Advokater skal likevel ha taushetsplikt i krisetid
Et endret forslag til den omdiskuterte sivilbeskyttelsesloven fikk flertall på Stortinget tirsdag, og unntar dommere fra arbeidsplikt. At rikets sikkerhet er truet, er ikke nok til å ta i bruk krisefullmaktene.
Leder av Justiskomiteen, Helge André NjåstadSkjermbilde stortinget.no
Da Stortinget i april skulle behandle forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven for annen gang, snudde de i tolvte time, etter at lovforslaget hadde møtt massiv kritikk i det offentlige ordskiftet, utløst av en serie innlegg på Facebook om demokratiet og rettsstaten, skrevet av jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg.
Tirsdag ble saken igjen behandlet på Stortinget. På vegne av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet la justiskomiteens leder, Helge André Njåstad (Frp), frem flere forslag til endring av loven.
Annonse
Forslagene ble enstemmig vedtatt tirsdag ettermiddag.
Ikke unntakstilstand når «rikets sikkerhet» trues
Kritikken mot det opprinnelige lovvedtaket var særlig knyttet til hvilke situasjoner beredskapslovgivningen kunne tas i bruk i.
De foreslåtte endringene i forslaget til endring av sivilbeskyttelsesloven ble enstemmig vedtatt tirsdag ettermiddag.Skjermdump stortinget.no
I vedtaket het det nemlig at bestemmelsene kunne brukes når «riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare».
I vedtaket som ble vedtatt under annen gangs behandling av saken er alternativet «rikets sikkerhet» tatt ut av bestemmelsen.
- Formålet med endringen er å gjøre det enda klarere at hjemlene kun kan brukes i situasjoner som er øverst i krisespekteret. Endringene er ment å sikre at fullmakter ikke misbrukes eller at situasjonskravet tolkes utvidende, sa Njåstad i debatten på Stortinget.
Advokater har likevel taushetsplikt
Det opprinnelige lovvedtaket inneholdt også en egen bestemmelse som blant annet påla advokater å oppgi nødvendige opplysninger, uten hensyn til taushetsplikten i straffeprosessloven og tvisteloven.
Straffeprosessloven § 119/ tvisteloven § 22-5
Uten samtykke av den som har krav på hemmelighold, må retten ikke ta imot forklaring av prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, patentrådgivere oppført på listen nevnt i artikkel 134 nr. 1 i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter 5. oktober 1973, meklere i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere om noe som er betrodd dem i deres stilling.
I det nye vedtaket gjelder derimot ikke opplysningsplikten for opplysninger etter straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5 første ledd. Dermed har likevel ikke advokater opplysningsplikt overfor myndighetene om informasjon de har mottatt i kraft av sin stilling i en krisesituasjon.
Dommere unntas arbeidsplikten
I det nye vedtaket er det også gjort unntak fra arbeidsplikten i loven for dommere og stortingsrepresentanter. Dermed vil ikke disse kunne flyttes fra sine jobber under en krise.
Stortingsrepresentant og medlem av Justiskomiteen, Ingvild Wetrhus Thorsvik (V).Skjermdump stortinget.no
- Bakgrunnen for
dette er å understreke betydningen av at Stortinget og domstolene fungerer uavhengig av den utøvende makt også i sikkerhetspolitisk krise og krig, påkete Njåstad.
Burde blitt sendt tilbake til regjeringen
Venstre, med støtte fra SV, Rødt og KrF, støttet subsidiært de fremlagte endringene, men mente primært at loven burde vært sendt tilbake til regjeringen og departementet for en ny behandling.
- Vårt primære standpunkt er at saken burde vært returnert til departementet, slik at man får en god og gjennomtenkt vurdering. I tillegg mangler forarbeidene merknader fra flertallet som gjenspeiler hva de stemmer på. Vi mener derfor at dette er en lov som fortjener mer og grundig arbeid både i departementet og Stortinget, sa stortingsrepresentant fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik.
Her er de nevnte endringene
Ny § 28 a skal lyde: Når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet er i fare, kan Kongen i statsråd beslutte at §§ 28 c til 28 f får anvendelse for å understøtte forsvaret av landet, beskytte sivilbefolkningen eller ivareta samfunnets grunnleggende funksjonalitet.
Ny § 28 e skal lyde: Kongen kan gi forskrift om at myndige personer mellom 18 og 72 år pålegges å fortsette i eller etablere et arbeidsforhold (arbeidsplikt). Arbeidsplikt kan bare pålegges norske statsborgere og andre som har tilknytning til Norge. Stortingsrepresentanter og embetsdommere kan ikke pålegges arbeidsplikt. Det samme gjelder personer som er eller har vært statsborgere av et land Norge er i krig med.
§ 28 h: Enkeltpersoner, virksomheter og offentlige organer plikter uten hinder av taushetsplikt å gi opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av vedtak etter dette kapittelet. Dette gjelder ikke opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 119 første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd.
