Egentlig hadde han tenkt å bli ingeniør som sin far, men til tross for flere forsøk kom han aldri inn ved NTH (nå NTNU) i Trondheim. Det måtte en påsketur og en ødelagt fot til for å få høyesterettsadvokat Rolf Engelsen inn på jussen.
Advokat Rolf Engelsen er en av våre fremste eksperter på sjørett. Og selv om hans advokatgjerning har et stort spenn, som også omfatter erstatningsrett, næringslivsrett, ekspropriasjonsrett og strafferett, så er det på området sjørett han har utmerket seg. Og det var altså en ren tilfeldighet at han ble jurist.
- Livet er fullt av tilfeldigheter,sier advokat Engelsen som, selv om han har bodd i Ålesund omtrent hele sitt liv, har bevart en dialekt som røper tilhørighet til Bergen.
- Jeg var åtte år da familien i 1928 kom til Ålesund fra Bergen. Far var kjemiingeniør og hadde fått jobb i byen. Dermed havnet vi her.
Og da kan Advokatbladet slå fast at Engelsen hører til den sjeldne gruppe jurister som ikke nedstammer fra en juristfamilie. Det tok da også tid før han beveget seg i retning av jussen.
Etter gymnas i Ålesund, tok han studenfagkurs i Volda. Her har vi hørt rykter om at hans medstudenter stadig hadde moro av hans heller dårlige orienteringssans. Engelsen ler litt da vi konfronterer han med dette gamle ryktet.
- Joda. Dette er nok riktig. Du skjønner jeg har overhodet ikke retningssans.
Vi sitter i Engelsens vakre stue i et nytt boligkompleks like ved sjøkanten i Ålesund. Fra det ene vinduet kan man se byen med Ålesund kirke som hever seg over jugendbygningene, fra de andre vinduene kan man se sydhavna og sjøen med Sunnmørsalpene i bakgrunnen.
- Når jeg sitter her, sier han, kan jeg overhodet ikke peke ut for deg i hvilken retning kirken ligger. Så ille er det.
- Men har ikke dette vært problematisk i ditt yrke? spør vi.
- Nei overhodet ikke. "Et er et søkart at forstå - et annet et skip at føre" Jeg tror det er Holberg, sier Engelsen med et stort smil og fortsetter:
- Og dersom vi skriver om litt så blir det: "Et er et søkart at forstå - et annet er å gi en god sjøforklaring."
Skulle til England – havnet i Honningsvåg
Etter studentfagkurs i 1941, bestemte Engelsen seg for å dra til England.
- Men da vi var på vei ombord, fikk vi beskjed om at vi ikke måtte finne på å bli med. Båten manglet utdannet maskinist. Og du vet, å dra av gårde over Nordsjøen i 1941 uten motorkyndige folk ombord, var ren hasard. Derfor var det fire av oss som ikke ble med. Båten kom seg over, mens jeg havnet i Honningsvåg som regnskapsfører i en filial av Statens Fryseri som hadde sitt hovedkontor i Ålesund. Der var jeg fra 1941 til 1942. Månedslønnen var 300 kroner. En kveld, da jeg satt og skrev brev hjem, ble Honningsvåg bombet av russiske fly. En av bombene traff et tysk landingsfartøy som var lastet med 300 tonn ammunisjon. Halve byen ble sprengt bort, og der jeg satt var det sylkvasse glassplinter overalt, for alt som het glass ble naturligvis ødelagt, men jeg var mirakuløst nok uskadet. Etter dette fikk jeg risikotillegg på 10 kroner per dag. Dermed økte månedslønna til det doble. Det var mye penger og jeg kunne nok ha tenkt meg å fortsette å være der oppe, til tross for risiko og kummerlige forhold, men istedet ble jeg kalt tilbake til Statens Fryseri i Ålesund. Der jobbet jeg som bokholder og hadde det bra, selv om lønna ikke var den samme som i Honningsvåg.
I slutten av 19441 søkte han om opptak ved NTH i Trondheim, men kom ikke inn. Han søkte flere ganger med samme resultat.
Påsketur med komplikasjoner
Påsken 1944 skadet han foten på en påsketur med kamerater. Og Engelsen forteller selv:
- Jeg ble sittende i en stol med foten på bordet og hadde et desperat behov for noe å lese i. Det ordnet kameraten min. Han studerte juss og lånte meg bøkene han hadde brukt ved forberedende eksamen, og i løpet av påsken kom jeg gjennnom hele pensumet. Deretter ble det tur til Oslo, der min kamerat geleidet meg inn til forberedende eksamen og plasserte meg på riktig plass. Ingenting av dette var planlagt. Etterpå reiste jeg tilbake til Ålesund og fikk etter en stund beskjed om at jeg hadde bestått eksamen. Og siden kameraten min studerte juss, så ble det jusstudier fra 1945. Det ble en flott studietid, og helt fantastisk var det å oppleve Oslo i i fredsrus.
