JU§NYTT

Arvid Sjødin og Bent Endresen har representert fetteren i gjenåpningssaken.
Arvid Sjødin og Bent Endresen har representert fetteren i gjenåpningssaken.

Agder lagmannsrett frifinner Birgitte Tengs-fetter for oppreisningskravet og kritiserer Gulatings begrunnelse

«Det er nærliggende å stille spørsmål ved hvordan det kan ha seg at dommerne i lagmannsretten formulerte seg på en måte som ingen ville finne på å gjøre i dag, uten at det ble kommentert av Høyesterett i ankesaken»

Publisert Sist oppdatert

Mandag 7.november startet straffesaken mot en 52 år gammel mann som står tiltalt for drapet på Birgitte Tengs, som ble drept i 1995.

Advokat John Christian Elden formidlet på vegne av Tengs foreldre at de ønsket at denne straffesaken skulle bli gjennomført før fetterens begjæring om gjenåpning ble behandlet.

Men hensynet til fetteren tilsa at begjæringen ble behandlet uten ytterligere utsettelse, mente Agder lagmannsrett.

Fredag 4.november i år ble Birgitte Tengs' fetter endelig frifunnet i oppreisningssaken i en enstemmig avgjørelse fra Agder lagmannsrett (21-157502GSI-ALAG).

24 år siden dommen falt

Det er nå over 24 år siden fetteren i Gulating lagmannsrett både ble frifunnet for drapet av en jury, og samtidig ble dømt til å betale 100.000 kroner i oppreisning til Birgitte Tengs foreldre.

Ifølge tvisteloven er tidsfristen for å begjære gjenåpning i sivile saker ti år , men lagmannsretten setter fristen til side:

Sakens parter

Sakens parter

I begjæringen om gjenåpning som Agder lagmannsrett nå har behandlet, ble fetteren representert av advokatene Arvid Sjødin og Bent Endresen.

I begjæringen var Birgitte Tengs foreldre oppgitt som motparter.

De meddelte retten at de ikke ønsket å tiltre som parter i saken.

Deres bistandsadvokater er John Christian Elden og advokat Erik Lea.

«Det oppfattes å være sterkt urimelig og støtende mot den alminnelige rettsbevissthet om det ikke er mulig å oppnå dette innenfor rammen av gjeldende prosesslovgivning», heter det i dommen.

Krenket uskyldspresumsjonen

Førstelagmann Dag Bugge Nordén, lagmann Guro Vale Kvavik og konstituert lagdommer Jon Christian Ceccaroli Syvertsen peker i den 28 sider lange dommen på at fagdommerne som dømte fetteren til å betale oppreisning i Gulating lagmannsrett i juni 1998, ikke begrunnet sin avgjørelse i bevis, eller ga uttrykk for noen tvil eller usikkerhet, til tross for at juryen frifant fetteren for straffeskyld.

«Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering av bevisførselen i saken at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at A har begått de forbrytelser mot Birgitte Tengs han ble tiltalt for, og at erstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 annet ledd bør tilkjennes Birgitte Tengs foreldre», heter det i den 24 år gamle dommen fra Gulating lagmannsrett.

EMD slo fast allerede i 2003 at oppreisningsdommen krenket fetterens rettigheter etter uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 nr. 2. Men Høyesteretts kjæremålsutvalg kom den gang til at konvensjonskrenkelsen ble reparert gjennom EMDs dom.

Det er ikke Agder lagmannsrett enig i.

Å avvise gjenopptakelsesbegjæringen fra fetteren på grunn av fristoverskridelsen, ville stride med hans rett etter EMK art. 13 til et effektivt nasjonalt rettsmiddel mot krenkelsen av uskyldspresumsjonen, heter det i dommen.

Uttrykte ingen form for usikkerhet

Agder lagmannsrett trekker frem flere formuleringer som ble benyttet i Gulating-dommen, og viser til hva som etterfulgte utsagnet om klar sannsynlighetsovervekt:

«Deretter følger en utførlig redegjørelse for det faktum lagmannsretten la til grunn for pådømmelsen av oppreisningskravet. Her beskrives hendelsesforløpet direkte og utførlig i en sammenhengende historie uten noen form for reservasjon eller uttrykk for usikkerhet. Den eneste reservasjonen er lagmannsrettens uttalelse innledningsvis om at saksforholdet ble lagt til grunn i «erstatningsrettslig sammenheng», sett i sammenheng med kravet til «klar sannsynlighetsovervekt». Det sies ingenting om hvilke bevis fremstillingen bygger på.»

