Ny undersøkelse viser alvorlige svakheter ved myndighetenes håndtering av vold i nære relasjoner

Torsdag publiserte Riksrevisjonen en rapport om myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner, som avdekker store svakheter ved myndighetenes innsats. Kort oppsummert viser undersøkelsen at:

• Offentlig ansatte er usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder.
• Politiets oppklaringsprosent har gått ned.
• Brudd på besøksforbud får ikke alltid konsekvenser.

Riksrevisjonen kategoriserer kritikken av myndighetenes håndtering som «alvorlig».

– Om det er en ting jeg håper fester seg med denne rapporten, så er det at avvergingsplikten går foran taushetsplikten. Usikkerheten kan føre til at vold ikke blir stoppet, og at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, i en pressemelding.

Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet skal det ha en veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen klar før sommeren.

Selv om etterforskning av vold i nære relasjoner blir prioritert av politiet, har oppklaringsprosent dalt med 15 prosentpoeng mellom 2015 og 2021, ifølge rapporten. At sakene er krevende å etterforske, det ofte er vanskelig å danne et tilstrekkelig bevisgrunnlag, etterforskningskapasiteten er begrenset og stor utskifting av medarbeidere på området, trekkes frem som noen årsaker til hvorfor.

Riksrevisjonen mener også at strafferabatt som følge av lang saksbehandlingstid i politiet kan gå ut over den forebyggende effekten av straff.

Les hele undersøkelsen her!