– Vi har på mange måter holdt fast i ekstremversjonen av muntlighetsprinsippet

Da tvisteloven trådte i kraft i 2008, var noe av ambisjonen mer aktiv dommerstyring, kortere saksbehandlingstid og rimeligere kostnader. Kort sagt: Mer effektive domstoler. Denne effekten har foreløpig uteblitt.

Nå har lagdommer i Borgarting lagmannsrett, Frode Elgesem, undersøkt hva det er som gjør at tvistesaksbehandlingen er mer effektiv i Sverige og Danmark enn i Norge.

– Jeg gikk i dybden på forarbeidene til tvisteloven, og det slo meg at det er på tide å bli utålmodig. På mange måter mener jeg at vi fremdeles står fast i tvistemålsloven. Domstolkommisjonen fant ut at hovedforhandlinger har blitt lenger, og kostnadene har økt. Sakskostnadene øker mer enn økningen av tvistesummene. Samtidig har vi færre sivile saker, og nærmest ingen forvaltningssaker. Det gjorde meg faktisk litt opprørt å se på hva som var målsettingene med tvisteloven og hvor lite av dette som er oppnådd.

Det sa Elgesem da han nylig presenterte sin ferske rapport «Effektiv saksstyring, konsentrerte og effektive hoved- og ankeforhandlinger i sivile saker – kan vi lære noe av tvistesaksbehandlingen i Danmark og Sverige?» for Advokatforeningen.

Mangler verktøy

I rapporten konkluderer Elgesem med at tvistesaksbehandlingen i Norge må struktureres og spisses ytterligere for at tvisteloven skal få ønsket effekt, men domstolene mangler et viktig verktøy: Detaljerte og konkrete veiledninger for hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

– I Danmark har de omfattende veiledninger som Dommerforeningen har gitt ut. Disse er mye mer konkrete enn våre. I Sverige har de en mer detaljert lovgivning om saksforberedelsen, sa Elgesem.

– Det mener jeg mangler hos oss. Dommerne har ikke hatt hjelpemidlene som skal til for å gjøre de nødvendige endringene som er ønsket gjennom tvisteloven. Det funker ikke hvis hver enkelt dommer skal finne ut av dette selv. Jeg anbefaler derfor at det utarbeides mer detaljerte retningslinjer også i Norge.

Danmark: Én dag eller mindre

I både Danmark og Sverige har Elgesem besøkt en domstol i førsteinstans og en domstol i anneninstans.

– Hoved- og ankeforhandlingene går mye raskere i begge landene, men særlig i Danmark. Danskene er antagelig gått lenger enn det jeg tror er tenkbart i Norge. Mer enn halvparten av sakene tar én dag eller mindre i retten. Det ser ut til å være den alminnelige forventningen.

I Danmark leverer partene blant annet et utdrag som kun inneholder det de planlegger å påberope en uke i forkant av hoved- eller ankeforhandlingen. Advokatene uthever dessuten det viktigste i dokumentene i utdraget, og dommeren får dermed oversikt over hva de faktisk har tenkt å snakke om.

– Det er noen systematiske forskjeller, blant annet at advokatene vet at dommerne er helt opplest på saken. Da jeg var advokat startet jeg alltid med «denne saken gjelder». Det burde være helt unødvendig, kommenterte Elgesem.

Sverige: Lite rom for nytt i anken

I Sverige er det et mye større trykk på saksforberedelsen, fortsatte Elgesem.

– I store saker kan forberedende møte ta én dag, og dommeren skriver en sammenfatning av saken. Det er et levende dokument som kan endres underveis, men det følger saken videre og finnes gjerne igjen i dommen.

– I Hovrätten er det liten mulighet for å påberope nye omstendigheter, og det gjør at rammen rundt saken ligger mer fast i ankeomgangen. Felles for begge landene er at de allerede under forberedelsene etablerer en ramme for saken som følger den hele veien.

Treghet i systemet

Overfor Advokatbladet utdyper Elgesem hva han mener nye retningslinjer til dommere her hjemme bør inneholde.

– Vi må ha mer detaljerte formuleringer av hva som er formålet med saksforberedelsen, og av hva man ønsker å oppnå. Forberedelsene bør ikke bare dreie seg om hovedforhandlingen, men også være en forberedelse av selve avgjørelsen. Vi må få en klargjøring av hva tvisten gjelder, hva partene er enige og uenige om, og vi må allerede under saksforberedelsen få en angivelse fra partene av hva som faktisk kommer til å bli brukt under hoved- eller ankeforhandlingen.

Slik vil man kunne skjære til saken, poengterer han.

– Dommerne vil kunne forberede seg ordentlig, og man kan gå mer rett på de sentrale tvistepunktene og argumentasjonen uten å måtte bygge opp saken fra bunnen av.

Domstolene har foreløpig ikke vært ambisiøse nok i de veiledningene som allerede finnes, mener Elgesem.

– Det er en treghet i systemet som nok både er dommerstyrt, men også advokatstyrt. Da jeg var advokat selv, var jeg veldig opptatt av å etablere min parts posisjon grundig allerede innledningsvis i en rettssak. Da blir det jo fort til at begge partene må få lov til å «prosedere» sin sak på en ganske omfattende måte allerede i innledningsforedraget – selv om alle vet at tvisteloven legger opp til en annen type innledningsforedrag. Vi har på mange måter holdt fast i ekstremversjonen av muntlighetsprinsippet, som kanskje er blitt litt for hellig.