Kulturelt spisested i Stavanger
Advokat Engelsen ble cand. jur. i 1948. Etter å ha tatt første avdeling i 1946, begynte han som sekretær i Fiskeridepartementet.
- Det er nok det lureste jeg har gjort, sier han med et lite nikk mot sin kone som passerer gjennom stuen.
- Her møtte jeg nemlig min kone, Liv, som den gang var sekretær i samme departement.
Til tross for at han jobbet gjennom hele studietiden, ble han ferdig på tre år. I 1949 fikk han jobb som dommerfullmektig i Stavanger. Og her hadde advokat Engelsen store kulturelle opplevelser i forbindelse med et av våre primærbehov: Nemlig mat.
- Jeg spiste fast på et helt spesielt sted som ble drevet av en ikke mindre spesiell dame, nemlig Guri Aanestad, forteller han.
- Hun ble forresten etterhvert medlem av Kringkastingrådet. Denne damen kunne alt om Garborg. Så her kunne man få næring både for sjel og kropp. Flott og ferm svevde hun rundt i lokalet. Og til tross for at det var knapphet på mat, så var det alltid nok hos Guri Aanestad. Og noen av hennes faste gjester var ingen ringere enn Claes Gill, Aud Schønemann og Jan Pande Rolfsen. Claes Gill var et eventyr. Han kunne plutselig reise seg opp og deklamere dikt. Stemmen fylte lokalet og løftet oss over i en annen dimensjon. Du kan godt si at vi svevde på poesiens vinger. Stemmen til Claes Gill hadde en helt spesiell kraft. Og jeg tror nok han var med på å legge spiren til min senere interesse for kultur. Claes Gill var i Stavanger for å iscenesette Skipper Worse, mens Aud Schønemann var ansatt ved Rogaland teater. Hun og Pande Rolfsen satt litt for seg selv og det lyste nyforelskelse av dem. Det var en flott tid.
Englandsbåtene endte i Høyesterett
Advokat Engelsen ble i Stavanger i ett år. I 1950 ble han dommerfullmektig i Ålesund, og i 1951 etablerte hans seg som advokat i samme by. Interessen for sjørett kom ganske raskt:
- Jeg fikk en artig sak til å begynne med, forteller Engelsen.
- En sak om fiskebåtene som dro til England under krigen. En prinsipiell sak som endte i Høyesterett. Disse båtene ble rekvirert av den norske regjering for bruk i krigsøyemed. Dette skulle eierne ha en godtgjørelse for. Det ble derfor nedsatt en kommisjon som skulle fastsette en erstatning som sto i forhold til verdien av båten. Da krigen var over og båtene kom tilbake til Norge, viste det seg at rederne var misfornøyde med den taksten som var satt i England. Dermed ble båtene taksert på nytt i Norge. De fleste rederne fikk bedre takster for sine båter, men noen fikk dårligere takster, og det ville de ikke finne seg i. Disse rederne anla derfor sak mot staten. Tilsammen dreide det seg om 100 rederier, fra Kristiansand til Trøndelag. 5 av disse rederiene ble plukket ut til en prøvesak, og disse 5 ble Engelsen advokat for. I Oslo byrett fikk alle medhold og dermed en høyere takst. Men staten anket og saken var så spesiell at den ble bragt direkte til Høyesterett.
Engelsen tar en pause for å svelge en slurk kaffe før han fortsetter:
- Det var en spesiell følelse å stå der i Høyestrett i en prøvesak med Regjeringsadvokaten som motpart. Her var det mye å forsvare. Og saken den var i korthet sånn: Det var bestemt ved en provisorisk anordning at båtene skulle takseres om. Det ble spørsmål om grunnlaget for å treffe en slik bestemmelse, og det reiste seg spørsmål om det kunne gjennomføres en omtaksering til skade for fiskebåteierne. Vi gjorde det gjeldende at den provisoriske anordningen var grunnlovsstridig. Hvis da en eller flere av dommerne ville bygge på dette, måtte saken henvises til behandling i plenum. Det skjedde. Etter noen dagers prosedyre ble det avsagt kjennelse for at saken skulle frem for den samlede Høyesterett. Men nå fikk staten kalde føtter og trakk seg. Fiskeridepartementet fremmet proposisjon om den nødvendige bevilgning til at båteierne fikk den erstatning de skulle ha, og advokatene kunne meddele Høyesterett at en var forlikt slik at saken kunne heves.
"Heltvetes hestkuk"
I 1954 tok advokat Engelsen dispasjøreksamen i Bergen. Det tok mellom 3 og 4 måneder.
- Da var det greit å ha en kone med erfaring fra Fiskeridepartementet, for i disse månedene var det Liv som passet "sjappa" alene.
Og Engelsen fortsatte med sjørett. Han fikk blant annet frikjent en fiskeskipper fra Sunnmøre for å ha fisket innenfor fiskerigrensen i Nord-Norge, til tross for at båten helt klart hadde fisket på ulovlig område.
