ÅRSTALEN 2019:

- Uskyldspresumsjonen er ikke en spådom om mistenktes skyld eller uskyld. I det daglige er den snarere en arbeidsmetode som innebærer maktkontroll, og gir balanse til forholdet mellom staten og den anklagede, sa Jens Johan Hjort.
- Uskyldspresumsjonen er ikke en spådom om mistenktes skyld eller uskyld. I det daglige er den snarere en arbeidsmetode som innebærer maktkontroll, og gir balanse til forholdet mellom staten og den anklagede, sa Jens Johan Hjort.

Advokatforeningen mener uskylds-presumsjonen er under betydelig press

Regjeringen må sørge for mindre isolasjon i varetekt. En domfellelse bør ikke baseres på troverdighetsvurderinger alene. Reglene for varetekt må sikre mindre unødvendig bruk av fengsel. Dette er noen av Advokatforeningens ti forslag for å styrke uskyldspresumsjonen.

Publisert   Sist oppdatert

Torsdag kveld inviterte Advokatforeningen til en av sine største årlige begivenheter, nemlig årstalen.

Foran en fullsatt sal på Grand hotell i Oslo rettet Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort fokus mot uskyldspresumsjonen - eller «selve armeringen i det systemet som skal hindre at uskyldige blir dømt», slik han beskrev den.

Se hva Stortingets justiskomiteleder, Lene Vågslid, justisminister Jøran Kallmyr, tidligere leder av Advokatforeningen, Berit Reiss-Andersen, riksadvokat Jørn Sigurd Maurud, og Wiersholms managing partner Morten Goller mener om årstalen.

- Uskyldspresumsjonen bringer legitimitet til et system som et opplyst folk kan tro på. Målet er en rettferdig prosess. Fordi staten er så mektig, utstyres borgerne med visse privilegier i møtet med den. Slik skapes et system som inngir tillit til at det onde straffen skal være, forvaltes på en betryggende måte i den enkelte straffesak, og at myndighetene aldri kan falle for fristelsen til å bruke straff mot brysomme varslere, kritikere eller opposisjonelle, sa Hjort innledningsvis foran rundt 160 tilhørere i rococo-salen på Grand hotell i Oslo.

- Vi har derfor politisk bestemt at det skal være en skandale hver gang noen blir uskyldig dømt. Og det er også politisk bestemt at det på den annen side er til å tåle at noen unnslipper straffansvar, sa Hjort.

Han trakk frem det han mente er to tydelige trusler mot uskyldspresumsjonen i Norge: Effektiviseringspresset i strafferettspleien på den ene siden og økonomi på den andre.

Også mediene fikk kritikk under Advokatforeningens årstale. - Jeg mener at media kan bli bedre i omtalen av frifinnende dommer. Mistankene og anklagene fyller avissidene og TV-skjermene i dagevis – mens frifinnelsen forbigås i mer beskjedne former, sa han.
Også mediene fikk kritikk under Advokatforeningens årstale. - Jeg mener at media kan bli bedre i omtalen av frifinnende dommer. Mistankene og anklagene fyller avissidene og TV-skjermene i dagevis – mens frifinnelsen forbigås i mer beskjedne former, sa han.

Dette foreslår Advokatforeningen

For å styrke uskyldspresumsjonens stilling, anbefalte Hjort en rekke konkrete tiltak.

  • Reglene om varetekt må utformes slik at de er egnet til å styre daglig praksis i retning av mindre unødvendig fengsling.
  • Vi bør få et ensrettet system for erstatning tross frifinnelse, slik at man ikke kan idømmes erstatning hvis man blir frifunnet for straff.
  • Regjeringen bør sørge for at isolasjon under varetekt reduseres til et minimum.
  • Det bør gis et tydelig signal i den nye straffeprosessloven om at taushet aldri kan tale i noens disfavør.
  • Erstatning for uberettiget straffeforfølgning bør ikke settes ned fordi man ikke har forklart seg.
  • Selvinkrimineringsvernet for foretak bør bestå.
  • Arbeidet med å forbedre politiets avhørsmetoder må fortsette.
  • En domfellelse bør ikke baseres på troverdighetsvurderinger alene.
  • Det må utvises måtehold i bruken av administrative sanksjoner i stedet for straff.
  • Forslaget om sivilrettslig inndragning må legges i skuffen, der andre og langt bedre lovforslag er lagt.

