Sprikende forslag til sammenslåing av domstoler

Publisert

Tingrettene vil slås sammen, og lanserer forslag som gir Norge helt ned i 35 tingretter. – Det kommer til å gå ut over rekruttering og nyetableringer, mener kretsleder Øyvind Johnsen i Midt-Hålogaland.

Én tingrett for hele fylket, eller til og med for to fylker? I halvparten av de norske fylkene er det nettopp dét domstolene ønsker seg. Men mange både advokater og sorenskrivere reagerer på sammenslåingsforslagene, og er bekymret for alt både de juridiske fagmiljøene i byer som mister domstolen, og for arbeidsforhold og lange reiser.

Politiendringer

Det var Justisdepartementet som tok initiativet til å spørre domstolene om sammenslåinger og samlokaliseringer. – En reduksjon av antall politidistrikt og færre politi- og lensmannskontor, vil kunne få betydning for hvor tingrettene bør ligge, mener ekspedisjonssjef Håvard Bekkelund.

DA-direktør Sven Marius Urke gjentar at administrasjonen mener det er ønskelig med færre førsteinstansdomstoler. – Tingretter med en bemanning på mellom åtte og ti dommerårsverk er mer fleksible, og derved mindre sårbare, mener han.

– Et større antall dommere styrker også det faglige og sosiale miljøet, det muliggjør moderat spesialisering og reduserer mulighetene for inhabilitet, ifølge Urke, som også trekker inn sikkerhet, beredskap og IKT-infrastruktur.

Vil beholde strukturen

Flere av kretsene i Advokatforeningen har diskutert domstolstrukturen. Midt-Hålogaland krets har sagt klart fra: Kretsen ønsker å beholde den som i dag. Leder Øyvind Johnsen regner ikke med at det kommer til å bli endringer i regionen:

– Det var foreslått sist i 2001, og da ble det bare gjort noen mindre justeringer. Domstoladministrasjonens synspunkt er at det som hovedregel bør være åtte til ti dommerårsverk i en domstol, mot dagens fire. Om man skulle legge det til grunn, ville det bety sammenslåing av flere av domstolene i vår krets, sier Johnsen.

Men tingrettene i Harstad, Narvik, Sortland og Svolvær kommer til å bestå på grunn av de geografiske avstandene, håper og tror han.

– En sammenslåing vil medføre helt uakseptabel reisetid både for publikum og profesjonelle aktører, sier han. Johnsen viser for eksempel til at en reise mellom Harstad og Narvik innebærer fire timer ekstra reisetid, og følgelig store ekstra kostnader for både private klienter og det offentlige.

– Lite faglig utbytte

– Tingrettene er en sentral og viktig del av det offentlige tilbudet i en by i Nord-Norge på en sånn størrelse, sier Øyvind Johnsen.

Han viser til at analysen som DA har gjort av strukturendringen i 2001, bygger på spørreundersøkelser fra fire tingretter sør i landet, og mener de ikke er sammenlignbare med domstolene i nord. Samtidig oppfatter 70 prosent av de ansatte økt reisetid som en stor belastning, selv om de bare har fått en halvtime mer.

– DA begrunner med større faglig kunnskap og større miljø, men dette er forhold som man med enkle tiltak kan komme i mål med på andre måter – for eksempel gjennom et planmessig fagsamarbeid og felles kompetanseutvikling mellom tingrettene i regionen. I selve dommergjerningen vil det jo dessuten være én dommer som avgjør de aller fleste sakene i tingrettene, slik at de ikke vil ha noe stort utbytte av å være mange, mener kretslederen.

Rekruttering

Han er også bekymret for at sammenslåing av tingrettene vil gå ut over rekrutteringen av advokater i de byene som mister en domstol. – Det kommer i hvert fall til å gå ut over nyetableringer av advokater, og kanskje kommer advokater til å slutte i disse byene, sier Øyvind Johnsen.

Advokatforeningens leder Erik Keiserud overlater til kretsene å ha sterke meninger om domstolstrukturen.

