Mener det rettes for lite kritikk mot maktorganene i rettssystemet

Mot tampen av oktober 2021 slapp Katrine Holter, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen, den aller første episoden av podkasten Rett og Slett.

Den handlet om fetteren til Birgitte Tengs og erstatning etter frifinnelsen. I studio hadde hun både journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr og lagdommer i Borgarting lagmannsrett, Frode Elgesem.

– Det hele startet veldig spontant. Jeg fikk en fiks idé, og så avtalte jeg intervju med Jahr og Elgesem. Når avtalene først var i boks, var det for sent å snu, forteller hun til Advokatbladet.

– Jeg hadde en personlig motivasjon om å få mer trening i det muntlige. Som jurist jobber man ofte veldig skriftlig. Men jeg hadde en faglig- og rettspolitisk motivasjon også, fortsetter Holter.

– Jeg har erfaring både fra akademia og fra advokatbransjen, og jeg har merket meg en viss avstand mellom teori og praksis på en del felter i rettssystemet. Jeg har fått en erkjennelse av at man sitter i en utopisk verden på fakultetene, og at vi skriver for en virkelighet som egentlig ikke eksisterer.

Et kritisk skråblikk på rettssystemet

I innledningen til hver episode, forklarer Holter at podkasten handler om det som er rett og det som er slett ved den norske rettsstaten. Siden debuten med Elgesem og Jahr, har det kommet 48 episoder til.

– Vi har et rettssystem som er satt under et enormt effektivitetspress. Jeg mener samtidig at det har vært underfinansiert over tid. Med podkasten ønsker jeg å belyse utfordringer, men også det fungerer bra, ved rettssystemet i dag.

Målgruppen til Holter er ikke begrenset til jurister, men hun sikter seg inn mot ørene til et «samfunnsengasjert publikum», som hun selv beskriver det.

– Jeg vil gjerne ha med meg juristene, men podkasten er ikke bare for dem.

Av pressen dekkes rettssystemet i seg selv lite. De store mediehusene følger ofte store straffesaker tett, og rapporterer fra tinghusene. Noen lager også lange, undersøkende rigg knyttet til enkeltsaker, men Holter mener systemet består av så mye mer enn dette.

– Det overordnede blikket synes jeg er nokså fraværende i den brede pressen. Samtidig er ikke det justispolitiske engasjementet kjempehøyt blant de folkevalgte. Det å ha et mer løpende systemkritisk blikk på de involverte maktorganene, har jeg savnet. Podkastprosjektet handler også litt om å bidra til det, sier hun.

– Jeg synes det ligger til jussakademikernes rolle å prøve å ha dette skråblikket på systemet. Vi står litt på utsiden og kan se det fra en viss avstand.

Medievaner i endring

Rett og Slett befinner seg i det som etter hvert har blitt til en jungel av juridiske podkaster, enten produsert av fakultetene, jurister eller advokater.

Siden 2020 har Norstat, Bauer Media, NRK og Schibsted samarbeidet om å lage «Den store podrapporten». Rapporten skal gi en oversikt over lytteomfang og vaner, forretningsmodeller og reklameeffekt, i tillegg til fremtidig vekst for podkast som medium.

Rapporten for 2022 viser blant annet at den primære lytteren til podkast er mellom 20 og 39 år, at byboere lytter mest, og at podkasten foretrekkes som selskap mens man enten sysler hjemme, går tur eller er under transport. Den viser også at like mange lyttet på podkast i 2022 som i 2021.

Under pandemien, endret medievanene seg, fordi man tilbragte mer tid hjemme. Det er noe av grunnen til at podkast har hatt såpass sterk fremvekst, ifølge medieforsker ved Høyskolen Kristiania, Jens Barland.

I tillegg henger det sammen med økt bruk av digitale medier generelt, mener han.

– Digital publisering handler om å få oppmerksomhet og tilgang til folks tid, og i en travel hverdag er podkasten et perfekt medium – fordi man kan høre på podkast mens man gjør andre ting. Det er også relativt billig å lage podkast. Enda en faktor som har påvirket podkastveksten, er at etter hvert som stadig flere produserer podkaster, ønsker andre å gjøre det samme for å henge med på trenden, forklarer Barland til Juridika.

Ifølge forskeren er det også en generell trend at det blir stadig flere fag- og bransjepodkaster.

