Justisminister Monica Mæland har ikke lagt noen ekstra kroner i potten til advokatenes salær.

Null økning i salærsatsen!

Advokatforeningen krevde 1560 kroner i salærsats for 2022, og overtid i helger. Den avtroppende regjeringen foreslår ingen endring i satsen for neste år. - Svært nedslående, sier Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas.

Publisert Sist oppdatert

Salærsatsen blir uendret på 1085 kroner. Gapet mellom Advokatforeningens krav og det regjeringen foreslår, er på 475 kroner. Det blir heller ingen reversering av kuttet i reisesalæret.

De siste årene har salærsatsen økt med mellom 0 og 2,58 prosent.

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas er skuffet over forslaget til salærsats for 2022.

- Ikke en rettsstat verdig

- For rettssamfunnet vårt er det svært nedslående at regjeringen ikke foreslår å øke rettshjelpsatsen overhodet. Dette er ikke bærekraftig, og det er ikke en rettsstat verdig. Vi har dokumentert for regjeringen at en bærekraftig rettshjelpsats i 2022 vil være på mellom 1500 og 1600 kroner. Det tilsvarer hva offentlige myndigheter prissetter sine egne advokater til i saker der enkeltborgere møter allerede mektige offentlige etater som motpart, sier Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas til Advokatbladet.

- Hvordan kan regjeringen mene at det er rettferdig rettergang at det offentlige - i tillegg til det i utgangspunktet skjeve maktforholdet i myndighetenes favør - skal få 50 prosent mer til juridisk bistand enn hva som tilbys den enkeltborgeren som skal få prøvd sine rettigheter? Jeg håper og regner med at det nye Stortinget følger opp tidligere løfter om å rette opp i denne uholdbare situasjonen, sier Wessel-Aaas.

- Ikke bærekraftig

Advokatforeningen ba om en økning på minst 46 kroner pr. time, altså til minst 1131 kroner.

En slik økning vil utelukkende være for å bevare dagens nivå og unngå at rettsikkerheten forverres ytterligere, påpeker foreningen i et brev til Justisdepartementet.

«Økningen må altså være klart høyere enn dette dersom man skal begynne på en tiltrengt tilnærming til bærekraftig nivå», skriver foreningen.

Tabellen under viser økningen i salærsatsen de ti siste årene:

Salærsatsøkning fra 2013 til 2022

År Sats Økning i kr økning i %
2013945*
2014965202,12
201597050,52
2016995252,58
20171020252,51
2018102000
20191040201,96
20201060201,92
20211085252,36
2022108500

Flere fremstillinger i helgene

Regjeringens foreslåtte endringer i straffeprosessloven innebærer at fremstillingsfristen kortes ned til 48 timer.

«Tiltaket krev auka løyving til domstolane fordi enkelte fengslingar vil skje i helger og på heilagdagar», heter det i budsjettet.

Advokatforeningen ba i sine krav om førti prosent overtidsbetaling for avhør og rettsmøter etter normal arbeidstid, men så langt Advokatbladet har klart å bringe på det rene, er det bare domstolene som får en økt bevilling som følge av økt helgearbeid, ikke private advokater.

Domstolene vil derimot får 2,8 millioner kroner ekstra som følge av kortere fremstillingsfrist.

Endringene i straffeprosessloven er tenkt innført i midten av 2022.

Forsvarere får tillegg for tilsvarsskriving

De største og mest omfattende straffesakene – som utgjør om lag fem prosent av saksmengden – står for omtrent halvparten av alle straffesaksutgiftene, ifølge budsjettet.

Aktiv saksstyring i de store sakene er særlig viktig, mener regjeringen, og peker på at advokatenes tilsvar er av betydning for at dommeren skal ha tilstrekkelig grunnlag for saksstyringen.

Regjeringen foreslår derfor at forsvarere i stykkpris-saker skal få et tillegg for merarbeidet som tilsvarsskrivningen utgjør. For andre saker gjelder prinsippet om kompensasjon etter medgått tid.

Inntektsgrensen økes - 0,9 prosent flere vil få rettshjelp

For første gang siden 2009, økes inntektsgrensen for fri rettshjelp. Grensen har ligget på 246.000 kroner i tolv år. I perioden har prisstigningen vært på hele 30,7 prosent, ifølge SSB.

Regjeringen foreslår å heve inntektsgrensene for fri rettshjelp i behovsprøvde saker med ti prosent.

«Dette vil gi flere lavinntektsfamilier tilgang til fri rettshjelp», heter det i statsbudsjettet.

Inntektsgrensa for enslige økes til 270.600 kroner, og den blir 405.900 kroner for ektefeller og andre som lever sammen og har felles økonomi.

Delen av befolkningen som vil ha krav på behovsprøvd rettshjelp vil øke fra om lag 8,6 prosent til om lag 9,5 prosent, ifølge budsjettdokumentet.

Hele budsjettet finner du her!

Kravene fra Advokatforeningen

For nærmere ett år siden leverte Advokatforeningen sine økonomiske krav til Justis- og beredskapsdepartementet:

• Foreningen ba om at salærsatsen, eller rettshjelpsatsen som Advokatforeningen kaller den, måtte økes med vesentlig mer enn 46 kroner, slik at man i det minste nærmet seg det bærekraftige nivået på 1560 kroner.

• Halveringen av reisefraværsgodtgjørelsen måtte reverseres.

• Innslagspunktet for medgått tid i stykkprisordningen burde endres til 25 prosent.

• Rettshjelpssatsen måtte få et tillegg på 40 prosent i tilfeller der statlige organer planlegger avhør og rettsmøter etter normal arbeidstid.

• Det må foretas en helhetlig gjennomgang av stykkprisforskriften og de enkelte stykkprisene.

I dag kom forslaget til statsbudsjett for 2022 fra den avtroppende regjeringen. Budsjettet skal nå debatteres i Stortinget, før det blir endelig vedtatt i midten av desember.

Ifølge Finansavisen er tiden før budsjettet skal vedtas for knapp til at den påtroppende Støre-regjeringen vil rekke å gjøre betydelige endringer. Den nye regjeringen vil komme med en tilleggsproposisjon med endringer. Varslede endringer er blant annet reduksjoner i billettprisene på ferger, og en forlengelse av korona-tiltak til næringslivet.

Da Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013, arvet den budsjettet til Stoltenberg-regjeringen, og kunne først sette sitt preg på budsjettet det påfølgende året.

Men Høyre- og Frp-regjeringen fikk noen endringer på plass med en gang: Den fjernet arveavgiften, og senket skatten på alminnelig inntekt, skriver Finansavisen.

Powered by Labrador CMS