– Den generelle kommentaren må være at det er naturlig at man ser på domstolstrukturen. Det viktige er at man får domstoler som har kapasitet og kompetanse til å behandle de ulike sakene som kommer. Men ellers har jeg forståelse for at det kan være ulikt syn, sier Keiserud.

Store vil bli større

Når DA oppsummerer hva lederne i dagens førsteinstansdomstoler mener, så viser det seg at det er de største som helst vil ha sammenslåinger. Av alle sorenskriverne er 60 prosent for og 40 prosent mot sammenslåinger. Alle tingrettene med ni eller flere dømmende årsverk, vil ha sammenslåinger, mens over 60 prosent av de minste med mindre enn fire dømmende årsverk, sier nei.

Mange av dem er kritiske til både DA og hele prosessen:

– I en prosess vil det alltid være mulig å finne argumenter til inntekt for den målsetting man har satt seg på forhånd, så også i dette tilfellet, skriver sorenskriver Pål Prestesæter i Valdres.

Kollega Ivar Svendsgaard på Nordmøre trekker i tvil DAs ønske om minst åtte til ti dommere i en tingrett:

– Jeg er ikke kjent med at det foreligger forskningsmateriale som underbygger Domstoladministrasjonens påstand. Påstanden er gjentatt så mange ganger og i så mange sammenhenger at den for utenforstående muligens begynner å fremstå som en sannhet, ifølge Svendsgaard. Han trekker inn sammenslåinger i politiet som eksempel på at store enheter ikke er noen garanti for gode eller effektive institusjoner.

– Tallet synes noe tilfeldig valgt, istemmer sorenskriver Vegard Sunde i Glåmdal, mens sorenskriver Nils Dalseide i Sør-Østerdal kommer med en omfattende gjennomgang av hvordan han mener at DA ikke kan dokumentere argumentene sine.

– Forvitring av rettsdekningen

Sorenskriver Morten Miland Thomsen i Øst-Finnmark gir Øyvind Johnsen støtte i advarselen om at lokale advokater vil forsvinne:

– Tilgangen til lokale advokattjenester er i stor grad knyttet opp til domstolenes lokalisering. Jo færre domstoler, jo færre «sentre» med god advokatdekning. En nedleggelse av en domstol vil naturlig føre til en forvitring av rettsdekningen i området, mener Thomsen.

Det samme peker sorenskriver Robert Versland i Lister på:

– Det juridiske miljøet utenfor domstolen er bra og

voksende. Det vil være uheldig, og ramme Lister som nedslagsfelt for fremtidige advokatetableringer, dersom det ikke gjenstår en domstol som er relativ nær, skriver han.

Bygdekritikk

Flere trekker også inn distriktspolitikken: De fleste steder i Distrikts-Norge vil fortsatt være tjent med mindre enheter i lokale regionsentra i stedet for å bli fjernbetjent av en større domstol, mener sorenskriver Roald Tørrissen i Brønnøy. Mens kollega Frank Kjetil Olsen på Senja kritiserer det tidligere styret i DA for bare å møte lagmannsrettene og de større tingrettene.

– Et Norge med bare store by-domstoler vil miste mye av den kompetansen som ligger i Bygde-Norge. I tillegg mister en lokalkunnskap i den enkelte rettskretsen, og advokatene i distriktet vil få vanskeligere arbeidsforhold og mindre arbeidsmarked, mener Sunnhordland-sorenskriver Knut Gramstad.

Savner fagmiljø

Flertallet av sorenskriverne trekker likevel motsatt konklusjon: Ja til sammenslåinger. – Den største utfordringen er at jeg ikke har noe omfattende fagmiljø rundt meg, begrunner sorenskriver Alexander Schønemann i Dalane, som gjerne vil slå seg sammen med Jæren tingrett. Schønemann savner spesielt den uformelle fagdiskusjonen med kolleger.

– Sårbarhet ved fravær påvirker både kvaliteten på arbeidet som utføres og medarbeidernes tilfredshet på en negativ måte, ifølge sorenskriver Kirsti Ramberg i Trondenes tingrett.

