap eller kroppsskader med dødsfølge, påpeker John Christian Elden som forsvarte 22-åringen.

Les hele dommen her!

Frivillig omgang

De to jentene var under barnevernets omsorg, og hadde rømt fra en institusjon. Lagmannsretten la til grunn av den seksuelle omgangen var frivillig fra de formærmedes side.

«Videre bygget retten på at verken A eller de andre tiltalte forsto at de fornærmede var under 16 år. Blant annet hadde C sagt at de var 17 år. Retten kom likevel til at de tiltalte kunne klandres for sin uvitenhet, og at det dermed var grunnlag for domfellelse, jf. straffeloven § 307», heter det i dommen.

22-åringen ble i tingretten dømt til å betale jentene 50.000 kroner hver i oppreisning. Beløpet ble redusert til 40.000 kroner i lagmannsretten.

Mannens forsvarer gjorde i Høyesterett gjeldende at det etter skadeerstatningsloven § 3-5 er et generelt vilkår for å tilkjenne oppreisning at skadevolder har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, og at dette må gjelde også med hensyn til alder.

«I og med at lagmannsretten ikke har tatt stilling til om skyldkravet i skadeserstatningsloven § 3-5 er oppfylt, må den delen av lagmannsrettens dom som gjelder oppreisningskravene, oppheves», anførte Elden.

- Bra å få avklaring

Motparten anførte blant annet at skadeserstatningsloven § 3-5 anvendt i sammenheng med straffeloven § 307 må forstås slik at det er tilstrekkelig for å tilkjenne oppreisning at villfarelsen om skadelidtes alder kan bebreides skadevolder som uaktsom. Det var altså ikke Høyesterett enig i.

«Det kan utvilsomt hevdes at når lovgiver har funnet at det bør kunne reageres med straff selv om gjerningsmannen bare har utvist en beskjeden grad av uaktsomhet med hensyn til fornærmedes alder, tilsier hensynet til fornærmede at det også bør kunne idømmes oppreisningserstatning. (...) Jeg kan likevel ikke se at de hensynene som foreligger, er så entydige at de gir grunnlag for å sette til side en klar lovtekst. Som jeg har påpekt, kan man ikke bygge på et utgangspunkt om at oppreisning bør kunne tilkjennes i alle tilfeller hvor en krenkelse gir grunnlag for straffansvar», heter det fra Høyesterett.

- Det er bra å få en avklaring på sprikende lagmannsrettspraksis på dette feltet. Min fullmektig Didrik Rodarte stusset på lagmannsrettens dom. Jeg mener lovens ordlyd er svært klar, og noterer at Høyesterett er klare på at oppreisning krever lovhjemmel, sier John Christian Elden til Advokatbladet.

Ulik praksis

Høyesterett viser i dommen til at lagmannsrettspraksis er sprikende.

«Det finnes en god del avgjørelser der lagmannsretten uten videre har lagt til grunn at det alminnelige kravet om forsett og grov uaktsomhet gjelder også i disse tilfellene. Samtidig finnes det enkelte avgjørelser som bygger på at det er tilstrekkelig at strafferettens skyldkrav er oppfylt når det gjelder fornærmedes alder, se blant annet LB-2002-910 med videre henvisning til RG-1999-828. I disse avgjørelsene er det blant annet vist til hensynet til sammenheng og konsekvens i rettssystemet».

- Om noen er dømt uten lovhjemmel, bør dommene ses på en gang til. I alle fall må voldsofferkontoret frafalle eventuelle regresskrav, fastslår Elden.