Skatteadvokat Bettina Banoun: - Utrolig trist at også unge gründere vil flytte ut

Skatteutvalget, som ble ledet av professor Ragnar Torvik, la frem NOU 2022: 20, Et helhetlig skattesystem, rett før jul, og forslagene har ført til mye debatt.

I forrige uke inviterte Oslo krets til et seminar på Litteraturhuset i Oslo for å gjennomgå og drøfte hovedtrekkene i utvalgets forslag.

Skatteadvokat og debattleder Hanne Skaarberg Holen, tidligere leder av Advokatforeningens skattelovutvalg, dro tilhørerne gjennom de viktigste grepene til Skattelovutvalget.

De er, i korthet:

• Redusere skatt på arbeid med førti milliarder kroner, og økt skatt på pensjoner.

• Økt skatt på særlig grunnrente og fast eiendom.

• Formuesskatten reduseres og erstattes delvis av arveskatt.

• Flat skatt for merverdiavgift, som medfører store avgiftsøkninger: Det foreslås 25 prosent moms på mat, persontransport, kino, idrettsarrangementer, museer, med mer.

• Fordelingshensyn foreslås ivaretatt gjennom skattelette til lavtlønte og direkte kompensasjoner.

- Ekspertene vs. økonomene

Etter en snau times oppsummering av de 481 sidene i NOU'en, fikk paneldeltagerne holde hver sin korte innledning om forslaget.

- Det ble slått opp i Finansavisen at dette ble «juristene mot økonomene», og juristene ble ledet av deg, dronningen av dissenser. Du har klaget på utflytting av rike nordmenn, som har fått et slikt omfang at du nesten føler du driver et flyttebyrå. Stemmer det, sa Holen da hun introduserte Bettina Banoun.

- Ja, det stemmer, sa Wiersholm-partner og utvalgsmedlem Banoun, men det ville kanskje være mer passende å omtale juristene som «ekspertene» eller «praktikere», ettersom vi faktisk jo jobber fulltid med skatt, mens de andre er mer teoretikere, sa Banoun.

- De rikeste fikk sitt oligark-øyeblikk

Hun dro tilhørerne gjennom utviklingen i skattepolitikken de senere år, fra Aarbakke-utvalgets mantra om brede grunnlag for lave satser i 1992, et system som hadde elementer som ga utenlandske aksjonærer høyere skatt enn norske, til reformen i 2006, der man innførte dobbeltbeskatning.

- Da fikk man en utbytteskatt på 28 prosent, i tillegg til de 28 prosentene med selskapsbeskatning som man hadde fra før. Samlet økte skatten fra 28 til 48,16 prosent. Tanken var da at man skulle fjerne formuesskatten, fordi man hadde fått denne høyere beskatningen.

Men gunstige overgangsregler gjorde at formuesskatten bestod:

- Departementet la til rette for at de som var rike i 2005, nærmest fikk sitt oligark-øyeblikk, fordi de kunne ta alt ut skattefritt, og skyte det inn igjen som innbetalt kapital. Det ville da ikke se så veldig fint ut hvis man samtidig tok bort formuesskatten, for da ville mange av de rikeste kunne bli nullskatteytere.

Dette mener hun har legitimert at formuesskatten etter 2006 bare har økt.

- Lønner seg å flytte ut

Senere kom Scheel-utvalget som tok selskapsskatten ned, men utbytteskatten opp.

- Vi har nå et rart system, og mens man i Aarbakke-utvalget var slemme med utenlandske eiere og ville prioritere norske, så er det nå blitt motsatt. Nå har vi fått så lav selskapsskatt og så høy utbytteskatt at det lønner seg å flytte ut; kombinert med at vi har formuesskatt, som man ikke har i andre land, og som fører til at eiere støtt og stadig må ta ut penger av selskapene sine for å betale den, sa Banoun.

