Ànde Somby på seminar i Høyesterett.

– Tillitskrise mellom samer og Høyesterett

– Kan Norges Høyesterett i dagens rettspraksis med rette benevnes også som samenes Høyesterett, spør Ànde Somby, førsteamanuensis ved UiT.

Publisert Sist oppdatert

I samarbeid med PluriCourts ved UiO og Samisk Forum i Domstoladministrasjonen, inviterte Høyesterett tidligere i vår til et seminar om den samiske dimensjonen i domstolene.

For samene har nederlagene i Høyesterett vært mange, sa førsteamanuensis Ànde Somby ved UiT, som var invitert for å snakke om dagens rettspraksis sett fra et samisk perspektiv.

– Høyesterett snakker som regel gjennom sine dommer, det er sjelden at Høyesterett som institusjon og organ artikulerer generelle synspunkter. Men i 2017 kom dommer Arnfinn Bårdsen med en lærdom: At Høyesterett stort sett gjør en god jobb, og at det er få og nevneverdige utfordringer med samiske spørsmål.

– Hvis vi spør Sametinget hva de tenker om det, så var det i 2021 at den daværende sametingspresidenten eksplisitt og spesielt adresserte problemet med at en del av avgjørelsene fra Høyesterett hadde truffet det samiske samfunnet hardt, sa Somby.

Dannelsesreise

Sameretten har som utgangspunkt at kulturelle forskjeller har rettslig betydning, fremholdt han.

– I hvilken utstrekning gjør samene seg forstått av Norges Høyesterett? Hvilken reell bakgrunn har Høyesterett i samisk historie, samfunnskunnskap, språk og kultur? Hvor mange av dommerne har samisk bakgrunn, kan man spørre, har de samiske venner og bekjente, har de vært i samiske områder, har de gjort seg en personlig dannelsesreise i samisk kultur?

Han spurte så hvordan Høyesteretts «rulleblad» ser ut.

– Domstolene som organ har historisk sett ikke hatt en stor rolle i det samiske samfunnet, med unntak av de klassiske reintyverisakene. Så hvis vi spør oss selv, og ser på nederlagene som har vært for den samiske interessen i Høyesterett, så må vi se dette i hvitøyet og konstatere at nederlagene har vært veldig mange. Vi kan også snu og spørre hvor mange ganger det har gått bra.

Utvikling mot en mer samevennlig Høyesterett

Fra 2020-tallet har det vært et stemningsskifte i Høyesterett som vipper i mer samevennlig retning, mente han.

– Men vi må konstatere at vi i øyeblikket har en tillitskrise mellom det samiske samfunnet og Høyesterett. Den er der. Men jeg har noen forhåpninger. Det er noen lovende prosesser, det faktum at vi møtes her, er lovende i seg selv. Og arbeidet med den samiske dimensjonen i domstolene er bra, og så er det laget en kulturveileder for domstolen, sa Somby.

Powered by Labrador CMS