Blir innsatte i norske fengsler straffet hardere enn nødvendig?

Synet på hva straff egentlig er, og hvordan straffen skal virke, er et sentralt spørsmål i alle demokratiske stater.

For å sikre at straffegjennomføringen i Norge har tilstrekkelig forankring i befolkningen, er det viktig at den til enhver tid gjenspeiler innbyggernes syn på straff.

I en prinsipiell sak om ruspolitikk uttalte Høyesterett følgende:

«Synet på hva som er en riktig straff, er preget av allmenne retts- og verdioppfatninger i samfunnet og vil kunne endre seg over tid. Verdisyn som er uttalt av Stortinget, må anses som et autoritativt uttrykk for den alminnelige rettsfølelsen», jf. HR-2022-731-A (avsnitt 43).

En ny, stor studie om rettsoppfatningen i Norge viser at det er stor støtte i befolkningen til straffens rehabiliterende funksjon.

Faktisk oppga hele to av tre deltakere at formålet med straff burde være rehabilitering av den innsatte, mens formål som avskrekking, gjenoppretting og gjengjeldelse ble nedprioritert. Samtidig viser studien at folk vet relativt lite om hvordan ulike lovbrudd i realiteten straffes, og at straffene generelt er betydelig strengere enn hva folk tror.

Rett inn på høysikkerhetsnivå

Hovedregelen i Norge i dag er at domfelte ved innsettelse plasseres direkte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Ved fengselsstraff på inntil to år skal kriminalomsorgen vurdere om domfelte kan innsettes i lavsikkerhetsfengsel.

Innsatte med lengre dom enn to år plasseres alltid direkte i høysikkerhetsfengsel, uten en vurdering av om det i det konkrete tilfellet er sikkerhetsmessig forsvarlig å plassere den domfelte i lavsikkerhetsfengsel.

Forskjellene mellom fengsel med lav og høy sikkerhet kan være som forskjellen på natt og dag.

I fengsel med høy sikkerhet er de innsatte i svært stor grad fratatt egen handlefrihet og autonomi. De tilbringer store deler av døgnet innelåst på egen celle, og må bli låst inn og ut av ansatte i fengselet for å spise, delta i fritidsaktiviteter under kontroll av fengselsbetjentene eller dra på arbeid eller skole.

Kontakten med omverden er minimalisert, og telefonbruk og besøk blir gjerne kontrollert av fengselet.

Mindre innlåsning i lavsikkerhetsfengsler

Den rehabiliterende funksjonen til lavsikkerhetsfengsler er langt bedre enn hos fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Fengsel med lavere sikkerhet gir de innsatte en mer normalisert hverdag. Den preges av mindre innlåsning på cella, mer fellesskap med andre innsatte og generelt mer frihet til å leve en så normal hverdag som mulig innenfor soningens rammer.

Les mer om den nye forskningen fra Nova Oslo Met:

Annenhver nordmann aner ikke hva straffenivået for voldtekt er - men vil likevel ha strengere straffer

Soning i fengsel med lavere sikkerhet gir også den innsatte større mulighet for å ha kontakt med de hjemme, blant annet fordi det er mulig å bruke telefon mer enn i høysikkerhetsfengsler, og de innsatte oftere får innvilget permisjon for å reise hjem.

Sivilombudet med isolasjonskritikk

Det er betydelig flere domfelte som soner en dom med stor grad av kontroll, liten handlefrihet og minimalt med autonomi.

I en særskilt melding har Sivilombudet kritisert den norske staten for omfattende og alvorlig isolasjon i norske fengsler. Slik isolasjon kan medføre både fysiske og psykiske helseskader. Da er det kanskje ikke så rart at hele 92 prosent av innsatte i norske fengsler viser tegn til psykiske lidelser.

Demokratiet Norge bør derfor spørre seg om straff for oss i dag bør være så inngripende. For det foreligger ingen tvil om at soning i høysikkerhetsfengsler ligger langt fra den normale hverdagen vi utenfor murene lever i dag.

Ikke minst burde vi stille spørsmål ved om en slik straffegjennomføring virker på den rehabiliterende måten vi ønsker. Det er tross alt oppslutningen fra befolkningen som sikrer den legitimiteten statens myndigheter trenger for å straffe.