Straffesakskjeden favner om hele prosessen fra opprettelse av anmeldelse i en straffesak og etterforskning/påtale hos politiet, til en ev. rettsbehandling i domstolene og til straffegjennomføring hos kriminalomsorgen.
Hovedmålene innenfor straffesakskjeden vil i 2014 være:
- Redusert kriminalitet
- Økt trygghet og styrket samfunnssikkerhet
- En mer effektiv og publikumsvennlig justissektor
- God rettssikkerhet for individer og grupper
1.4.1 Status
Kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem som skaper lidelse og tap hos dem som rammes, sprer utrygghet og påfører fellesskapet store kostnader. Det ble anmeldt i underkant av 394 000 lovbrudd i Norge i 2012. Dette var en liten økning fra året før, men på samme nivå som i 2010. Ser man ti år tilbake, har det vært en jevn nedgang i den registrerte kriminaliteten.
NOU 2013: 9 Ett politi – rustet til å møte fremtidensutfordringer (Politianalysen) peker på utviklingstrekk i kriminalitetsbildet som stiller nye krav til politiet. Analysen peker på at det er stor variasjon i resultatene som oppnås internt i politiet, og at det gjennom bedre ledelse, struktur og organisering, er mulig å få betydelig mer politikraft ut av de samlede ressursene politiet har til rådighet.
Regjeringens satsing på å etablere flere fengselsplasser og å øke bruk av straffegjennomføring i samfunnet har ført til en raskere iverksettelse av straff og varetekt. Samlet er soningskøen redusert fra 2 791 ubetingede dommer i juni 2006 til 1 215 per september 2013. Med bakgrunn i politiets økte innsats, særlig knyttet til vinningskriminelle, har behovet for fengselsplasser, ikke minst til varetekt, økt i 2013. Flere varetektsinnsatte og lengre gjennomsnittlig sittetid, både i varetekt og for domssonere, gir et stort press på kapasiteten i kriminalomsorgen.
1.4.2 Utfordringer
Hovedutfordringen for politi- og lensmannsetaten er å sikre et sterkt lokalt politi med tilstrekkelig kapasitet, med riktig kompetanse og oppdaterte verktøy. Det er behov for et politi som er aktive i det forebyggende arbeidet og tilstede der kriminaliteten erfaringsmessig skjer. Kriminaliteten blir mer organisert, grenseoverskridende og kompleks. Det representerer store og til dels nye utfordringer for politi og påtalemyndigheten. Norge er et attraktivt marked for utenlandske kriminelle, noe omfanget av organisert kriminalitet og mobile vinningskriminelle er et uttrykk for.
Hovedutfordringen til påtalemyndigheten er til en hver tid å sikre en målrettet og effektiv straffebehandling av høy kvalitet, og hvor rettssikkerhet og de grunnleggende menneskerettighetene ivaretas best mulig. Sakstilfanget og porteføljen ved statsadvokatembetene er blitt mer ressurskrevende, særlig knyttet til alvorlige straffesaker.
Måloppnåelsen ved Riksadvokatembetet og statsadvokatembetene har vært god de senere årene. Det er imidlertid avdekket til dels betydelige forskjeller i oppgaveløsningen og i resultatene i straffesaksbehandlingen mellom sammenlignbare politidistrikt.
Mange av dagens IKT-systemer i politiet er gamle og uhensiktsmessige. Det er nødvendig å modernisere etatens IKT-systemer, fornye kommunikasjonsløsningene, organisasjons- og styringsstrukturen og utvikle ny kompetanse. God utnyttelse av IKT i politiet forutsetter god ledelse og en organisasjon med tydelig rolledeling og god kompetanse. Satsing på teknologi er et viktig virkemiddel i virksomhetsutviklingen av politiet. Teknologien skal understøtte arbeidsprosessene på en god og hensiktsmessig måte. De senere års arbeid med å utvikle og forbedre politiets IKT-infrastruktur og straffesakssystemene er en del av denne satsingen. Politianalysen støtter de tiltak som er gjort, men det gjenstår fortsatt et betydelig arbeid. Derfor prioriterer Regjeringen økt satsing på IKT i 2014.
Domstolene har opplevd økt saksinngang i perioden. Styrking av domstolene har bidratt til en fortsatt høy grad av måloppnåelse når det gjelder gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tingrettene, samtidig som det er variasjon mellom tingrettene. Lagmannsrettene har hatt en mer negativ utvikling, og når ikke målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Mye tyder på at det har blitt flere og mer omfangsrike saker de siste årene, med bl.a. mer teknologiske bevis, flere aktører og økt bruk av tolk.
