Når domstolene underbygger sin juridiske argumentasjon med høyesterettspraksis, henviser nesten alle dommere til avgjørelsene ved å oppgi referanse til Norsk Retstidende. Er dette nødvendig, og er det greit?
Fredrik Ljone er redaktør for Rettspraksis.no.Foto: Privat
De fleste jurister har et nært forhold til Norsk Retstidende (Rt), som var en privat juridisk publikasjon utgitt av Advokatforeningen 1836-2015. Rt-bøkene inneholder et bredt utvalg rettsavgjørelser fra Høyesterett, og selv om digitale løsninger for lengst har tatt over, henviser domstoler, jurister og andre fortsatt til tidligere høyesterettsavgjørelser ved å bruke Rt-referansen (f.eks. Rt-1991-973).
Annonse
Fra 2016 overtok Lovdata rettighetene til Norsk Retstidende fra Advokatforeningen. Samtidig ble trykkingen av Norsk Retstidende avsluttet, som også innebar slutten på Rt som referanse til høyesterettsavgjørelser. Dermed er det bare Høyesteretts egen HR-sakskode som gjelder ved henvisning fra og med 2016 (f.eks. HR-2019-1725-A).
Kan henvise til sakskoder
Er det nødvendig for domstolene å henvise til Rt-referansene?
Høyesterett begynte å gi sine avgjørelser HR-sakskoder fra 1987, og fra samme tidspunkt er det mulig for domstolene å henvise til HR-sakskoder i stedet for til en privat publikasjon (Rt).
Ble lansert 17.mai 2018, og publiserte opprinnelig 40.000 avgjørelser fra Høyesterett.
Lovdata gikk til sak mot nettstedet. Saken ble endelig avgjort i Høyesterett i september 2019.
Rettspraksis.no fikk støtte og partshjelp fra Norsk journalistlag og Norsk redaktørforeningen.
Domstolen avgjorde at Rettspraksis.no ikke hadde lov til å hente avgjørelser fra Lovdatas onlinedatabaser, eller kopiere fra en DVD utgitt av Lovdata i 2005.
I slutten av november bestemte Stortingets justiskomité å etablere en gratistjeneste for rettsavgjørelser. Domstoladministrasjonen (DA) har satt ned en prosjektgruppe for å utarbeide nærmere detaljer. Rettspraksis har fått plass i gruppen.
Justiskomiteens leder, Peter Frølich (H) uttalte at inspirasjonen til det nye nettstedet var hentet fra Rettspraksis.no.
– De kjørte en idealistisk sak og prøvde å få til dette selv. De tapte til slutt i Høyesterett, men vant mitt og veldig mange andres hjerter. Det var åpenbart prinsipielt riktig, sa Frølich til Aftenposten.
Siden 2008 har Høyesterett publisert det vesentlige av sine avgjørelser for offentligheten på domstol.no. Der navngis den enkelte avgjørelse med HR-sakskode, uten den relaterte Rt-referansen. Derimot henviser avgjørelsenes innhold til Rt-referanser, men da uten HR-sakskoden.
Denne schizofrene praksisen gjør at man ikke kan bruke Rt-referansene til å finne de relaterte avgjørelsene på domstol.no. Det svekker både innsikten i gjeldende rett og nytteverdien.
Vil dø ut
Som følge av at Norsk Retstidende i bokform ble nedlagt i 2015 og nå bare eksisterer som en digital betalingstjeneste uten nye Rt-referanser, vil Rt-referanser uansett dø ut med tiden, ettersom ny rettspraksis erstatter gammel. Begynner domstolene å henvise til HR-sakskoden fra og med 1987, kommer det til å ta kortere tid før vi kan slippe å forholde oss til den private Rt-referansen.
Når Lovdata sitter på rettighetene til Norsk Retstidende, driver en digital betalingstjeneste med samme navn, og dessuten hevder å være en privat virksomhet som konkurrerer på like vilkår med andre private virksomheter, blir det feil av domstolene å henvise til Rt-referansen etter 1986.
Satt på spissen kan andre aktører enn Lovdata lage sine egne referanser. Hvordan skal domstolene forholde seg til det?
Satt på spissen
Se for deg at Gyldendal Rettsdata begynner å gi høyesterettsavgjørelser egne referanser, f.eks. GR-1991-973. For å likebehandle Lovdata og Gyldendal Rettsdata vil domstolene måtte henvise til både Rt-1991-973 og GR-1991-973.
Dette er satt på spissen, men illustrerer likevel det problematiske i at domstolene henviser til private publikasjoner, uten at det er nødvendig.
Er det et problem at domstolene og andre ikke kan bruke Lovdata/Rettsdata til å finne alle HR-sakskoder?
Ikke et argument
Det at Lovdata var sen med å implementere HR-sakskoder og derfor i stor grad mangler dette fra 1987 til rundt 2000, kan ikke være et argument mot å henvise til HR-sakskodene. At den andre aktøren, Gyldendal Rettsdata, før 2008 måtte få sine rettsavgjørelser fra monopolisten Lovdata og dermed heller ikke har oppdaterte HR-sakskoder, får også stå for deres regning. Uansett har Lovdata rundt 50 millioner på bok, og har råd til å bruke noen uker til å oppdatere sine mangelfulle databaser.
Landets dommere, Domstoladministrasjonen og Norges Høyesterett oppfordres herved til å oppdatere sin henvisningspraksis.
