Kiran Aziz arbeider i dag i KLP Kapitalforvaltning, og har bred styreerfaring.
Kiran Aziz arbeider i dag i KLP Kapitalforvaltning, og har bred styreerfaring.

- Jusstudenter med flerkulturell bakgrunn har ikke fått noen særbehandling

- Denne gruppen er først og fremst opptatt av faget - ikke hva slags bakgrunn de har, mener tidligere Ernst & Young-advokat Kiran Aziz.

Publisert Sist oppdatert

Kritikken har kommet fra flere hold etter at advokat Olav Lægreid skrev en rekke innlegg i Facebook-gruppen Rettsvitenskap i UiO der han blant annet argumenterte for at studenter med minoritetsbakgrunn har problemer med å skrive feilfritt norsk. Lægreid mener også minoritetstudenter «har store problemer med å utvikle et godt judisium og oppnå god dybdeforståelse av jusen som fag», skrev Lægreid.

Nils H. Thommessen som i mange år var MP i Wiersholm, var blant dem som reagerte.

En annen som reagerer på påstandene er tidligere Ernst & Young-advokat Kiran Aziz, som er født i Pakistan og bodde der til hun var åtte år.

I tillegg til hennes nåværende jobb i KLP Kapitalforvaltning, innehar Aziz flere styreverv, deriblant i Flyktninghjelpen og i ICJ Norge - og har vært forsker og foreleser i internasjonal skatterett på Handelshøyskolen BI.

Faksimile fra Jusskanalen på Jodel
Faksimile fra Jusskanalen på Jodel

Aziz mener jusstudenter med minoritetsbakgrunn fortjener å bli behandlet som alle andre studenter. Flere gir på studentappen Jodel uttrykk for det samme synet.

«Er født og oppvokst i Norge, og norsk er språket jeg kan best. Jeg vil ikke bli sett på som annerledes! Jeg vil ikke at arbeidsgiver skal "tilpasse" seg meg. Jeg vil være en del av "dere"», skriver en av studentene.

- Noe av det essensielle, slik jeg ser det, er at jusstudenter med minoritetsbakgrunn først og fremst er jusstudenter - og at det er faget de er opptatt av, ikke hva slags bakgrunn de har, påpeker hun.

Flere referanser

Aziz er også jurymedlem for Kulturdepartementets menneskerettspris for journalister.

- Vi skal ikke glemme at det er strenge karakterkrav for å komme inn på jussen. Studentene med minoritetsbakgrunn har ikke fått noen særbehandling for å komme inn, sier Aziz.

Likevel er hun glad for at holdningene kommer opp og frem.

- Slik kan man imøtegå dem på en saklig måte, og ikke la subjektive meninger som mangler belegg bli fremstillingen, sier den tidligere advokaten.

Aziz mener en mangfoldig ansattgruppe er en stor fordel i seg selv.

- Som minoritet blir man eksponert for en del ting, og fanger opp en del referanser, som man tar med seg helt naturlig i jobben, sier Aziz.

- Må forankres

Hun har gjennom sin karrière jobbet internasjonalt der hun opplever at det å ha en annen bakgrunn gir andre tilnærminger.

- Dette kan være alt fra det forretningsmessige, til frivillig arbeid med internasjonal rettshjelpsarbeid, til nå å sitte i et styre for en av verdens største humanitære organisasjoner, sier Aziz.

Mange advokatfirmaer er ifølge Aziz blitt flinke til å sette mangfold på agendaen. Å få det forankret øverste ledelse, er ifølge henne helt avgjørende for å lykkes.

Samtidig er det viktig å være bevisst på hvorfor man ønsker mangfold, mener Aziz.

- Firmaene bør være flinke til å kommunisere dette utad, og tilrettelegge for at en mangfoldig stab faktisk tilfører noe ekstra også kommersielt. Hvis det bare er noe man gjør for å være politisk korrekt, vil man fort miste de talentene man tar inn, advarer Aziz.

Ifølge henne handler det altså ikke bare om å ha et mangfold, men også vite hvordan man skal bruke mangfoldet.

- Som en institusjonell investor stiller vi krav om mangfold i styret til selskaper vi investerer i. Eksempelvis viser omfattende internasjonal forskning at en bred styresammensetning ofte henger sammen med bedre finansielle resultater og et positivt omdømme enn det mer homogene styrer gir.

- Bør sette mangfoldsmål

De fleste advokatfirmaene bør ifølge henne bli bedre til å få frem flere partnere med minoritetsbakgrunn.

- Mange har satt seg mål om kvinneandel. Firmaene bør sette seg mål om mangfold på toppen også, sier Aziz.

Onsdag publiserte Olav Lægreid et lengre innlegg i Facebook-gruppen «Rettsvitenskap UiO» der han utdyper saken.

Lægreid står fast ved sitt syn om minoritetstudenter, og mener flere har valgt å misforstå ham.

«Det er ikke uttrykk for rasisme eller diskriminering å fortelle hvordan det ligger an, ut fra slike historier, uten å tillegge det noen som helst valører. Og jeg forventer faktisk av ledelsen ved Det juridiske fakultet at den ikke gjør seg til marionett for en bølge av klager fra studenter som har fått sin stolthet såret av mine påpekninger.», skriver Lægreid.

- Lynsjemobb

«Til lynsjemobben vil jeg si, at man bekjemper ikke rasisme ved å frata en utpekt syndebukk oppgaver eller motarbeide butikken hans. Jeg er faktisk på deres lag, men dere må slutte å rope så høyt. Det hjelper ikke, og det ødelegger bare framdriften i debatten. Som jusstudenter skal dere faktisk øve på å analysere, tenke og argumentere, og da både bredt og nyansert. Det gjenstår mye slik øvelse for flere av dere», skriver Lægreid.

Han tillegger så at det ikke er noe økonomisk tap for ham å slippe å være sensor.

«Jeg tjener dobbelt så mye i timen på å bruke tiden som advokat i stedet. Men det er prinsipielt viktig at sensorer velges ut fra faglige kriterier, og at studentenes prestasjoner utelukkende evalueres etter faglige kriterier. Hvis en student skriver at Kardemommeloven er et relevant rettsgrunnlag, så må det føre til trekk. Hvis en annen student skriver at sharialover er relevant rettsgrunnlag for å løse en juridisk problemstilling i Norge, så må dette også føre til trekk. Det er verken rasisme eller diskriminering, og det er to sensorer enige om hvis det skjer i forbindelse med sensur av en mastergradsoppgave».

- Skapte unødvendig misforståelse

«Når også dette er sagt, tar jeg gjerne selvkritikk på at ordbruken i ett av innleggene i den aktuelle tråden var egnet til å skyve fra seg noen lesere i stedet for å målbære budskapet. Det er helt greit for meg å beklage det, selv om jeg også synes det er litt spesielt å gå helt i frø og bli fullstendig monoman av at jeg glemte å tilføye «for noen» eller «angivelig», når dette (etter mitt syn) burde framgå av sammenhengen. Jeg har imidlertid innsett at jeg skapte en unødvendig misforståelse, som kom til å overskygge debatten. Det beklager jeg.»

Advokatbladet har vært i kontakt med Olav Lægreid, som ikke ønsker utdype innlegget.