Her er de rettslige problemstillingene som Riksadvokaten ønsker avklart i domstolene

«Prioriterte prejudikatsspørsmål 2024» lyder tittelen på brevet som 1. april ble sendt fra Riksadvokaten og ut til alle statsadvokatene i landet.

Brevet gir en oppsummering av elleve konkrete problemstillinger og rettsområder som påtalemyndigheten mener har «særlig behov for nærmere avklaringer gjennom rettspraksis». Noen aprilspøk var det altså ikke.

Listen er ifølge Riksadvokaten ikke ment å gripe inn i de føringer som allerede er gitt for påtalemyndighetens prioriteringer. 

Derimot er det «ønskelig at man, på et så tidlig stadium som mulig, tilrettelegger for at rettsspørsmålet undergis en tilstrekkelig grundig behandling til at domstolene settes i stand til å kunne ta stilling til det», heter det i brevet.

På Riksadvokatens liste står til sammen fire spørsmål innen generell og spesiell strafferett, to spørsmål fra straffeprosessen og fem om straffutmåling.

Det var Rett24 som omtalte saken først.

Skyldevne og foretaksstraff

Det første temaet som trekkes frem i brevet, er skyldevne etter straffeloven § 20. 

Bestemmelsen ble endret i 2020, og siden den gang har Høyesterett kun avsagt to dommer om når en sterkt avvikende sinnstilstand medfører utilregnelighet - og dermed manglende skyldevne. 

Riksadvokaten ønsker seg enkeltsaker som kan bidra til ytterligere klargjøring, og peker særlig på vilkårene om «sterkt avvikende sinnstilstand» og «høygradig psykisk utviklingshemming».

Videre ber Riksadvokaten om avklaringer knyttet til objektiv foretaksstraff, ettersom Høyesterett de siste årene har vært noe frem og tilbake på hva som er gjeldende rett.

I 2021 la Høyesterett til grunn at EMK artikkel 6 hindrer ileggelse av foretaksstraff på objektivt grunnlag - en avgjørelse som senere ble kritisert i juridisk litteratur. I 2023 snudde Høyesterett, og landet på at objektivt straffansvar likevel kan være tillat i noen tilfeller. 

Sistnevnte sak handlet om administrative sanksjoner, og Riksadvokaten ønsker derfor å få klarlagt om denne nyanseringen kan få betydning i saker om foretaksstraff.

Ønsker avklaring om konverteringsterapi

Et annet tema på Riksadvokatens ønskeliste, er det nye forbudet mot konverteringsterapi - og markedsføring av konverteringsterapi - som trådte i kraft 1. januar i år.

Praksisen er nå kriminalisert gjennom straffeloven §§ 270, 270 a og 270 b, og ifølge Riksadvokaten er det ønskelig med avklaringer både knyttet til innholdet i bestemmelsene, og til straffenivået for overtredelse.

Les mer:

Konverteringsterapi forbys i Norge

Avklaring av straffenivå etterlyses i tillegg for bestemmelsene om vold, trusler og bruk av skytevåpen mot offentlige tjenestepersoner, samt for knivlovbrudd og ulovlig bevæpning på offentlig sted. 

Videre bør terskelen for straffereduksjon som følge av ulovlig tvangsmiddelbruk søkes avklart, ifølge Riksadvokaten.

Grensen for rusavhengighet

Heller ikke rusreformen går ubemerket hen i brevet adressert til statsadvokatene. 

Etter at politisk handlekraft uteble, etablerte Høyesterett i 2022 en  ny og mildere straffutmålingspraksis i saker om rusavhengiges befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. 

Dette har blant annet ført til nye diskusjoner om hva som ligger i det å være «rusavhengig», og hvor terskelen går.

«Det er ønskelig med en nærmere avklaring av den nedre grensen for rusavhengighet i saker om erverv eller oppbevaring av narkotika til egen bruk», skriver Riksadvokaten.

Overskuddsmateriale etter skjult tvangsmiddelbruk

Hva angår straffeprosessuelle problemstillinger, er det blant annet bruken av overskuddsmateriale etter skjult tvangsmiddelbruk som Riksadvokaten ønsker at domstolene skal få bryne seg på.

Med overskuddsmateriale menes opplysninger innhentet gjennom for eksempel kommunikasjonskontroll eller romavlytting, og som brukes som bevis for et annet straffbart forhold enn det som dannet grunnlag for kontrollen.

Nå ønsker Riksadvokaten altså å finne en egnet sak for å avklare det nærmere innholdet i vilkårene for bruk av slikt materiale.

Brevet fra Riksadvokaten kan leses i sin helhet her.