Universitetet i Bergen, med det juridiske fakultet godt plassert på Dragefjellet, er et av tre studiesteder som i dag tilbyr mastergrad i rettsvitenskap.
Universitetet i Bergen, med det juridiske fakultet godt plassert på Dragefjellet, er et av tre studiesteder som i dag tilbyr mastergrad i rettsvitenskap.

1754 studenter har signert opprop mot flere jusstudier

Mener det er viktigere å videreutvikle dagens studietilbud fremfor å åpne gradsforskriften for flere tilbydere av master i rettsvitenskap.

Publisert Sist oppdatert

I mars foreslo regjeringen å åpne gradsforskriften slik at blant annet flere studiesteder skal kunne tilby mastergrad i rettsvitenskap. I dag er det kun universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø som tilbyr dette.

Flere jusstudenter er kritiske til å åpne opp for konkurrerende utdanninger
Flere jusstudenter er kritiske til å åpne opp for konkurrerende utdanninger

Dette er jusstudent i Bergen, Jennifer Brunkow, kritisk til og har derfor etablert en underskriftkampanje som i skrivende stund er signert 1754 ganger*. Studenten er særlig bekymret for at det utdannes for mange jurister, og frykter mangel på kvalifiserte fagfolk.

Ifølge nettavisen Khrono, som først omtalte saken, planlegger både Universitetet i Stavanger, Nord universitet og Universitetet i Agder nå egne jussutdanninger. I fjor ble det også kjent at BI ønsker å etablere en egen rettsvitenskapelig master med særlig fokus på forretningsjuss.

– Jeg mener at kvantitet fremfor kvalitet sjelden er en god løsning. Det bør heller fokuseres på videreutvikling av dagens studietilbud, i tillegg tilpasning av studietilbudet, med hensyn til samfunnsutviklingen og behov, sier Brunkow til Khrono.

Mener lettelser er nødvendig for å dekke samfunnsbehov

Regjeringen mener tiden er overmoden for å lette på gradsforskriften, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) da stortingsmeldingen om styring av statlige universiteter og høgskoler ble lagt frem.

- Vi har stilt krav om at alle kommuner skal ha psykolog fra og med i fjor, men over halvparten av norske kommuner strever med å rekruttere psykologer. Vi vet også at mange små kommuner trenger flere jurister. Nå kan flere bidra til å utdanne den kompetansen samfunnet har behov for, sa han.

Også tidligere statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Elden-partner Kristoffer Sivertsen (Frp) er en av forkjemperne for å skrote forskriften.

- Gradsforskriften ligger der som både en verkebyll og festbrems. Jeg er sikker på at det finnes flere universiteter og høyskoler som kan bidra til å møte næringslivets behov, uttalte han til Advokatbladet i fjor høst.

Studenter frykter professorer vil forlate Universitetet til fordel for et eventuelt nytt BI-studium.
Studenter frykter professorer vil forlate Universitetet til fordel for et eventuelt nytt BI-studium.

- Ikke behov for flere jurister

nettsiden til underskriftkampanjen «Nei til å endre gradsforskriften» skriver Brunkow at det er «svært kritikkverdig» at en spesialisert mastergrad skal kunne likestilles med en master i rettsvitenskap.

«Det eksisterer ingen standardiserte krav til utdanningens oppsett, innhold eller hvordan karakterene fastsettes. Den enkelte juristens kunnskap kan variere fra rettsområde til rettsområde, men sluttresultatet er likevel at alle kan ta de samme jobbene.»

«I tillegg viser statistikk fra SSB at det ikke er et behov for flere jurister. Fagmiljøet ved UiO, UiB og UiT har også tatt til ordet for at det allerede er mangel på kvalifiserte fagpersoner, til å dekke dagens behov. Går dette forslaget gjennom, blir problemet bare enda større», kan man lese videre.

* Da artikkelen ble publisert tirsdag 6. april, skrev Advokatbladet at 1570 personer hadde signert oppropet. Fredag 9. april og onsdag 14. april ble dette tallet oppdatert.

Powered by Labrador CMS