psykisk helsevern

Ungdom ble tvangsernært, fikk ikke klagerett

Et sykehus behandlet en jente som var under 16 år med ernæring via sonde mot hennes vilje. Nå får statsforvalteren i Agder kritikk fra Sivilombudet.

Illustrasjonsfoto:
Publisert Sist oppdatert

En jente som var rett under 16 år ble ved et sykehus i Agder tvangsernært gjennom sonde mens hun var innlagt. Jenta selv hadde motsatt seg sondeernæringen, men foreldrene hadde samtykket til behandlingen.

I 2024 klaget jenta på behandlingen til statsforvalteren i Agder, men statsforvalteren mente at unge under 16 år ikke har klagerett i slike saker, og avsluttet saken. 

I forkant hadde jenta også klaget til Kontrollkommisjonen på selve sykehusinnleggelsen, og på bruk av tvang i form av fastholdelse. Kommisjonen konkluderte med at det var til jentas beste fortsatt å være innlagt på sykehuset. Derimot mente de at fastholdningen var ulovlig.

Tvangsernæringssaken ble klaget til Sivilombudet, hvor det blant annet ble anført at klagemulighetene for barn og unge i slike saker strider med menneskerettighetene.

I en uttalelse fra Sivilombudet 28. april, konkluderte Sivilombudet med at statsforvalteren skulle ha vurdert å opprettet tilsyn ved sykehuset som følge av klagen fra jenta. I tillegg mente de at saksbehandlingstiden på fire måneder og 22 dager var for lang. 

- Klageadgang kan tenkes

Til forskjell fra statsforvalteren i Agder, mente Sivilombudet at det i slike saker kan tenkes at unge under 16 år kan gis en rett til å klage ved å bruke reglene om klageretten for pasienter over 16 år analogisk. 

«Ombudet ser for seg at det i et tilfelle som det foreliggende kan være mulig å oppstille en klagerett for pasienter under 16 år etter en analogi fra bestemmelsene om klagerett ved tvangsvedtak for pasienter over 16 år, jf. psykisk helsevernloven § 4-4 a tredje ledd. Reglene om barns rettigheter i Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3  og 12, som ikke nevner klagerett direkte, kan sies å støtte en slik analogi.»

Det ble likevel presisert at dette ikke er et sikkert grunnlag etter gjeldende rett.

Analogisk tolkning

«Når en bestemmelse anvendes på andre faktiske forhold enn det lovbestemmelsen reelt sett dekker.

Analogisk tolkning kan forsvares ut fra likhetshensyn, og at det ellers kan føre til urimelige resultater.»

Kilde: Jusstorget

«Ombudet kan imidlertid ikke se et sikkert grunnlag for å konkludere med at det i dag foreligger en klagerett etter analogisk anvendelse av reglene som gjelder for pasienter over 16 år, i lys av hensynet til barnets beste. Som ombudet kommer til under punkt 2.2.2, har likevel Statsforvalteren en mulighet til å behandle slike klager som tilsynssaker.»

Tilsyn skulle vært vurdert

Sivilombudet stilte spørsmål til statsforvalteren om det var vurdert å opprette tilsynssak som følge av klagen. I sitt svar anerkjente statsforvalteren at tilsyn burde ha vært vurdert:

«Vår gjennomgang av saken avdekker både prosessuelle og materielle feil i vår behandling. I ettertid ser vi at vi på bakgrunn av omfanget og alvorligheten i tvangen som denne unge jenta ble utsatt for, burde ha vurdert om saken skulle vært behandlet som en tilsynssak.»

I likhet med dette mente Sivilombudet at statsforvalteren, da de mottok klagen, skulle ha vurdert å føre tilsyn med sykehuset i medhold av pasient- og brukerrettighetsloven.

Det ble lagt vekt på at informasjonen som fremgikk av klagen ga særlig grunn til å vurdere om det forelå fare for pasientsikkerhet. Det var også av betydning at jenta, på tidspunktet for klagen, var nesten 16 år og hadde uttrykt sterk motvilje mot behandling. I tillegg var hun utsatt for ulike former for tvang over lang tid.

- Tvang over lenger tid

«Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 og 12 gjelder i saker der barn og unge under 16 år klager på behandling mot sin vilje i psykisk helsevern. Sivilombudet er enig med statsforvalteren i at de etter disse bestemmelsene skulle ha vurdert og lagt vekt på klagerens motvilje mot behandlingen, og at hun snart var 16 år.»

Og videre:

«Sivilombudet mener i likhet med statsforvalteren også at tvangens alvorlighet og varighet skulle ha blitt vurdert, herunder at klageren hadde vært utsatt for ulovlig tvang i form av fastholding, og at ernæringen hadde medført andre former for tvangsbruk over lengre tid.»

For lang saksbehandlingstid

Statsforvalterens saksbehandlingstid på fire måneder og 22 dager var for lang og ikke i tråd med de krav som stilles i forvaltningsloven, mener Sivilombudet.

«I saker der en person under 16 år blir medisinert eller ernært mot sin vilje, gjør sakens inngripende art at klagebehandlingen må prioriteres. I denne saken ble klageren, frem til hun fylte 16 år i august, behandlet mot sin vilje uten mulighet til å påklage behandlingen slik personer over 16 år kan. Ombudet mener at dette ga særlig grunn til å behandle denne saken hurtigere», skriver Sivilombudet i uttalelsen.

Powered by Labrador CMS