Om en sak har potensial for å utvikle sameretten, så bør det realiseres, sier Finn-Arne Schanche Selfors, sorenskriver i Indre Finnmark tingrett.
Om en sak har potensial for å utvikle sameretten, så bør det realiseres, sier Finn-Arne Schanche Selfors, sorenskriver i Indre Finnmark tingrett.

Utfordrer advokater til å bidra til samerettens utvikling

Sorenskriver vil utvide det samiske rettskildebildet, men mange saker som kunne belyst samerettslige spørsmål kommer aldri til domstolene, sier advokat. - Kunnskapsnivået om samisk rett og kultur blant dommere kunne vært bedre, mener professor.

Publisert Sist oppdatert

Lørdag den 6. februar er samenes nasjonaldag. I den forbindelse har sorenskriver i Indre Finnmark tingrett, Finn-Arne Schanche Selfors, skrevet en gjesteblogg for Advokatforeningen.

I bloggen skriver Selfors om juridiske utfordringer knyttet til forståelsen av samiske rettsregler, og om hvilken betydning dette har for lovtolking og harmonisering med rettsreglene for øvrig.

- Økende aksept utenlands

«Ofte begrenses samisk rettsregler til å være lokale sedvaner og rettsoppfatninger. Etter min mening må det samiske rettskildebildet kunne utvides til mer enn dette, for eksempel utsagn og synspunkter til representative samiske organer. I mange andre deler av verden er det en økende aksept og erkjennelse av at urfolk har sin egen rettskultur, og at det ut fra dette utledes regler av vesentlig vekt når statens domstoler behandler urfolksrelaterte saker.

Også internasjonal rett gir føringer i denne retning. Urfolksrettens holistiske verdigrunnlag, der mennesket er en del av naturen, har også betydning i utviklingen av nasjonal og internasjonal miljø- og klimarett», skriver Selfors i innlegget.

- Liten utvikling siden 2001

Han viser til at det i Norge er en tradisjon for at den juridiske metode utvikles i et samspill mellom Høyesterett og juridiske litteratur.

«I dette kan også synet på urfolksrettens betydning utdypes og utvikles. Selbu- og Svartskogsakene fra 2001 beskrives som et paradigmeskifte for sameretten, men etter disse dommene mener mange at sameretten ikke har utviklet seg videre, slik det derimot har gjort i andre land.

Det kan være mange årsaker til dette. Men i denne sammenheng går min utfordring til advokater som i sitt virke får en sak med potensiale til samerettens videre utvikling. I så fall bør saken legges opp slik at potensialet kan realiseres, både ved en tilstrekkelig bred og nyansert bevisførsel med nødvendig fagkyndighet, og med en utdypende behandling av aktuelle rettsspørsmål. Sakens kostnader vil være et utfordring, men her bør mulighetene i gjeldende og ny rettshjelplov utfordres», skriver sorenskriveren.

Advokat Helge Hurum.
Advokat Helge Hurum.

- Relevante innvendinger

Fend-partner Knut Helge Hurum er leder av Advokatforeningens lovutvalg for reindrifts- og samerett. Han mener Selfors har et poeng når han sier at både advokater og dommere bør øke kunnskapen om samisk rett.

- Vi kan alle som arbeider med slike spørsmål bli bedre på den type rettskilder som han trekker frem, også advokatene. Også utfordringen Selfors peker på med kostnadsspørsmålet er relevant. Det kan være en utfordring at samiske parter ikke har midler til å reise et søksmål, og at saker som kan være egnet til å belyse denne typen rettslige spørsmål dermed aldri kommer til domstolene. Hvis en sak blir reist kan kostnadsspørsmålet begrense hvor mye arbeid det er mulig å legge i å finne frem til rettskilder som ikke alltid er enkelt tilgjengelig, sier Hurum til Advokatbladet.

Han benytter anledningen til å sende utfordringen videre til akademia, og ber dem bistå med å finne frem til og systematisere denne typen rettskilder.

- Blitt unntak fremfor eksempler

- Dagen blir feiret på mitt favorittsted Skuosvuonda, hvor vi har utkikk til et vakkert fjell som heter Ádjetgáisa. Da gjenstår det bare å ønske samer og andre en fin Samefolkets dag, sier professor Øyvind Ravna
- Dagen blir feiret på mitt favorittsted Skuosvuonda, hvor vi har utkikk til et vakkert fjell som heter Ádjetgáisa. Da gjenstår det bare å ønske samer og andre en fin Samefolkets dag, sier professor Øyvind Ravna

Jusprofessor Øyvind Ravna ved UiT er enig med sorenskriver Selfors i at samisk rett og samiske rettsregler bør kunne få en større plass, blant annet til å omfatte utsagn og synspunkter til representative samiske organer.

De nevnte Selbu- og Svartskogen-sakene, som ble avsagt for snart 20 år siden, og som lovgiver den gang løftet frem som eksempler på hvordan tradisjonell samisk bruk skal anses som grunnlag for rettserverv, heller er blitt til unntak framfor eksempler, mener han.

- Sameretten kan være utfordrende for advokater, både når det gjelder bevisføring, og ikke minst hva som er samisk sedvanerett, som jo også er en del av landets lovgrunnlag. Her vil jeg ta med at det også ligger utfordringer for dommere. Generelt sett kan det sies at kunnskapen om samisk kultur og rett kunne vært bedre blant dommere, sier Ravna.

- Burde inn i grunnutdanningen

Selv om dommerne ved Indre Finnmark tingrett har utmerket innsikt i samisk rett og kultur, hjelper det lite når saker blir påanket, og dommerne videre opp i domstolsystemet ikke besitter de samme kunnskapene i tilstrekkelig grad, påpeker han.

- Det kan stilles spørsmålstegn ved flere av dommene avsagt i Hålogaland og Frostating lagmannsrett de siste årene. Heller ikke i Høyesterett stilles det spesifikke krav om kunnskap på dette feltet.

Professoren mener samerett helst burde vært en del av grunnutdanningen til jurister og framtidige dommere, slik det er ved Det juridiske fakultet i Tromsø.

- Og inntil dette er på plass burde det vært sørget for nødvendig etterutdanning, sier Ravna.

Når det gjelder internasjonal rett er det professorens oppfatning at FNs erklæring om urfolks rettigheter blir nokså stemoderlig behandlet i norsk rett.

- Andre land, eksempelvis Canada, har gått mye lengre i å implementere den erklæringen. Også i Sverige vet vi at det jobbes med dette. Videre opplever man at domstolene bidrar til å begrense betydningen av ratifiserte og sektor-inkorporerte folkerettstraktater slik som ILO-konvensjon nr. 169. Det framstår ikke tillitsvekkende overfor den samiske befolkningen.

Powered by Labrador CMS