- Den kraftige underreguleringen må på et tidspunkt kompenseres. Heller ikke i år har dette blitt gjort, sier Marius Dietrichson.
- Dette er ikke en sunn utvikling for rettsstaten
Flere advokater er skuffet over at Justisdepartementet heller ikke i år kompenserer for det de mener er flere tiår med underregulering av rettshjelpssatsen.
Satsen som ble fremmet i dag, ligger altså 465 kroner lavere enn foreningens opprinnelige krav. I et større perspektiv, er dette for dårlig, mener Forsvarergruppens leder, Marius Dietrichson.
- Vi har bedt om et tillegg på 490 kroner for å kompensere for flere årtier med underregulering. I år etter år har vi alltid kommet dårligere ut enn andre yrkesgrupper. Det er ikke en konkurransedyktig sats som staten nå legger seg på.
Dietrichson frykter at dette vil føre til at trenden vil fortsette med at dyktige jurister og flinke advokater mer og mer vil orientere seg mot det sivile.
- En måten for gode advokater å få skikkelig betalt på, er å representere det offentlige. Da hører det gjerne med til historien, at den borgeren man da ofte får som motpart, har en advokat på lav rettshjelpssats. Denne utviklingen er ikke sunn for rettsstaten, mener han.
Hvis man derimot ikke ser hen til den lange underreguleringen, men konsentrere seg om forslaget isolert sett, er en økning på 25 kroner et OK resultat, sier forsvarergruppens leder.
- I en situasjon hvor alle yrkesgrupper i snitt taper kjøpekraft, med en svak valuta og koronavirus, er det et OK resultat med en økning på 2,4 prosent, som jo er noe over lønnsveksten ellers i samfunnet.
- Regjeringen forstår ikke alvoret
Else-Marie Merckoll, leder av Advokatforeningen Oslo krets og medlem av foreningens forhandlingsutvalg, sier hun var forberedt på at de ikke ville få innfridd kravet. Likevel opplever hun en økning på 25 kr som «veldig skuffende».
- Det gir et klart signal om at regjeringen ikke forstår alvoret, sier hun.
Else-Marie Merckoll mener Advokatforeningen må bli enda tydeligere i den videre kampen for høyere rettshjelpssats.
- Ikke noe av underreguleringen fra tidligere år vil bli hensyntatt ved dette forslaget. Jeg er redd for at manglende økning av rettshjelpssatsen vil svekke rettshjelpen til svake grupper som har behov for advokatbistand. Når det i tillegg kuttes i bevillingene til fri rettshjelp, blir dette ekstra ille, mener Merckoll.
Hun viser til at stadig flere advokater og firmaer kun i svært begrenset grad kan påta seg fri rettshjelpssaker fordi kostnadene ved å drive advokatvirksomhet er blitt for høye.
- Når det er sagt, er det positivt at de styrker domstolen ved økte bevilgninger til digitalisering og flere dommerstillinger.
Merckoll er klar på at Advokatforeningen nå må fokusere på hva den kan gjøre for å få frem budskapet enda bedre.
- Jeg tror det blant annet er viktig å få fokuset bort fra at enkelte advokater og næringslivsadvokatfirmaer tjener gode penger. Det er ikke de som tar fri rettshjelp-saker.
- Ignorerer reisegodtgjørelsen
Dette ble som forventet, mener Advokatforeningens nestleder, Trude Marie Wold.
Trude Marie Wold driver et advokatfirma på Sortland.
- Man kunne kanskje sett for seg at man kunne fått enda mindre i en argumentasjon om korona og økonomi. Lønnsveksten er hvert fall ivaretatt, selv om det selvfølgelig er skuffende at regjeringen ikke velger å ta igjen etterslepet.
Særlig nedslående er det at den heller ikke går inn for å øke reisegodtgjørelsen, sier Wold.
- Jeg synes det er en nedlatende måte å håndtere en problemstilling som regjeringen selv innførte over natta. Regjeringen har bedt om å få kuttet i reisesalæret evaluert, men selv om evalueringen konkluderer med at kuttet har hatt negative effekter, gjør den ingenting med det. Dette er en av tingene vi advokatene i distriktene er særdeles opptatt av, men det virker som om regjeringen ignorerer det.