Hun tar til orde for å organisere tingretter som skal dekke et stort område, på samme måte som lagmannsrettene, ved å kunne sette retten flere steder i rettskretsen og ha kontordager på flere steder. Der er kollega Rolf Eidissen i Lofoten helt uenig: Det finnes ikke lokaler, og man henvises til møterom, bedehus eller andre uhensiktsmessige lokaler som ikke er utstyrt for å huse en domstol, mener han.

Sjeldnere i retten

Førstelagmann Arild O. Eidesen i Hålogaland avviser argumenter om at det blir for langt å reise hvis tingrettene slås sammen:

– Reisetid betyr langt mindre i dag enn tidligere. Når færre mennesker, og sjeldnere, oppsøker tingrettene, så får tingrettene også redusert betydning for mindre samfunns dagligliv og eksistens, mener han.

– Norge er unntaket i Norden, ved å ha opprettholdt et stort antall tingretter i forhold til innbyggertallet, peker sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo tingrett på. Domstolene i Sverige, Danmark og Finland betjener to og en halv til tre ganger så mange innbyggere som en gjennomsnittlig tingrett i Norge, konstaterer han, og mener det er vanskelig å hevde at kvaliteten på domstolenes arbeid er dårligere i de landene.

Flere sorenskrivere forteller om gode erfaringer med tidligere sammenslåinger – i hvert fall så lenge det er tatt klare beslutninger og prosessen ikke har pågått i år etter år og skapt usikkerhet.

Jordskifte som før

Jordskiftedomstolene er også spurt om sammenslåinger. Det er lederne enige om at dagens struktur ikke bør endres. Der er økt reiseavstand ekstra utfordrende, fordi nesten alle sakene krever befaring. Men noen steder er det aktuelt at jordskifterett og tingrett flytter sammen på samme sted.

Men førstelagmann Aage Rundberget i Frostating vil helst ha bort hele ordningen med egne jordskifteretter:

– Prinsipielt og på sikt bør disse integreres i tingrettene. Landmåling, grensegang og andre tekniske funksjoner kan utføres av det kommunale oppmålingsvesen, mens rettstvister og skjønn kan legges til tingrettene, mener han.

Her er oversikten over hvilke tingretter som sorenskriverne selv foreslår å slå sammen.

Det nye domstolsNorge

Noen går inn for store sammenslåinger, vil andre opprettholde strukturen som i dag. Men slik kan sorenskriverne selv tenke seg å organisere tingrettene i fremtiden:

Borgarting

Østfold kan bli samlet i én tingrett i enten Fredrikstad eller Sarpsborg. Det åpner tingrettene i både Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden for – det eneste de er uenige om, er hvor den bør ligge.

Heggen og Frøland tingrett vil ikke slås sammen med noen. Men de fire andre tingrettene i Østfold vil ha med Heggen og Frøland, mens også Follo tingrett foreslår å slå seg sammen med Heggen og Frøland.

I Oslo og Asker og Bærum er det bare grenseendringer som diskuteres, mens sorenskriverne i Buskerud har mange forskjellige innspill:

Eiker, Modum og Sigdal og Kongsberg er enige om sammenslåing, og vil til Kongsberg, mens Drammen tingrett vil ha med seg begge de to andre til Drammen. Ringerike tingrett kan godt tenke seg et visst samarbeid med Hallingdal, men uten sammenslåing, mens Hallingdal tingrett heller vil slås sammen med Valdres enn med Ringerike.

Eidsivating

Førsteinstansdomstolene under Eidsivating er de i landet som tar sterkest avstand fra endringer. Her er det bare i Oppland at noen av sorenskriverne kan tenke seg sammenslåinger.

Gjøvik tingrett vil i hvert fall slås sammen med Valdres, men kan også tenke seg én tingrett for hele Oppland, lagt til Gjøvik. Også Nord-Gudbrandsdal foreslår én tingrett for hele fylket.

Sør-Gudbrandsdal legger til grunn at det fremdeles skal være en tingrett på Lillehammer, men ser for seg at det bør slår sammen, kanskje til én tingrett rundt Mjøsa.

