Høyesterett forkortet sovevoldtektsstraff etter nye regler

Høyesterett avsa 25. juni dom i sak HR-2026-1440-A. En 36 år gammel mann var i Hålogaland lagmannsrett dømt for sovevoldtekt etter straffeloven § 291. Det eneste spørsmålet for Høyesterett var straffutmålingen, og særlig hvilken betydning lovendringene fra 1. juli 2025 skulle få. Resultatet ble fengsel i ett år og seks måneder, mot lagmannsrettens to år og fem måneder.

Hadde tatt sovemedisin

Saken gjelder en hendelse natt til 1. august 2024 i Tromsø, der mannen førte en finger inn i endetarmsåpningen til en kvinne mens hun sov. De to, som begge var i midten av 30-årene, hadde fått kontakt gjennom sosiale medier og hatt frivillig seksuell omgang ved tidligere besøk.

Kvinnen var på besøk hos mannen, hadde tatt sovemedisin før hun la seg, og mannen forgrep seg på henne ved en finger i hennes endetarmsåpning. Overgrepet ble avsluttet straks hun våknet.

Nord-Troms og Senja tingrett dømte mannen for seksuell handling etter straffeloven § 297. Retten fant det ikke bevist at fingeren var ført innenfor åpningen og straffen kom på fem måneder. Hålogaland lagmannsrett fant ham 13. januar 2026 skyldig i voldtekt til seksuell omgang etter § 291 og satte straffen til fengsel i to år og fem måneder, med 175 000 kroner i oppreisning.

Mannen anket straffutmålingen til Høyesterett. Ankeutvalget stanset saken i påvente av storkammerdommen HR-2026-712-S, og fremmet i mai bare anken over straffutmålingen. Anken over saksbehandlingen og kravet om ny behandling av oppreisningen ble ikke tatt til følge.

De nye reglene avgjorde lovvalget

Førstvoterende, dommer Eyvin Sivertsen, tok utgangspunkt i straffeloven § 3: loven på handlingstidspunktet gjelder, med mindre loven på domstidspunktet gir et gunstigere resultat og endringen skyldes et endret syn på bruken av strafferettslige reaksjoner.

Med henvisning til storkammerdommen slo han fast at lovendringene fra 1. juli 2025 nettopp gir uttrykk for et slikt endret syn ved visse seksuallovbrudd. Spørsmålet var dermed om de nye reglene ville gi lavere straff i denne saken.

Ved lovendringene ble straffeloven § 292 - med minstestraffen på tre år og det tilhørende normalstraffenivået på fire år for voldtekt til samleie -. opphevet. Voldtekt ved innføring av fingre hadde aldri vært omfattet av denne minstestraffen, men Høyesterett hadde i praksis etablert et eget normalstraffenivå på tre år og tre måneder for slike handlinger, jf. Rt-2013-848.

Det nivået skal det ikke lenger holdes fast ved, fremholdt Sivertsen med henvisning til forarbeidene, fordi mye av begrunnelsen falt bort da § 292 ble opphevet.

- Fått tilbake det tradisjonelle spillerommet

Domstolene har med dette «fått tilbake det tradisjonelle spillerommet» ved straffutmålingen for seksuallovbrudd, het det i storkammerdommen som Sivertsen viste til. Straffen skal fastsettes ut fra individuelle vurderinger, og det er etter forarbeidene særlig aktuelt å justere nivået ned ved sovevoldtekter.

Mens både storkammerdommen og HR-2026-1374-A gjaldt sovevoldtekt til samleie, slo førstvoterende fast at det samme reduserte nivået også må gjelde for sovevoldtekter begått ved bruk av fingre. Dommen overfører dermed det nye straffenivået til en ny gruppe saker.

Skjerpende tillitsbrudd

Sivertsen mente lagmannsrettens utgangspunkt på om lag to år og ni måneder var for høyt. Det var ikke tale om en kortvarig impulshandling begått av en ung gjerningsperson mot en jevnaldrende – mannen var 36 år – men handlingen var heller ikke planlagt.

I skjerpende retning la han vekt på et klart tillitsbrudd. Fornærmede var sårbar etter tidligere å ha vært utsatt for voldtekt, noe hun hadde betrodd tiltalte. Hun var på besøk hos en hun hadde tillit til, og befant seg langt hjemmefra.

At partene tidligere hadde hatt frivillig seksuell omgang, fikk ingen særlig vekt, og det var ingen forutgående intim kontakt i opptakten til overgrepet. Mannen hadde uttrykt anger i meldinger i etterkant, men betydningen av dette ble svekket av at han senere forsøkte å bortforklare meldingene og benektet enhver seksuell kontakt den aktuelle natten.

Fradrag for tiltaltes sosiale og kognitive vansker

Saken hadde likhetstrekk med HR-2022-2225-A, der straffen for en sovevoldtekt ved fingring ble satt til to år og fem måneder etter de tidligere reglene.

Sivertsen vurderte den foreliggende saken som noe mer alvorlig, blant annet på grunn av tillitsbruddet, men viste samtidig til lovgiverens signal om at saker som likner 2022-dommen bør gi vesentlig lavere straff etter de nye reglene. Utgangspunktet etter gjeldende lov ble satt til om lag to år.

Fra dette gjorde Høyesterett et fradrag på fire måneder for tiltaltes sosiale og kognitive vansker. Tilstanden falt utenfor straffeloven § 80 bokstav f, men ble tillagt vekt. I tillegg fikk han to måneder for en periode på rundt fem og en halv måned med inaktivitet under etterforskningen. Siden resultatet ble lavere etter de nye reglene, ble straffen fastsatt etter disse, jf. § 3.

Straffen ble enstemmig satt til fengsel i ett år og seks måneder.