Flere kvinnelige pensjonister ble svindlet i det som ble kalt Olgasvindel.
Flere kvinnelige pensjonister ble svindlet i det som ble kalt Olgasvindel.

Sparebank1 tapte «Olgasvindel»-sak, nå skal anken behandles i Høyesterett

En eldre kvinne ble lurt til å oppgi kode fra kodebrikken ni ganger, og ble svindlet for drøye 240.000 kroner. Det sentrale spørsmålet i saken er forsettbegrepets innhold i finansavtaleloven.

Publisert

Ifølge dommen fra Eidsivating lagmannsrett som ankeutvalget har sluppet inn til behandling i Høyesterett, finnes det ikke rettspraksis som direkte omhandler spørsmålet som saken reiste; forsettsbegrepet i finansavtaleloven § 35.

«Spørsmålet lagmannsretten skal ta stilling til er om hun har handlet forsettlig i henhold til (finansavtaleloven) § 35 tredje ledd tredje punktum. Det springende punkt i saken er dermed forsettbegrepets innhold, nærmere bestemt om det kreves en form for bevissthet om pliktbruddet eller om hun kan holdes tilnærmet objektivt ansvarlig for pliktbruddet som følge av læren om rettsvillfarelse», heter det i dommen fra Eidsivating lagmannsrett.

Sakens parter

Sparebank1 Østlandet: Advokat Olav Fredrik Perland, Wiersholm

Den svindlede kvinnen: Advokat Amund Noss, CMS Kluge

I lagmannsretten ble Sparebank1 Østlandet representert av advokat Bjørn Ove Myhrsveen, internadvokat i SpareBank 1 Østlandet.

Kvinnen ble representert av Noss og advokat Andrea Nyland Haugen i CMS Kluge.
Dommerne i Eidsivating: Kjersti Lund, Bjørn Eirik Hansen og Ola P. Svor.

Heller ikke forarbeidene «kaster nevneverdig lys over forståelsen av forsettsbegrepet i finansavtalelovens bestemmelser om ansvarsfordeling mellom bank og kunde», mener dommerne.

Lagmannsretten mente at kvinnen hadde handlet grovt uaktsomt ved å unnlate å oppfylle sine forpliktelser etter finansavtaleloven § 34, men at hun ikke med forsett hadde brutt normreglene.

«I denne saken er det imidlertid flere omstendigheter som taler for at læren om tilnærmet objektivt ansvar for egen rettsvillfarelse ikke skal gis anvendelse.»

- Var ikke bevisst kontraktsbrudd

«Etter lagmannsrettens syn var A seg ikke bevisst at hun tilsidesatte kontraktsvilkårene da hun oppga kode og passord til svindlerne som henvendte seg til henne den 29. mai 2020. Hun var i den villfarelse at hun snakket med en representant for banken, og hun var seg ikke bevisst at hun etter avtalen ikke hadde adgang til å oppgi kode og passord til bankens ansatte personlig i den konkrete situasjonen som oppsto.»

«Svindlerne fremsto utvilsomt som svær profesjonelle, og det vises til at A var én av mange fornærmede i straffesak mot fire tiltalte som alle ble domfelt for grove bedragerier for til sammen i underkant av 18 millioner kroner ved Søndre Østfold tingrett den 28. juni 2021. Det fremgår av dommen at målgruppen for bedrageriene var norske pensjonister, fortrinnsvis kvinner.»

« Bedrageriene må anses kynisk rettet mot en særlig utsatt og sårbar gruppe, og antallet fornærmede viser at A ikke var alene om å bli forledet. Svindlerne etablerte en forståelse av det forelå en form for nødstilfelle – hvor As medvirkning var nødvendig for å stoppe utbetalingen av et lån hun ikke hadde søkt om. Det ble skapt et inntrykk av tidsnød, og det legges til grunn at A oppfattet det slik at banken (dvs. svindleren) skapte en forventning om hennes medvirkning ved å handle slik hun ble instruert om å gjøre.»

Lagmannsretten mener at kvinnens manglende bevissthet om kontraktsbruddet innebærer at hun ikke kan anses for å ha handlet forsettlig i lovens forstand.

Olgasvindel

«Metoden går ut på at svindlere systematisk ringer kvinner med navn som er vanligere for eldre generasjoner av kvinner – som Olga, Kari og Gerd – for å svindle dem til å gi fra seg sensitive personopplysninger og BankId. Deretter tapper svindlerne kontoer for penger, eller tar opp lån i offerets navn.»

- Vi er veldig glade for at saken fikk dette utfallet. Dette berører kjernen i Forbrukerrådets virksomhet – her har vi en enkeltforbruker som står mot en stor bank med store økonomiske muskler, sa Tone Molvær Berset, juridisk direktør i Forbrukerrådet, etter dommen i Eidsivating lagmannsrett.

Kilde: Forbrukerrådet

- Medførte ikke faktisk bevissthet

Banken påpekte at kvinnen på et tidspunkt i samtalen med svindleren, oppfattet at hun brøt kontraktsforpliktelsene.

«Lagmannsretten kan ikke se at hverken den omstendighet at hun ikke hadde søkt lån, eller at hun måtte oppgi pinkoden flere ganger, medførte faktisk bevissthet om kontraktsbruddet. Hun kan derfor ikke anses for å ha handlet forsettlig for deler av hendelsesforløpet, og banken kan dermed ikke delvis fritas for ansvaret for å dekke As tap som følger av finansavtaleloven § 35 tredje ledd andre punktum.»

Kvinnen ble bare kjent ansvarlig for en egenandel på 12.000 kroner. Banken, SpareBank1 Østlandet, måtte dekke det resterende tapet.

Anken i Høyesterett gjelder rettsanvendelsen, heter det i ankeutvalgets beslutning.

Kuttet 60 timer advokat-arbeid

Dommerne satte ned advokatsalæret i saken. Advokaten fakturerte for 200 timers arbeid - 60 timer frem til inngitt anke og 120 timer for arbeid fra anken var inngitt og frem til muntlig forhandling.

«Antallet timer er for høyt sett hen til tvistegjenstandens verdi og sakens kompleksitet», mente retten, og satte ned antall timer før inngitt anke fra 60 til 30, og antallet timer frem til hovedforhandling fra 120 til 90.

«Med en timesats på 2500 kroner innebærer det en reduksjon av kravet med til sammen 150.000 kroner.»

SpareBank1 ble etter dette dømt til å betale 480.472 kroner i saksomkostninger, inkludert merverdiavgift og rettsgebyr.

Powered by Labrador CMS