Rettssikkerhet vs. rettsvern

Med henvisning til det rystende kriminalitetsbilde i Sverige, sa Hjort at dersom myndighetene ikke evner å skape trygghet, kan samfunnet slik vi kjenner det raskt endre seg.

- Dette kan gjøre det fristende, med gode intensjoner, å omgå uskyldspresumsjonen. Vi som borgere trenger også beskyttelse mot overgrep fra andre borgere – et rettsvern mot kriminelle handlinger. Det kreves oppklaring og domfellelser. Dette vernet er også til en viss grad rettsliggjort, blant annet gjennom EMK.

- Da tvinger et ubehagelig spørsmål seg frem: Hvor mange skyldige kan gå fri for hver uskyldig som blir dømt – uten at rettsvernet blir så svekket at rettsstaten derfor mister sin legitimitet?

Hvis reglene som skal hindre at uskyldige blir dømt oppleves som et smutthull for den skyldige, er det ikke til å komme unna at det oppstår en motsetning mellom mistenktes krav til rettssikkerhet og offerets krav på rettsvern, sa Hjort.

- Dette legger et legitimt press på uskyldspresumsjonen. De fleste av oss er tross alt lovlydige borgere, som fort kan komme til å tenke at det er viktigere med rettsvern enn rettssikkerhet. Men det er en feilslutning. Uskyldspresumsjonen har sin pris, men verdien er høyere, sa Hjort.

Taushet er OK

Det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden i straffesak, minte Hjort om.

- Det følger av dette at den mistenkte har rett til å forholde seg taus, og til ikke å inkriminere seg selv. Begrunnelsen er at man setter hensynet til menneskelig verdighet, autonomi og integritet så høyt. Vi anser det dessuten som umoralsk å pålegge mistenkte å medvirke til sin egen domfellelse.

Disse rettighetene er viktige for å skape en balanse mellom påtalemakt og den anklagede, understreket foreningslederen.

- Straffeprosessloven inneholder en regel om at dommeren kan gjøre deg oppmerksom på at dersom du nekter å forklare deg i retten, kan det tale imot deg. Og Riksadvokatens rundskriv om politiavhør legger opp til det samme. Dette er ikke akkurat en oppfordring til å benytte sin rett til å tie, det er snarere det motsatte som skjer. Det kan legge et utilbørlig press på den mistenkte for å forklare seg. I realiteten kan det som begynte som en rettssikkerhetsgaranti bli til et redskap for påtalemyndigheten.

Derfor mener Hjort at straffeprosessloven må være tydelig på at taushet ikke kan brukes imot noen.

Selvinkrimineringsvernet

Retten til ikke å forklare seg står også i et anstrengt forhold til reglene om erstatning for uberettiget straffeforfølgning. Erstatningen kan nemlig settes ned hvis siktede uten rimelig grunn har nektet å forklare seg, fortsatte Hjort.

- Straffeprosesslovutvalget har foreslått å videreføre muligheten til å avkorte erstatningen om man ikke har forklart seg, men på strengere vilkår. Jeg mener vi må gå lenger. Vi bør fjerne dette som rettslig grunnlag for å kunne avkorte erstatningen.

Hjort mener også at utvalgets forslag om å fjerne selvinkrimineringsvernet for foretak er en dårlig idé.

