Høyesterett satte punktum i Wilhelmsen-saken

Thomas Wilhelmsen fikk fullt medhold da Ringerike, Asker og Bærum tingrett i fjor avviste søksmålet fra fire kusiner og en tante, som krevde oppløsning av selskaper og innløsning av aksjeposter i Wilh. Wilhelmsen-gruppen. Dommen ble anket. Én av kusinene trakk seg underveis. 

Borgarting lagmannsrett kom til samme resultat som tingretten, og forkastet anken. 

Lagmannsretten gjorde det klart at den ikke fant saken tvilsom. Saken ble likevel tatt videre til Høyesterett. 

Nå har ankeutvalget enstemmig forkastet anken, jf. tvisteloven § 30-4 første ledd.

- Vi er tilfredse med ankeutvalgets avgjørelse, hvilket innebærer at lagmannsrettens grundige og klare dom blir stående, sier Thomas Wilhelmsen til Finansavisen, som omtalte saken først.

- Bevisst omorganisering

Striden har i hovedsak dreid seg om kontrollen over familieselskapene som eier og forvalter store verdier i Wilh. Wilhelmsen-systemet. 

I dag er det konsernsjef Thomas Wilhelmsen som forvalter rederarven gjennom sine bestemmende A-aksjer. Mindretallsaksjonærene har hevdet at han, i kraft av sin kontrollerende posisjon, har misbrukt sin myndighet ved å holde utbyttet kunstig lavt. Etter deres syn har dette ført til en «tvangssparing», der verdiene forblir innelåst i selskapsstrukturen uten at de får reell tilgang til sin andel.

Gjennom egne holdingselskaper kontrollerer mindretallet verdier på over seks milliarder kroner og eier i tillegg aksjer i de børsnoterte selskapene i gruppen. Likevel har de ikke hatt rådighet over midlene, ettersom den avgjørende kontrollen ligger hos Thomas Wilhelmsen.

Borgarting viste til at dagens eierskapsstruktur skriver seg fra en bevisst omorganisering på 1950- og 60-tallet, og konkluderte med at verken porteføljeforvaltningen, selskapsdriften eller A-aksjonærenes innflytelse innebar brudd på aksjelovens likhetsprinsipp eller vinningsformål. Det var ikke tale om myndighetsmisbruk. 

- Angrepet er avverget

En rekke advokater har vært involvert i saken. 

Ankede part har vært representert av Emanuel Feinberg, Nils Henrik Pettersson og Marie Skonseng fra Glittertind, mens blant annet Olav Fredrik Perland og Håvard Bakke Hodne i Wiersholm har representert ankemotparten.

Også Schjødt-advokater har deltatt. Partshjelper Pollux har vært bistått av Sven Eriksrud og Severin Lyngstad. Partshjelper Cetus har vært bistått av blant annet Filip Truyen i Wikborg Rein og Marius Gisvold i advokatfirmaet Gisvold. 

- Takknemlig og glad for å ha fått stå ved Thomas’ og konsernspissen Cetus AS’ side, og for å ha vært med på laget som avverget angrepet på Thomas, hans far Wilhelm og deres forgjengeres livsverk, i samarbeid med fantastiske kolleger i Wiersholm, Wikborg Rein og Schjødt, skriver Gisvold i en melding.

Dyrt

Saken har vært kostbar. På rettssakens siste dag i tingretten ble det fremmet saksomkostningskrav på til sammen 47 millioner kroner. 

Thomas Wilhelmsen var også da representert av blant annet Perland fra Wiersholm. Også Kjersti Trøbråten og managing partner Stephan L. Jervell bisto. Wiersholm-teamet krevde 22,8 millioner kroner, og fikk kravet dekket. Borgarting tilkjente saksomkostningene som fastsatt av underinstansen.

Lagmannsretten mente imidlertid at kravet fra ankemotpartene, fremsatt i forbindelse med arbeidet med saken for Borgarting, var i drøyeste laget.

I denne omgang fremla advokat Wiersholm og advokat Perland en sakskostnadsoppgave med advokatsalær på nesten åtte millioner kroner. 

Ifølge Borgarting var timebruken under saksforberedelsen «vesentlig for høyt». Totalt var det registrert 1603 timer, noe retten bemerket at tilsvarer nær et helt årsverk. På denne bakgrunn reduserte lagmannsretten salæret til ankemotpartene skjønnsmessig med 300 timer.