– For oss er dette seminaret starten på et prosjekt, vi håper på mange innspill, sa Jon Wessel-Aas. Til v. debattleder Aslak Bonde, til h. Halvor E. Sigurdsen og Peter Frølich.
– For oss er dette seminaret starten på et prosjekt, vi håper på mange innspill, sa Jon Wessel-Aas. Til v. debattleder Aslak Bonde, til h. Halvor E. Sigurdsen og Peter Frølich.

- Naivt å tro at rettsstaten er vedlikeholdsfri

Samfunnet trenger en rettsstatpolitikk, mener Advokatforeningen, som nylig inviterte til debatt og work shop om hvordan en slik politikk bør utformes.

Publisert

I den såkalte Rule of law-indeksen, som måler rettssikkerheten i ulike land, lå Norge i 2019 på annenplass, bare slått av Danmark.

«En effektiv rettsstat reduserer korrupsjon, bekjemper fattigdom og sykdommer, og beskytter mennesker mot store og små urettferdigheter. Den er grunnlaget for et samfunn preget av rettferdighet, muligheter og fred – noe som ligger til grunn for utvikling, ansvarlig regjering og respekt for grunnleggende rettigheter. Tradisjonelt har rettsstaten blitt sett på som en sfære for advokater og dommere. Men daglige spørsmål om sikkerhet, rettigheter, rettferdighet og styring påvirker oss alle; alle er interessenter i rettsstaten.»

Slik beskriver World Justice Project, som står bak Rule of law-indeksen, viktigheten av en god rettsstat.

På seminaret i desember innledet Jon Wessel-Aas fra Advokatforeningens hovedstyre.

– Myndigheter i enkelte land i Europa motarbeider rettsstaten med overraskende intensitet og metoder. Selv om Norge ligger relativt godt an, er det naivt å tenke at dette er gitt, eller en permanent, vedlikeholdsfri tilstand, sa Jon Wessel-Aas.

Politikk i vid forstand

Den eneste måten vi kan beskytte og styrke rettsstaten på, er gjennom politikk i vid forstand, understreket han.

– Vårt poeng er at dette området dreier seg om mer enn bare lovgivning. Historien viser oss hva som kan skje når rettsstaten svikter alvorlig, og borgernes rettigheter synker til null, mens de autoritære øker sin makt. Advokatforeningen mener at vi behøver en rettsstatpolitikk. Derfor samler vi dere her i dag for å komme et skritt videre i arbeidet, sa Wessel-Aas.

Et panel bestående av stortingspolitikerne Peter Frølich (H) og Maria Aasen-Svensrud (Ap) fra Justiskomiteen, advokat Halvor E. Sigurdsen, fagleder for næringspolitisk avdeling i NHO og Wessel-Aas fra Advokatforeningen, drøftet behovet for å meisle ut en egen rettsstatpolitikk.

En rekke enkeltsaker

– Dere sier at det er behov for en ny og stor rettsstatpolitikk, og alle kan nikke, for det høres klokt og viktig ut, men i det øyeblikket man utfordrer folk til å være konkret, så ender man opp med enkeltsaker, sa Peter Frølich.

Avviklingen av juryordningen, advokaters salærsats, ankesiling, uskyldspresumsjonen, bistandsadvokatenes rolle, domstolens struktur og påtalemyndighetens uavhengighet: Alt dette er enkeltsaker som inngår i begrepet, mente Frølich.

– Det er interessant at Advokatforeningen ønsker at vi skal heve blikket over budsjettene og enkeltsakene. Jeg heier på debatten, og vil gjerne diskutere temaet, sa Maria Aasen-Svendsrud.

Forsamlingen delte seg i grupper for å drøfte rettstatsbegrepet.

– I vår gruppe ble vi enige om at ett av de mest interessante spørsmålene er at vi i Norge har en slags kulturell idé om at staten er god, og at staten har rett. Vi har i for liten grad mekanismer for å balansere borgernes makt opp mot statens makt, sa Baard Amundsen, kommunikasjonssjef i Advokatforeningen.