- For det første er det alltid enkeltpersoner som handler på vegne av et selskap. Selv om foretaksstraff rammer selskapsrepresentantene mindre hardt, dreier det seg mer om en gradsforskjell enn en prinsipiell forskjell, argumenterte han.

- Det vil også ofte være ansatte i selskapet som er siktet, og dermed vernet mot selvinkriminering i samme sak. En forklaringsplikt i egenskap av å være selskapsrepresentant kan i praksis uthule dette vernet for den som selv er siktet.

Tilståelsesdommer utbredt

Selvinkrimineringsvernet har også en sammenheng med hvordan politiavhør gjennomføres, mener Hjort, som samtidig pekte på at stadig flere straffesaker avgjøres med tilståelsesdommer - faktisk så mange som omtrent halvparten, ifølge NRK.

- Tilståelsen har jo den høyeste status blant bevisene. Tilståelsen er på en måte fasiten i straffesaken. Derfor ser vi også at i mange av de justismordene vi har bak oss, ligger en falsk tilståelse som har preget hele saken. Man har gått i det fagfolk kaller en bekreftelsesfelle.

Nettopp derfor er det viktig at politiet fortsetter å trene på holde et nysgjerrig fokus gjennom etterforskningen, også under avhøret. Ikke bare kan dette redusere muligheten for falske tilståelser og justismord, men det kan også bygge bedre saker som gjør det enklere å få de skyldige dømt, sa Hjort.

På samme tid er det også andre utfordringer. Retten til å forholde seg taus er altså utfordret over hele linja - både i avhør, i domstolene og mens man sitter i varetekt, fortsatte han.

- Når du får tilbud om strafferabatt for å tilstå, kan det være fristende å veie rabatten opp mot det du antar er risikoen for å bli dømt – uten hensyn til om du faktisk er skyldig. Husk også at du som regel må bestemme deg uten forsvarerbistand. Hvor rettssikkert er egentlig dette? Også tiden i varetekt kan bidra til falske tilståelser – ikke minst der denne utføres i isolasjon.

Kritiserte Høyesterett

Hjort gikk så over til å snakke om det strenge beviskravet, og om hvordan det blir særlig vanskelig når det ikke foreligger andre bevis i saken enn tiltaltes og fornærmedes forklaringer. Som eksempel trakk han frem en høyesterettsavgjørelse fra 2011, hvor landets øverste domstol sier at domstolen i slike tilfeller må gjøre en troverdighetsvurdering.

- Man skal altså kunne dømme noen på grunnlag av egen subjektive troverdighetsvurdering, helt uten andre bevis. Vitnepsykologisk er dette tvilsomt. Jeg mener at rettssetningen Høyesterett har oppstilt har en anstrengt side mot uskyldspresumsjonen. En ny vurdering hadde vært på sin plass.

Hjort trakk også frem Justisdepartementets arbeid med en lov om sivilrettslige inndragninger, som skal gjøre det mulig å inndra «formuesgoder når det er sannsynlig at godene er vunnet ved lovbrudd i en sivil prosess.» Det vil bety en svekkelse av beviskravet, mener han.

- Norsk strafferett har allerede regler som gjør det obligatorisk å inndra verdier som er ervervet ved kriminalitet. Og vi har regler om utvidet inndragning – som for å si det enkelt går ut på at hvis man er straffedømt for alvorlig kriminalitet som kan gi stort utbytte, og man ikke kan godtgjøre hvor ens verdier kommer fra, så kan alt man eier inndras.

Hjort hevder at et nytt lovverk på dette område vil være en «fallitterklæring».

Utfordrende varetekt

- Varetektsfengsling reiser flere spørsmål knyttet til uskyldspresumsjonens krav til hvordan man skal behandles. Omtrent en fjerdedel av alle innsatte i norske fengsler sitter i varetekt. De er fengslet uten en fellende dom for skyld mot seg. Og i noen tilfeller sitter de der for gjentakelsesfare, altså for kriminalitet som ikke er begått.

