Dommene fra Oslo tinghus og alle landets domstoler skal offentliggjøres i anonymisert form.
Dommene fra Oslo tinghus og alle landets domstoler skal offentliggjøres i anonymisert form.

Stort løft for politi og påtale, og 1,5 million til gratis rettsavgjørelser

Les flere nyheter fra forslaget til statsbudsjett for 2022.

Publisert Sist oppdatert

I fjor opprettet Domstoladministrasjonen - etter Stortingets ønske - en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å kartlegge hvilke tekniske og regulatoriske justeringer og økonomiske rammer som er nødvendige å få på plass for å gjøre avgjørelser fra domstolene mer tilgjengelige.

Arbeidsgruppen har levert sin rapport, og foreslår å utvikle en løsning som kan publisere om lag 35.000 avgjørelser åpent på nett årlig, heter det i budsjettdokumentet.

- Vant mitt hjerte

Målet er en digital tjeneste hvor alle dommer fra tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett vil ligge tilgjengelig for alle i anonymisert form. Kjennelser, vedtak og og andre beslutninger skal også inkluderes.

Det var i november 2019 at justiskomiteen på Stortinget ble enige om å etablere en gratistjeneste for rettsavgjørelser, inspirert av nettstedet Rettspraksis.no.

Rettspraksis tapte mot Lovdata i Høyesterett samme år.

– De kjørte en idealistisk sak og prøvde å få til dette selv. De tapte til slutt i Høyesterett, men vant mitt og veldig mange andres hjerter. Det var åpenbart prinsipielt riktig, uttalte Høyres justispolitiske talsperson, Peter C. Frølich, til Aftenposten.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 1,5 millioner kroner for 2022 for å sette i gang regelverksarbeidet, og til å utrede økonomiske og administrative konsekvenser.

Kjempehopp for PST

Politi og påtalemyndigheten får en samlet økning på totalt 5,8 prosent.

Størst er økning for Politiets sikkerhetstjeneste, PST, som foreslås å få en budsjettøkning på hele 28 prosent.

En årsak er at politiets livvakt-tjeneste foreslås overført til PST.

Innenfor seksjonen er det økninger over hele linjen; 4,9 prosent til politiet, 0,1 prosent til politihøgskolen, 3,7 prosent til den høyere påtalemyndighet, 0,8 prosent til den militære påtalemyndighet og 3,7 prosent til Grensekommissæren.

20 millioner ekstra til påtalejurister

For å bedre kapasiteten og kvaliteten på etterforskning og påtale i politiet, foreslår det å øke bevilgningen til påtalejuristene med 20 millioner kroner.

Videre foreslås det å øke overføringen til politiets nett-patruljer og digitalt politiarbeid med ti millioner kroner.

Det skal også opprettes et nytt såkalt A-krimsenter i Alta, og til dette settes det av 9,3 millioner kroner. Senteret skal jobbe mot arbeidslivskriminalitet i Troms og Finnmark.

55 nye politistillinger

Regjeringen vil bevilge 68,2 millioner kroner til 55 nye politistillinger. Pengene skal først og fremst brukes til å styrke geografiske avdelinger i politidistriktene.

Det foreslås også å øke bevillingen med ti millioner kroner til omvendt voldsalarm, og fem millioner kroner til å etablere samiske barnehus.

Rettsgebyret øker med 24 kroner

Økningen er fra 1199 kroner til 1223 kroner.

Samtidig settes andre gebyrer ned, da disse ifølge budsjettet er priset for høyt. Dette gjelder gebyret for konkurs- og tvangsoppløsning, som skal settes til det regjeringen kaller selvkost.

Også gebyrene for å søke om permanent opphold i Norge og gebyr for forliksrådsbehandling skal senkes.

40 millioner til Bergen tinghus

Bergen tinghus er et viktig signalbygg, og fikk 11 millioner til et forprosjekt i inneværende år for å planlegge rehabiliteringen. For 2022 får forprosjektet ytterligere 40 millioner.

700.000 kroner til lønnsøkning i Høyesterett

Det foreslås å styrke utredningsenheten i Høyesterett med 600.000 kroner, øremerket EØS-rettslige spørsmål.

De 20 dommerne får til sammen 700.000 kroner i lønnsøkning, som tilsvarer et snitt på 35.000 kroner pr. dommer.

Ifølge Stortinget tjener justitiarius 2.183.504 kroner pr. år, mens dommerne har 1.883.335 kroner i årlig inntekt i 2021. Den foreslåtte lønnsøkningen utgjør 1,86 prosent.

Totalt foreslås det en bevilgning til Høyesterett på 125,3 millioner kroner.

50.000 saker i tingretten

I 2020 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tingrettene fire måneder. Bare én tingrett nådde ikke Stortingets mål om maks seks måneders saksbehandlingstid i tingretten (sivile saker) og tre måneder i straffesaker. Målet i enedommersaker i tingrettene er én måneds saksbehandlingstid.

Powered by Labrador CMS