Agder lagmannsrett mener at den mangelfulle begrunnelsen fra Gulating lagmannsrett er et markert brudd på nåtidens standarder.

«Det er ikke gitt noen forklaring på at utfallet for avgjørelsene om straff og erstatning ble forskjellig. (...) Det er svært vanskelig å forstå hvordan A kunne bli frifunnet for straff. Begrunnelsen etterlater et inntrykk av at fagdommerne sannsynligvis har ment at A var skyldig», skriver dommerne.

- Kan se bort fra at han har begått drapet

De konkluderer slik:

«Lagmannsretten er blitt stående ved at krenkelsen av As rettigheter etter uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 nr. 2 ved begrunnelsen som ble gitt for avgjørelsen om oppreisning i Gulating lagmannsretts dom, ikke har blitt tilstrekkelig avhjulpet ved de avgjørelser som er truffet», heter det i dommen.

Og videre:

«Når situasjonen nå er at man i praksis kan se bort fra at han har begått drapet, og en annen person er tiltalt for handlingen, finner lagmannsretten at hensynet til hans behov for å bli renvasket veier så tungt at det ville stride mot hans rett til effektivt nasjonalt rettsmiddel mot krenkelsen å avvise begjæringen om gjenåpning med den begrunnelse at fristen i tvistemålsloven 1915 § 408 annet ledd er utløpt. Dommen i erstatningssaken som utpeker ham som drapsmann, kan ikke bli stående.»

Tidligere riksadvokat Busch beklaget

«17 år senere konstaterer imidlertid lagmannsretten at det er et svært stort offentlig engasjement til støtte for at dommen som utpeker A som Birgitte Tengs drapsmann, må kunne bli gjenopptatt og A frifunnet for kravet om oppreisning, når det hersker alminnelig enighet om at han ikke har utført handlingen.»

«Det oppfattes å være sterkt urimelig og støtende mot den alminnelige rettsbevissthet om det ikke er mulig å oppnå dette innenfor rammen av gjeldende prosesslovgivning. Lagmannsretten har registrert at tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch, som i sin tid tok avgjørelsen om å tiltale A for drapet, sterkt har beklaget dette og i tillegg tatt til orde for en endring av lovverket som gjør det mulig å fjerne erstatningsdommen som fetteren fremdeles har hengende over seg. Lagmannsretten har også festet seg ved at justisministeren har reist spørsmål om man kan gi en unntaksregel i tvisteloven med tilbakevirkende kraft.»

I årene som er gått siden, har fetteren begjært saken gjenopptatt i 2001, 2008, 2020 og 2021.

«En gjenåpning av saken vil med sikkerhet lede til at han blir frifunnet for kravet på oppreisning, og det er vanskelig å akseptere at prosessreglene skal stenge for dette med den virkning at dommen som utpeker ham som drapsmann, blir stående for ettertiden.»

Avgjørelsen både gjenåpner den 24 år gamle straffesakens punkt 2 om oppreisning, og frifinner fetteren for kravet om oppreisning.

Fetteren til NRK: - Grotesk

– Norge har ikke bare feilaktig dømt meg, men også gjentatte ganger nektet å rette opp feilen. Det er 19 år siden EMK dømte Norge, det er helt grotesk at vi igjen og igjen har møtt på en mur i våre forsøk på å gjenoppta den sivile saken, skriver fetteren i en melding til NRK.

– Dette har ødelagt en storfamilie og også påført meg enorm stor skade. Jeg kommer aldri til å få de siste 25 årene tilbake, men håper i det minste denne dommen medfører endringer som ser til at noe slikt aldri kan skje igjen.

Advokat Arvid Sjødin er lettet.

– Vi kan endelig roe ned etter 24 års arbeid, også får vi håpe på kompensasjon fra staten til de som har blitt rammet av dette, sier han til NRK.

Powered by Labrador CMS