Vil kutte utbytteskatten

Mindretallet i utvalget foreslo å kutte utbytteskatten fra 38 til 31,7 prosent, mens flertallet foreslår å kutte den til 34 prosent.

Mindretallet foreslår også å øke selskapsskatten fra 22 til 24 prosent.

- Da vil vi kunne få mer fra utlendinger, og da trenger man ikke ha så høy utbytteskatt, sa Banoun.

Hun mener også at det er helt sentralt å bygge ned formuesskatten.

-Hele utvalget sa «bygg ned formuesskatten, gjeninnfør arveavgiften, men gjør den moderat». Jeg gikk ikke inn for å oppheve formuesskatten helt med en gang, men mener at den etter hvert kan bygges helt ned. Jo høye satser du har, jo mer grunnlag for å flytte ut, sa hun.

- Det jeg ser, og som jeg synes er det aller tristeste, er at jeg nå driver og flytter ut også flinke, unge gründere før de tjener penger, fordi de sier at de kan ikke komme i en situasjon hvor de blir nødt til å ta ut verdier av selskapet for å betale skatt. Da investerer de ikke i Norge i det hele tatt, og det er trist, sa hun.

- Politisk selvmord

Per-Ole Hegdahl, advokat og leder i skatteavdelingen i Danske Bank, ønsket å si noe om boligskatt. I NOU'en heter det at «I Norge er samlet skattlegging av fast eiendom lav, både sammenlignet med andre kapitalobjekter og sammenlignet med andre land. Særlig gjelder dette skattlegging av egen bolig.»

Utvalget foreslår å innføre en boligskatt som innledningsvis skal være én prosent av markedsverdien, og som så beskattes med en sats som i 2022 er 22 prosent.

Huseiernes Landsforbund har laget et regnestykke som viser at om man eier en bolig til 5 millioner kroner, vil du få en skattepliktig inntekt på 50.000 kroner i året fra denne (5.000.000 x 1 prosent). Summen foreslås lagt til din kapitalinntekt og skattlegges med 22 prosent. Dette vil gi en skatt på 11.000 kroner i året.

- Å innføre boligskatt vil være politisk selvmord, etter min mening, sa Hegdahl, som ikke har tro på at en slik skatt vil bli innført.

Han tror en mer spiselig måte å beskatte boliger på, er å øke eiendomsskatten noe.

Norske vs. utenlandske eiere

Advokat Tore Fritsch, som nylig gikk fra Formue Advokater til Söderberg & Partners, som er en stor aktør innen risikovurdering og finansiell rådgivning, holdt i fjor høst kurs om formuesskatt, fortalte han.

- Der brukte jeg noen regneeksempler. Hvis man har et selskap med verdier på hundre millioner og har én million i overskudd, må den norske aksjonæren bruke 650.000 kroner av sin egenkapital for å betale formue- og utbytteskatt. Mens den utenlandske aksjonæren vil sitte igjen med 585.000 kroner. Der ser dere forskjellen. Det er ikke rart at folk flytter ut, sa han.

Han har heller ikke noe til overs for å innføre en boligskatt.

- Man må vel være skatteprofessor for å påstå at det å investere i egen bolig, skal likestilles med en økonomisk investering. På dette området tror jeg vi får med oss politikerne. De kommer ikke til å ta sjansen på det, og de kan ikke bare lure den ekstraskatten inn gjennom økt eiendomsskatt, sa Fritsch.

Les også:

Dette er Skatteutvalgets hovedforslag

At Norge er et land der de fleste eier sin egen bolig, har stor verdi på mange områder, pekte han på.

- Tror ting vil ta tid

Han har mer tro på at arveavgiften kommer tilbake.

- En arveavgift vil by på store utfordringer, for eksempel når du skal verdsette en aksje. Men for oss advokater er den jo gøy å jobbe med. Men jeg er veldig redd for at det vil ta lang tid før vi ser noe konkret ut av dette, sa han.