Kriminalomsorgen skal sørge for at domfelte gjennomfører straff på en måte som bygger opp under formålet med straffen, legge til rette for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff og gi trygghet både for samfunnet, tilsatte og innsatte. Hovedutfordringene for kriminalomsorgen er også i 2014 knyttet til å sikre tilstrekkelig kapasitet, i tillegg til å redusere tilbakefall til kriminalitet etter endt straffegjennomføring. Det har over lengre tid vært en høy kapasitetsutnyttelse i fengslene. Første halvår 2013 var kapasitetsutnyttelsen på ca. 96 pst. Et så høyt belegg over lang tid er utfordrende, både for tilsatte og innsatte. På sikt er det en målsetting å redusere den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen til 90 pst. Dette kan gjøre det lettere å stille varetektsplasser til rådighet for politiet, og vil bedre innholdet i straffegjennomføringen og øke sikkerheten for tilsatte og innsatte.
1.4.3 Tiltak
Politianalysen har vært på bred høring med frist 1. oktober 2013. Utredningen og høringen skal gi grunnlag for en langsiktig plan for videre utvikling av politiet. På flere områder er oppfølgingen allerede i gang og departementet har etablert et eget prosjekt for oppfølging av Politianalysen og høringen. Det er dermed lagt et godt grunnlag for endringene i norsk politi i årene som kommer.
Etter departementets vurdering er det behov for å bedre måloppnåelsen i politiet på flere områder. Først og fremst når det gjelder responstid og kompetanseutvikling. Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid for voldssaker med fastsatt tidsfrist må bli bedre.
Regjeringen vil sikre at politi og påtalemyndigheten har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgaver som skal utføres. Studentopptaket til Politihøgskolen er økt fra 360 til 720 siden 2005. Opptaket på 720 studenter foreslås videreført i 2014. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 164,1 mill. kroner for at politiet skal kunne tilby jobb til nyutdannede fra Politihøgskolen i 2014. Dette er også gjort tidligere år, og erfaringsmessig har de aller fleste av de uteksaminerte jobb i politiet før det har gått ett år etter endt studie. Av de som gikk ut av Politihøgskolen i 2012 med bestått eksamen, hadde 94 pst. fått jobb i politiet ett år etter. Politidekning per 1 000 innbyggere vil øke også i 2014.
For å bidra til rask og effektiv straffeforfølgning, styrke fagledelsen av straffesaksbehandlingen i politidistriktene og bedre rammebetingelsene for å kunne rekruttere og beholde dyktige medarbeidere, foreslår Regjeringen å styrke Den høyere påtalemyndighet med 15 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å øke satsingen på IKT i politiet. I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 foreslås det 200 mill. kroner til ikrafttredelse og oppfyllelse av politiregisterloven, anskaffelse av nytt saksbehandlersystem og ny leverandøravtale for pass og innføring av Nasjonalt ID-kort med eID. Forslag til økt bevilgning skal også gi rom for å sikre nødvendige forberedelser i 2014 til Merverdiprogrammet. En særskilt bevilgning til ovennevnte formål vil kunne medføre at politiet også kan prioritere andre IKT-tiltak.
EUs datalagringsdirektiv har stor betydning for politiets muligheter for å forebygge og bekjempe alvorlig kriminalitet. Rask teknologisk utvikling gir nye arenaer for kriminelle. Politiet må ha anledning til effektivt å bekjempe kriminalitet på disse arenaene. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til gjennomføring av datalagringsdirektivet i norsk rett med totalt 233 mill. kroner i 2014. Det vil bli fremmet egen proposisjon for Stortinget høsten 2013 med forslag til kostnadsfordelingsmodell mellom ekomtilbyderne og staten.
Regjeringen vil møte økt saksinngang til domstolene gjennom å videreutvikle dagens IKT-løsninger. Dette vil effektivisere og bedre kvaliteten på saksbehandlingen. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til domstolene med 38 mill. kroner til utvikling av saksbehandlingsløsninger.
Regjeringen har, som lovet i Soria Moria-erklæringen, styrket kriminalomsorgen med økt kapasitet, mer bemanning og bedre innhold i straffegjennomføringen. Kapasiteten er også styrket gjennom en satsing på økt straffegjennomføring i samfunnet. Det foreslås å gjøre straffegjennomføring med elektronisk kontroll landsdekkende fra 2014.
Regjeringen foreslår å utvide straffegjennomføringskapasiteten ytterligere i 2014. I tillegg til innføringen av elektronisk kontroll som varetektssurrogat fra 1. januar 2014, foreslås det å bevilge 39,5 mill. kroner til utvidelse av straffegjennomføring med elektronisk kontroll med 105 plasser. Det foreslås også å bevilge 19,5 mill. kroner til innføring av bøtetjeneste fra 2014.
Regjeringen har besluttet prosjektering av ny kapasitet med inntil 300 plasser i Agderfylkene. En konseptvalgutredning for Østlandet skal påbegynnes.
Regjeringen vil også sikre nok fagutdannet personell i kriminalomsorgen og foreslår å øke klasseopptaket ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) med én klasse i 2014. Det legges opp til et klasseopptak på sju klasser, tilsvarende om lag 175 aspiranter.
Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til ekstraordinært vedlikehold av fengslene.
