Tidligere managing partner i Wiersholm, Nils H. Thommessen, er i dag seniorrådgiver i Summa Equity, og understreker at mangfold lønner seg.
Tidligere managing partner i Wiersholm, Nils H. Thommessen, er i dag seniorrådgiver i Summa Equity, og understreker at mangfold lønner seg.

- Trist og nedrig debatt som stigmatiserer studenter med minoritetsbakgrunn

Tidligere Wiersholm-topp Nils H. Thommessen er sterkt uenig med advokat Olav Lægreid, og mener at saken viser at det er behov for økt kunnskap om alle de positive sidene ved mangfoldige team.

Publisert Sist oppdatert

Advokat Olav Lægreid har fått sterk kritikk etter at han i en Facebook-diskusjon blant annet skrev at flerkulturelle jusstudenter har store problemer med å oppnå god dybdeforståelse av jussen.

Torsdag i forrige uke startet en opphetet debatt i Facebook-gruppen «Rettsvitenskap UiO» da jusstudent Kimyia Sajjadi pekte på viktigheten av å bli bevisst på hvorfor flerkulturell kompetanse er en styrke.

I tråden skrev blant annet Olav Lægreide dette:

«Utgangspunktet er at firmaet skal tjene penger og ha fornøyde klienter. Hvis klientene er hva du kaller «multikulturelle» (en evfemisme for åndsfattigdom, foreldrenes lave utdanningsnivå og derav følgende stokk konservative unge med bangla-dialekt, som nekter å fullt ut tilpasse seg samfunnet de lever i) kan det selvsagt være en styrke at en av de ansatte har samme landbakgrunn. Men dette forutsetter altså et visst volum».

Lægreids synspunkter har skapt stor debatt. Nils H. Thommessen, som i en årrekke var profilert advokat i Wiersholm, de siste seks årene som managing partner, reagerte sterkt da han leste Lægreids uttalelser om minoritetsstudenter.

- Avslører sin ignoranse

Thommessen skrev i går et innlegg på LinkedIn som i skrivende stund har mer enn 4800 visninger, 90 likes, og flere støttende kommentarer.

«Bra at denne type holdninger og språkbruk fra advokater (og andre) kommer frem i lyset og blir diskutert. Gode ledere av selskap med profesjonelle ansatte med så omfattende utdannelse som jurister har, forstår og implementerer det velkjente faktum at homogene fagmiljøer presterer dårligere enn åpne, sammensatt miljøer med betydelige forskjeller i kollegenes sosioøkonomiske bakgrunn, kjønn, etnisitet, religion med mere. Advokat Lægreid avslører sin ignoranse i sine innlegg», skrev Nils H. Thommessen.

- Engasjementet viser at Lægreid står temmelig alene om sine holdninger, og at han ikke er representativ for bransjen. Flere har også tatt kontakt med meg på andre måter. Svært mange reagerer på hans holdninger og ordbruk, sier Thommessen til Advokatbladet.

- Debatten han legger opp til trist og nedrig, og er med på å stigmatisere de mange svært dyktige jusstudentene og advokatene med minoritetsbakgrunn, sier Thommessen.

- Bedre beslutninger

Han ønsker at saken heller brukes til å rette fokuset på det han mener er et behov for økt kunnskap og mer læring om alle de positive sidene ved mangfoldige team.

For ham er det en selvfølge at større mangfold i seg selv er bra for businessen i advokatbransjen.

- Gode ledere er opptatt av å sette sammen mangfoldige team. Som leder vet jeg at prosessene, beslutningene, og resultatene våre blir bedre hvis det er tilstrekkelige forskjeller på de ansatte. Kjønn, religion, etnisitet eller seksuell legning er alle ulike kompetanser, sier Thommessen.

Han erkjenner at det kan være noen utfordringer ved å lede mangfoldige team, og at individuell vekst forutsetter en åpen og lærefokusert lederstil.

- Men fordelene overstiger ulempene dramatisk. Hvis prosessene blir bedre, så blir også beslutningene og resultatene bedre, sier Thommessen.

Gjorde endringer

Som managing partner i Wiersholm tok han noen enkle grep for at minoriteter skulle føle seg velkommen.

- Vi begynte med alltid å ha gode alkoholfrie alternativer på fester, bestemte at det i alle middager og lunsjer skulle være halal- eller vegetar-alternativer, og vi gjorde om hvilerommet til et kombinert bønne- og hvilerom, sier Thommessen.

Han sitter i styret på Harvard Law Schools Center on the Legal Profession (CLP), sammen med en rekke toppjurister.

- Dette er noe vi ofte diskuterer. Det finnes masse empiri, både fra Harvard, McKinsey og andre, på at mangfold lønner seg, sier Thommessen.

Han viser til en studie fra Harvard som viser at bedrifter med et høyt nivå av mangfold både var mer innovative, og i gjennomsnitt oppnådde et bedre 9 prosent bedre økonomisk resultat enn de som ikke hadde slikt mangfold i staben.

- I tillegg vil jeg nevne at det selvfølgelig er mye morsommere og mer lærerikt å jobbe sammen med noen som ikke er like en selv - i tillegg til at det er bedre for businessen, poengterer Thommessen.

- Har konkurransefortrinn

– Hva er ditt tips til minoritetstudenter som vurderer en karrière i forretningsadvokatbransjen?

- Som jeg sier til alle; sjekk med noen du kjenner før du begynner i firmaet. Dersom du er i tvil, vil jeg anbefale å gå inn i et stort firma fremfor et lite, blant annet fordi man på grunn av størrelsen i de firmaene i mindre grad eksponeres for enkeltpersoner med holdninger som Lægreid. De store firmaene skjønner behovet for mangfold, og kommer til å ta imot deg med åpne armer, sier Thommessen.

Juridisk direktør i DNB: Lite attraktivt

Audun Moen, juridisk direktør i DNB, har delt Nils Thommessens innlegg på LinkedIn, og skriver at han synes refleksjonene til Thommessen er gode. Både advokatfirmaene og næringslivet har langt igjen for å speile mangfoldet i befolkningen, mener Moen.

«Mitt klare inntrykk er at det satses på mangfold i advokatfirmaene, og at det er en reell vilje til å få til resultater. Hos DNB opplever vi at advokatfirmaer som representerer et mangfold har et konkurransefortrinn. Advokatfirmaer som ikke ønsker å trekke til seg kolleger med minoritetsbakgrunn fremstår derimot som lite attraktive», skriver Moen.

- Sterkt beklagelig

Ragnhild Hennum er dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Studiedekan Ragnhild Hennum
Studiedekan Ragnhild Hennum

- Har dere vært i kontakt med Olav Lægreid etter uttalelsene på Facebook?

- Jeg kan ikke diskutere enkeltpersoner offentlig. Men på generelt grunnlag kan jeg si at alle studenter, ansatte, og de som har sensuroppdrag for UiO, er bundet av våre etiske retningslinjer som skal sikre at rasisme og diskriminering ikke forekommer. Alle skal kunne føle seg helt sikre på at de ikke blir utsatt for diskriminering eller rasisme i studiesituasjonen eller under sensur, sier Hennum.

Hun legger til at hun har forståelse for studenter som er bekymret eller føler seg utrygge for om eksamensensuren vil bli vurdert på en rettferdig måte.

- Det er sterkt beklagelig. Sensuren er anonym, nettopp for å sikre at slik forskjellsbehandling ikke skal finne sted, sier Hennum.

- Er Olav Lægreids uttalelser om minoritetsstudenter forenlig med å være sensor ved UiO?

- Vi oppnevner eller avsetter ikke sensorer i media, sier Hennum.