Han ønsker heller ikke å fjerne minstefradraget, slik utvalget har foreslått, og tror det bare vil gi økt byråkrati og krangel om småfradrag.

Han viste til at formuesskatten har økt kraftig de siste årene.

- Men dette skyldes ikke at det har skjedd så mye med skatteprosenten, men at grunnlagene har økt enormt de siste åtte årene. Satsen er en ting, grunnlaget er noe annet.

Høyre har satt ned internt skatteutvalg

Stortingsrepresentant Helge Orten (H) sitter i Finanskomiteen og fortalte at hans parti har satt ned et internt skatteutvalg for å forberede seg på utvalgets forslag.

- Selv politikk er best når den er kunnskapsbasert. Vi er opptatt av å få inn gode innspill til det utvalget har lagt frem, og ønsker en bred skattedebatt velkommen. Jeg tror ikke dere kan forvente noen revolusjon fra Høyre, men vi ønsker at skattepolitikken skal være forutsigbar.

Forslaget om å redusere skatt på arbeid, men å øke skatt på bolig og merverdiavgift, er kjempevanskelig tatt i betraktning den tiden vi er inne i, fortsatte han.

- Å løfte alle områder opp på høyeste merverdiavgiftsnivå, vil ramme områder som bevisst er prioritert med lavere sats av en grunn. Så dette ville bli vanskelig å gjennomføre i en tid med høy inflasjon og økte priser.

Han sa at han er enig i at folks boliger ikke er et vanlig investeringsobjekt.

- Man velger ikke den ene dagen å selge boligen sin for å investere i aksjer. Det har vært en bevisst holdning over tid å gjøre det gunstig å eie egen bolig. Men enhver økonom vil alltid foreslå økt boligbeskatning, men fra mitt perspektiv er dette et ekstremt krevende case, sa Orten.

- For mange som ønsker å flytte ut

Høyre ønsker å ta debatten om eierskap- og selskapsbeskatning, sa han.

- Dere har alt for mange oppdrag knyttet til folk som ønsker å flytte ut. Og dette handler om politikken som føres. Det er for dyrt å bli. Forhåpentligvis kan vi samles tverrpolitisk om at eierbeskatningen må ned. Hvis ikke, skyter vi oss selv i foten, og har ikke noe å dele i neste omgang, sa Orten.

Høyre er også veldig skeptisk til forslaget om grunnrenteskatt som nylig var ute på høring.

- Litt av problemet er prosessen. Grunnrenteskatt er også en betydelig del av forslaget som Skatteutvalget har lagt frem. Dermed frikobles denne delen fra arbeidet med utvalgets forslag, noe som gjør det vanskeligere å få til brede forlik.

Høyre er interessert i nettopp å få til brede forlik om skattesystemets innretning, sa han videre.

- Selve systemet må søke bredest mulig enighet, og det beste ville være å behandle alt helhetlig innenfor skatteutvalgets ramme, ikke stykkevis og delt, slik det ligger an til nå.

- Må være forsiktige med å gjøre store endringer

Arbeiderpartiets Benjamin Jakobsen er vara i Finanskomiteen, og sa at det er ganske bred enighet om de store linjene i norsk skattepolitikk.

- Vi skal være veldig forsiktige med å gjøre store endringer i skattesystemet i den tiden vi er inne i nå. Vi må trå veldig forsiktig, mange lever på kanten og har store utfordringer. Vi ønsker ikke å legge sten til byrden, sa Jakobsen.

Arbeiderpartiet ønsker å se nærmere på fritaksmodellen, og mener det kan være grunnlag for å gå den etter i sømmene, sa han.

- Og jeg tror bunnen er nådd når det gjelder selskapsskatten. Men det er ikke aktuelt å øke momsen slik situasjonen er nå, sa Jakobsen.

Også han mente det er viktig å få til brede forlik.

- Vårt ansvar som politikere er å se alt i en helhet, sa Jakobsen.

Høringsfristen for Skatteutvalgets forslag er satt til 15. april.