Ellers mener både Valdres tingrett, alle de fire tingrettene i Hedmark og begge på Romerike at de bør bestå som før.

Agder

Agder lagmannsrett kan bli stående igjen med bare tre førsteinstansdomstoler: I Tønsberg, Skien og Kristiansand.

I Vestfold går både Larvik og Tønsberg inn for samling i én tingrett for hele fylket, i Tønsberg. Nordre Vestfold, derimot, argumenterer for at domstolen bør bestå.

I Telemark vil Aust-Telemark og Nedre Telemark samle hele fylket til én tingrett, i Skien. Det vil ikke Vest-Telemark være med på.

På Agder foreslår Kristiansand tingrett å samle både Kristiansand, Lister og Aust-Agder til en ny, stor tingrett i Kristiansand. Selv ønsker både Lister og Aust-Agder å bestå som i dag.

Gulating

Sør i Rogaland er Dalane og Jæren tingrett enige om at de bør slås sammen på Sandnes, mens Stavanger tingrett vil ha begge flyttet enda noen kilometer lenger nord, til Sandnes.

Både Bergen og Haugaland tingrett vil slå sammen Haugaland og Sunnhordland, og Haugaland fastslår at den nye domstolen bør plasseres i Haugesund.

Bergen tingrett foreslår å slå sammen Bergen, Nordhordland og Hardanger i Bergen, mens Nordhordland tingrett vil slå sammen Hardanger, Sunnhordland og Nordhordland i Bergen. Hardanger tingrett og Sunnhordland tingrett, derimot, mener begge at de bør bestå som i dag.

Både Gulating lagmannsrett og Fjordane tingrett vil ha en domstol for hele Sogn og Fjordane lagt til Førde, mens Sogn tingrett slett ikke vil ha noen slik sammenslåing.

Frostating

I Møre og Romsdal mener både Frostating lagmannsrett og Sunnmøre tingrett at Søre Sunnmøre tingrett bør slås sammen med Sunnmøre på Ålesund. Søre Sunnmøre tingrett vil ikke flyttes, men heller utvide grensene og dekke flere kommuner enn i dag.

Lagmannsretten vil samle Romsdal og Nordmøre i én tingrett, men det er begge de to tingrettene selv uenige i.

I Sør-Trøndelag er både lagmannsrett og tingretter enige om å samle fylket under én tingrett, i Trondheim.

I Nord-Trøndelag vil også Frostating lagmannsrett samle fylket i én domstol med hovedsete på Steinkjer, og det slutter også Inntrøndelag tingrett seg til. Namdal tingrett, derimot, mener selv at den bør bestå i dagens form.

Hålogaland

På Helgeland vil både lagmannsretten og tingrettene Rana og Alstahaug slå sammen tre tingretter til én. Alstahaug vil legge den til Mosjøen, mens de to andre vil ha den i Mo i Rana. Brønnøy tingrett, derimot, mener at tiden ikke er moden for sammenslåing.

Salten tingrett er det ingen som foreslår å endre.

Ofoten, Vesterålen, Lofoten og Trondenes er det lansert flere løsninger for. Nord-Troms tingrett vil slå sammen alle fire og plassere den sammenslåtte domstolen i Harstad. Vesterålen vil slå sammen Lofoten, Vesterålen og Trondenes på Sortland. Ofoten og Lofoten vil bestå. Trondenes vil ha større tingretter, men har ingen konkrete forslag.

Nord-Troms tingrett vil ha med seg Senja tingrett til Tromsø, mens Senja tingrett mener den bør bestå som i dag.

I Finnmark vil både Hålogaland lagmannsrett og Alta tingrett slå sammen de to tingrettene i Hammerfest og Alta. Alta tingrett vil ha den nye domstolen plassert i Alta sammen med Utmarksdomstolen for Finnmark. Hammerfest tingrett, derimot, mener at det ikke er nødvendig med noen sammenslåing.

Indre Finnmark tingrett og Øst-Finnmark tingrett er enige om at de bør bestå som i dag, og peker på at Indre Finnmark ble opprettet for å ivareta den samiske dimensjonen i rettsvesenet.