Illustrasjonsfoto: iStock/Andrea Carroll
Illustrasjonsfoto: iStock/Andrea Carroll

Dette mener forretningsadvokatene er de viktigste endringene i statsbudsjettet for 2020

Backup-plan i tilfelle «hard» Brexit, endringer i reglene for renteberegning og oppdatering av opsjons- og Skattefunn-ordningen - dette er noe av det du kan vente deg til neste år.

Publisert   Sist oppdatert

I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen flere justeringer i skatte- og avgiftsregelverket.

Advokatbladet har tatt en runde med Norges ti største forretningsjuridiske advokatfirmaer for å kartlegge hva de mener er noen av de viktigste endringene.

Vil etablere en overgangsperiode ved «hard» Brexit

Dersom britene trer ut av EU, vil ikke Storbritannia være en del av EØS-samarbeidet, og aktiviteter på tvers av grensene mellom Storbritannia og Norge vil ikke lenger være beskyttet av EØS-avtalen.

Skulle Storbritannia ende med å forlate EU uten en avtale allerede nå i høst, vil Finansdepartementet derfor se på mulighetene for å innføre en overgangsperiode, hvor Storbritannia anses som en EØS-stat, ut 2019.

Oppdatering av renteberegningsreglene

De siste årene har Stortinget vedtatt flere regler som begrenser fradraget for rentekostnader. I 2014 handlet det om innskrenkning av renter betalt av eksempelvis selskap til nærstående utenfor konsern. I år kom det i tillegg en begrensning på renter betalt av konsern til både nærstående og eksterne.

I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen at hva som inngår i konsernet skal bestemmes av hvilke selskaper som «kunne», framfor «ville», vært konsolidert etter IFRS. Det foreslås også at det overtagende selskapet i en fusjon ikke skal kunne bruke det balanseførte unntaket på selskapsnivå.

I tillegg vil regjeringen at begrensningene fra 2014 skal gjelde konsernselskap som har netto rentekostnader over fem millioner norske kroner, og at unntaket for gjeld til finansforetak, som er midlertidig nærstående til låntaker, strammes inn. Rentene skal nå telles med når terskelbeløpene beregnes.

Endring av opsjonsordningen

Finansdepartementet vil øke opsjonsfordelen i små oppstartselskaper fra 500.000 til én millioner kroner per ansatt.

For selskap omfattet av ordningen vil de også øke maksimalt antall ansatte fra ti til tolv.

Regjeringen varsler samtidig at de vil sende et forslag til rapporteringsplikt for bruk av opsjonsordningen på høring. Målet er at rapportering da skal skje i 2021.

Formueskatt for ferske selskaper og næringseiendom

I dag verdsettes selskap basert på summen av aksjenes pålydende og overkurs. I statsbudsjettet 2020 foreslås det midlertid å fjerne denne særskilte verdsettelsesregelen.

Regjeringen vil heller reduseres mulighetene for uønskede tilpasninger ved at «aksjer i alle unoterte norske (allmenn-)aksjeselskaper skal verdsettes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi», slik BAHR beskriver det.

Samtidig forslås det at selskap som eier næringseiendom verdsatt etter sikkerhetsventilen, skal kunne legge 100 prosent av den dokumenterte omsetningsverdien til grunn når selskapets skattemessige formuesverdi skal regnes ut. Ifølge Wikborg Rein betyr det at «næringseiendom eid gjennom et ikke-børsnotert selskap eller et selskap med deltakerfastsetting ikke får redusert verdsettelse to ganger i de tilfeller sikkerhetsventilen er brukt.»

Fem foreslåtte endringer i Skattefunn

Finansdepartementet vil gjøre flere endringer i Skattefunn-ordningen, som er ment å tre i kraft allerede fra nyttår. Dette er noen av forslagene:

  1. Departementet vil innføre en støttesats på 19 prosent - uavhengig av virksomhetens størrelse.
  2. Departementet vil innføre en maksimal fradragsgrense på 25 millioner kroner som er felles for alle.
  3. Departementet vil øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU med hundre kroner.
  4. Departementet vil også at den maksimale timesatsen skal gjelde ved kjøp av FoU-tjenester fra nærstående.
  5. Departementet vil samtidig innføre en geografisk begrensning på fradragsretten, kreve signerte timelister fra FoU-ansatte og prosjektansvarlige, samt kreve prosjektregnskap fra nærstående underleverandører - alt for å hindre at Skattefunn-ordningen misbrukes.

350-kroners grensen ved import i dunken

I dag er import av varer med en verdi under 350 kroner fritatt for merverdi-, og særavgift. Nå vil regjeringen fjerne dette fritaket, som vil bety at både merverdiavgift og særavgift skal betales uavhengig av importvarens verdi.

Samtidig vil regjeringen heve dagens fritak for toll fra 350 kroner til 3000 kroner for å sikre at utenlandske tilbydere registrerer seg og betaler merverdiavgiften.