– Å snakke om «juss» kan bli utilsiktet ekskluderende

Det er nettopp det rettspolitiske skråblikket som skiller Rett og Slett litt ut fra de øvrige jusspoddene, mener Katrine Holter.

– Jeg vil bidra til å åpne debattene slik at flere kan ta del i dem, fordi jeg tror rettssystemet oppleves som litt lukket og utilgjengelig for mange. Det er også en av grunnene til at jeg prøver å unngå å bruke ordet i episodene. Jeg snakker heller om rett og galt, og om rettssystem og rettsstat. Jeg tror mange føler at rettsstaten er allemannseie, mens juss er for jurister. Å snakke om juss kan bli utilsiktet ekskluderende.

Holter forteller at hun før hver episode, forbereder gjestene på å snakke uteknisk og forståelig.

– Det betyr blant annet at vi ikke snakker om «EMK», men «menneskerettighetskonvensjonen». Vi unngår forkortelser, og forklarer alle fagtermer. Jeg mener det er mye å vinne på det.

Podkasten har til nå blitt lastet ned 270.000 ganger, med et snitt på 5500 nedlastinger per episode. Førsteamanuensisen tror selv at den nå er blant de største jusspoddene i Norge.

I den nyeste episoden, hvor temaet er hva som definerer skyld og drapsforsett, er Holter selv er gjest og Bjørn Olav Jahr har inntatt rollen som programleder. I den avsluttende spalten, hvor gjestene skal fortelle hva de mener er rett og slett med det norske rettssystemet, fyrer Holter av det hun kaller en kraftsalve mot domstolene.

– Jeg synes det er slett at rettsvitenskapelig forskning i så liten grad når frem til sluttbrukerne, altså til domstolene. Jeg har hørt at domstolene ikke lenger har økonomi til å kjøpe inn juridisk teori. Det er synd at rettsvitenskap som forskningsgren ikke har fått samme kunnskapsstatus i domstolene og i Høyesterett, som andre vitenskaper presumptivt har hos sine respektive sluttbrukere, sier hun i episoden.

Avhenger av gode gjester

Utenom i episode 49, er Katrine Holter både programleder, regissør og produsent av Rett og Slett, men hun hevder at hun aldri hadde klart å lage podkast uten å samarbeide med Karnov juridiske forlag, eller uten tilrettelegging fra arbeidsgiver. Holter har ingen ambisjon om at den skal bli en aktualitetspod - selv om forsøker å ta opp aktuelle emner.

– Jeg tenker ikke på dette som et journalistisk nyhetsorientert prosjekt, men heller som et fagformidlingsprosjekt med et islett av rettspolitikk, sier hun, og legger til at flere medlemmer av justiskomiteen er en del av hennes lytterskare.

LES OGSÅ:

Få oversikt over flere aktuelle podkaster for advokater og jurister!

– Jeg planlegger gjerne episoder litt langt frem i tid. Hver av dem tar utgangspunkt i en idé eller en problemstilling knyttet til et tema, som jeg mener man bør snakke i dybden om, og som jeg kanskje selv synes er litt vanskelig eller utilgjengelig.

Ifølge programlederen skal ikke podkasten være konfliktorientert og den avhenger ikke av at motstemmer må settes opp mot hverandre.

– Jeg er ikke opptatt av at gjestene nødvendigvis må være uenige om noe. Jeg synes det tidvis kan skape en falsk balanse i diskusjonene. Det som er mer spennende synes jeg, er om gjestene kan belyse et tema fra ulike perspektiver. At podkasten eksempelvis kan være en møteplass for akademikere og praktikere. Jeg tror det er mer nyttig enn å dyrke et høyt konfliktnivå. Målet er at vi sammen skal bli klokere på et tema, ikke at noen skal vinne en debatt.

Holter vil at hver episode skal dreie seg om en større tematikk enn kun enkeltsaker eller hendelser. Den skal heller ikke være portretterende. Samtidig erkjenner hun at det er noen ting hun gjerne skulle gjort annerledes når hun lytter tilbake på episoder som allerede er på lufta.

– Det er noen episoder hvor jeg i etterkant skulle ønske at jeg hadde turt å gå litt lenger, og hvor jeg endte med å være litt for politisk korrekt. Jeg angrer normalt bare på det jeg ikke sa.

– Hva er oppskriften på en god episode?

– Gjestene. Gode gjester, svarer Holter.