Engelsen ler godt da vi minner han på denne gamle historien.
- Joda, det var en sunnmørsbåt som ble oppbrakt av en oppsynsbåt nordpå. Det ble sluppet en bøye på stedet. Deretter ble skipperen på sunnmørsbåten kalt en "helvetes hestkuk". Etterpå trakk mannskapet på oppsynsbåten bøya opp og dro. Dermed ble det ikke så helt enkelt å bevise at båten hadde vært i det aktuelle området. Nå må det legges til at denne oppsynsbåten var en vanlig fiskebåt med vanlig mannskap.
Advokat Engelsen har arbeidet mye med fiskere.
- Dette har vært takknemlige saker å arbeide med. Ganske enkelt fordi fiskerne er et rettskaffent folkeferd.
- Det blir påstått at det er flere rettssaker i forhold til folketall på Sunnmøre enn ellers i landet?
- Det er sikkert riktig, sier Engelsen og smilet ligger på lur da han sier:
- Sunnmøringene er nok litt spesielle. De er fulle av arbeidslyst og tiltakslyst og er flinke til å stå på krava. Og de tar gjerne en fight i retten.
Ved siden av sin advokatpraksis har Rolf Engelsen også vært lærer i lovkunnskap ved Navigasjonsskolen i Ålesund.
- Det var en flott tid, sier Engelsen.
- Det var en berikelse å undervise voksne, interesserte elever. Og jeg tror det er sunt å gjøre ting utenfor advokatkontoret. Da får man kontakt med mennesker som man ellers aldri ville fått lære å kjenne.
Da vi prøver å fortelle Engelsen hva hans advokatkolleger i Ålesund mener om hans faglige dyktighet kommer det kontant:
- Jeg kommenterer ikke skryt!
Kunstinteressert
Men at advokat Engelsen har gjort en betydelig innsats for å vekke kunstinteresse hos sine advokatkolleger i Ålesund er hevet over enhver tvil. På slutten av 70-tallet startet han "Advokaternes grafik-club". Advokatbladet har fått lese noen av de meget humoristiske innkallelsene til årsmøte, der blant annet kontingenten blir beskrevet som bidrag til streikekassen.
- Stiftelsen av klubben var egentlig ment som en fleip, forteller Engelsen. - Vi startet med kroner 25 i kontingent. Jeg var "bestyrer med uinnskrenket myndighet". Denne klubben har vokst seg stor og sterk, og kontingenten er i dag kroner 550. For pengene kjøper vi kunst som vi lodder ut på årsmøtet i lokalforeningen vår. Vi har kjøpt inn kunstverker av både Nerdrum og Wiederberg for å nevne noen.
Av andre har vi fått vite at nettopp dette kunstinnslaget er høydepunktet på årsmøtene, ikke minst på grunn av Engelsens spirituelle kulturhistoriske foredrag som følger med. Hans vidd og medrivende talegaver er viden kjent. At Engelsen selv er glad i kunst, gjenspeiler seg på veggene i hans vakre hjem. Han er glad i norsk samtidskunst og røper en spesiell forkjærlighet for Ålesunds-kunstneren Ørnulf Opdahl. Han fremhever også kunstnere som Olav Strømme og Kaare Espolin Johnson. Nå har en yngre kollega overtatt ledelsen av klubben.
Offentlig forsvarer
Advokat Engelsen var offentlig forsvarer i 15 år.
- Disse årene ga meg mye. Det å kunne være til hjelp for andre er en vesentlig ting i livet. Sakene hadde et stort spenn. Fra nasking til drap. Det var sterkt å møte ungdom som hadde vokst opp i hjem preget av vold og alkohol, og som aldri hadde fått en fair sjanse i livet. Jeg husker spesielt en ungdom som fortalte retten at han hadde tilbragt siste julaften i et bilvrak fordi han ikke orket å være hjemme. Og så husker jeg en annen ungdom som hadde stjålet en bil. Han ble sendt til Åna landsfengsel. Før han dro brukte han hverken alkohol eller stoff. Han kom tilbake som stoffavhengig. Det opprørte meg.
Advokat Engelsen har vært medlem av hovedstyret i Den Norske Advokatforening. Han husker spesielt da tidligere justisminister Inger Louise Valle tok opp spørsmålet om dødsstraff ved krigsforbrytelser. Dette kom opp som et ledd i omformingen av straffeprossesen.
- Dette var en svært vanskelig sak. Vi som hadde opplevd grusomme ting under krigen ville opprettholde dødsstraff. Selv om dette var på tvers av mitt humanistiske syn. Mitt standpunkt var nok et resultat av at jeg hadde sett hva angiveri hadde ført til under krigen. Og sånt setter spor.
Engelsen har i dag trukket seg tilbake fra sin advokatpraksis, og kan nå vie sitt liv til sine andre interesser som blant annet inbefatter kunst og bridge og daglige spaserturer i Ålesund sentrum.
- En fantastisk by, sier bypatrioten med bergensdialekten.