Til tross for EMDs presumsjon om løslatelse, som sier at den siktede skal løslates om dommeren er i tvil, frykter Hjort at det ikke alltid er slik i det daglige rettslivet.

- Politiet mener de har en god sak på gang, og dommeren får bare en snarvisitt inn i sakskomplekset. Det skal gå fort. Dommeren vil kunne tenke at en løslatelse kan ødelegge for etterforskningen.

Utfordringen blir å lage klare regler med den hensikt å sørge for at varetektsbruken ikke blir større en nødvendig.

- Dommerne må huske på at uskyldspresumsjonen ber dem ha som utgangspunkt at påtalemyndigheten tar feil. Kanskje må domstolene trenes i å stille flere kritiske spørsmål til politiet i rettsmøtet. Tillit til myndighetene og mangel på kritisk tenkning synes å være blant de ting som førte til NAV-skandalen. Dette gjelder oss alle.

Vil ha et ensrettet system for erstatning tross frifinnelse

Den siden av uskyldspresumsjonen som krever at man skal behandles som uskyldig til rettskraftig fellende dom foreligger, innebærer også at dersom man blir frifunnet, kan man selvfølgelig heller ikke behandles som skyldig. Da skal man kunne legge straffesaken bak seg, fastslo Hjort.

- Dette utfordres av at man i Norge kan idømmes erstatningsansvar selv om man frikjennes i strafferettslig forstand. Spørsmålet er hva som er alternativet.

- Straffeprosesslovutvalget har foreslått et ensrettet system. Altså at dersom man frifinnes i strafferettslig forstand, kan man heller ikke bli idømt erstatningsansvar. Og at man kan supplere en slik ordning med en statlig garantiordning. For eksempel ved at staten garanterer for det sivile kravet til fornærmede i og med at tiltale tas ut.

Man kan stille spørsmål ved om dette er riktig ressursbruk, sa Hjort. Selv mener han ja.

- Til tross for at dette vil koste penger, bør hensynet til et rent resultat i straffesaken veie tyngst.

138 jurister på NAV-sakene

Jurister er involvert i alle feilaktige domfellelser, sa foreningslederen.

- Ta NAV-skandalen – det er foreløpig minst 46 saker. Forutsatt at det var en forsvarer i alle sakene, har minst tre jurister sett på hver sak; en politijurist, en forsvarer og en dommer. Til sammen har altså minst 138 jurister sett på sakene i førsteinstans. Dette gir grunn til selvransakelse.

Ved at uskyldspresumsjonen moderer staten og får den til å kontrollere sine anklager, vil etterfølgelse av uskyldspresumsjonen gi oss grunnlag for vår tillit til staten, mener Hjort.

- Så hvorfor lar vi den bare gjelde der våre myndigheter mener den er menneskerettslig og konstitusjonelt forpliktende? La heller uskyldspresumsjonen gjelde for flere og ikke færre inngrep fra myndighetene. La uskyldspresumsjonens rettsregler utspille seg og ikke avgrenses. Invester heller i den tilliten rettsvesenet og våre myndigheter behøver. Det vil være god rettsstatspolitikk.

Straff og sanksjoner

Hjort tok også opp alle de administrative reaksjonene som ilegges i stedet for straff. Mer enn femti norske lover har nå inntatt hjemler der forvaltningen kan ilegge overtredelsesgebyrer.

- Når det gjelder spørsmålene om bevisbyrde og beviskrav for administrative sanksjoner, har Justisdepartementet uttalt at disse må finne sin avklaring i praksis, og at hvor strengt beviskravet er, må vurderes konkret for hvert enkelt rettsområde og hver enkelt sanksjon. Utviklingen medfører at domstolens evne til å ivareta borgernes rettssikkerhet reduseres. Det samme gjør domstolens evne til å korrigere forvaltningen, sa Hjort.

Les hele Advokatforeningens årstale på Advokatforeningens nettsider her.